Vi etterlyser nærmere vurderinger av konsekvenser i Norge av EØS-relevante regler, både når de er under utarbeidelse i EU og etter vedtak i EU.
Utredningsinstruksen er foreslått endret på flere punkter når det gjelder gjennomføring av EØS-regelverk. Nei til EU leverte 3. januar denne høringsuttalelsen:
Forslag til endring i utredningsinstruksen – høringsuttalelse fra Nei til EU
Vi viser til Finansdepartementets høring angående forslag til endring i utredningsinstruksen, med referanse 21/4634.
Det oppstilles en del målsetninger for departementenes EØS-arbeid. Nei til EU støtter det som er kalt mål 1: «God gjennomslagskraft for norske interesser i EU og EØS i saker som har vesentlig betydning for Norge». Imidlertid mener vi det i for liten grad blir informert om hva slags påvirkningsarbeid Norge har gjort overfor EU i tidlig fase og hvordan man har arbeidet for å ivareta norske interesser i eventuelle EØS-tilpasninger. Videre vil vi fremheve det som er kalt mål 4: «God demokratisk medvirkning». Nei til EU mener det trengs flere tiltak for å nå dette målet. Det er blant annet behov for mer offentlig informasjon og debatt om konsekvenser av aktuelt EØS-regelverk, involvering av berørte grupper og grundigere høringsprosesser.
Nei til EU etterlyser særlig nærmere vurderinger av konsekvenser i Norge av EØS-relevante regler, både når de er under utarbeidelse i EU og etter vedtak i EU. Det er et særlig behov for å identifisere samfunnsmessige konsekvenser, og vi vil her vise til utredningsinstruksens kapittel 2. Det er ingen holdbar situasjon at konsekvenser for det norske samfunnet kommer mindre tydelig frem i EØS-saker enn i utredning av rent nasjonale forslag. Konsekvensutredningen må styrkes slik at samfunnsmessige virkninger kommer tydeligere frem både i EØS-notater og høringer.
Handlingsrom, unntak eller veto
I den rapporten som ligger til grunn for høringen systematiseres arbeidet med EØS-saker i fem faser (side 184):
1) Utredningsfasen – før Kommisjonen fremmer forslag til regelverk
2) Behandlingsfasen – behandling av regelverksforslag i Rådet og Parlamentet
3) Innlemmelsesfasen – innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen
4) Gjennomføringsfasen – gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett
5) Oppfølgingsfasen – oppfølging av gjennomført EØS-regelverk
Vi anser at rapporten særlig vektlegger første og fjerde fase: den tidlige forberedelsesfasen i EUs lovgivningsprosess og dernest gjennomføringen av regelverket i Norge. Nei til EU vil understreke viktigheten av den tredje fasen, som bør være noe langt mer enn kun «innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen». I denne fasen må det kritisk vurderes om regelverket er EØS-relevant, regelverkets mulige handlingsrom må identifiseres nærmere, om det er behov for unntak og det må vurderes hvorvidt det i det hele tatt er ønskelig å ta regelverket inn i EØS-avtalen (bruk av vetoretten). Her ser Nei til EU behov for en større grad av innsyn i departementenes vurderinger om regelverket er «akseptabelt» og åpenhet om eventuelle uenigheter mellom departementene. Disse vurderingene bør være begrunnet og offentlige. Likeledes ville en større grad av åpenhet og gjennomsiktighet i arbeidet i EFTA- og EØS-komiteen legge grunnlaget for en bredere behandling av EØS-regelverket og mer demokratisk medvirkning.
I utkastet til endringer i utredningsinstruksen heter det under punkt 5.4 (Innlemmelse av regelverk): «Det bør tilstrebes at EØS-regelverk kommer til anvendelse så nært opptil tidspunktet for anvendelse av EU-regelverket som mulig. Dette forutsetter at innlemmelse av EØS-relevant EU-regelverk i EØS-avtalen skjer så snart som mulig etter at regelverket er vedtatt i EU.» Videre står det: «Et grunnleggende formål med EØS-avtalen er rettslikhet mellom EØS/EFTA-statene og EUs medlemsstater – såkalt homogenitet. Det er likevel behov for å tilpasse EU-regelverk til en EØS-kontekst.»
Nei til EU mener det styrende må være at et regelverk er tilstrekkelig utredet. Det er viktigere å være trygg på at samfunnsmessige konsekvenser i Norge er identifisert og vurdert før et regelverk tas inn i EØS-avtalen, enn å forholde seg slavisk til EUs tidsfrister. Dette er særlig viktig ettersom det ikke finnes noen enkel angrerett i EØS-avtalen. Det er en omstendelig prosess å skulle avbøte utilsiktede virkninger i etterkant ved å forhandle om unntak eller å ta et regelverk ut av EØS-avtalen.
Når homogenitetshensynet omtales i slike sentrale vendinger, burde man også omtale de like grunnleggende hensyn som følger av to-pilar-systemet i EØS-avtalen der EFTA-siden har en suveren rett til ikke å innlemme nytt regelverk. Dette er hensyn som taler for en grundig nasjonal behandling uten det hastverket som de ovenfor siterte setningene foreskriver.
Høring er nødvendig
Rapporten anbefaler at det «bør være fleksible løsninger for hvordan høringer eller konsultasjoner kan gjennomføres» (kapittel 6: Involvering og høring). Selv om lovgivning som gjennomfører EØS-regelverk (og Schengen) i utgangspunktet skal sendes på høring, åpnes det for ganske vide unntak.
Under punkt 3.3.6 (Når kan høring unnlates, og av hvem?) i utkastet til endringer i utredningsinstruksen heter det blant annet: «Det vil normalt være «åpenbart unødvendig» å sende forslag til gjennomføringslovgivning på høring når en rettsakt skal inkorporeres ved henvisning og ikke nødvendiggjør eller åpner for nasjonale tilpasninger, og det er klart at rettsakten ikke medfører behov for å gjøre endringer i tilstøtende lovgivning utover rent tekniske tilpasninger.»
Nei til EU mener hovedregelen om at det skal være høring må skjerpes. Alt regelverk med samfunnsmessige virkninger i Norge og berørte interesser må ut på høring. Dette må gjelde uavhengig av om EØS-regelverket er en forordning, som skal inkorporeres ved henvisning, eller et direktiv.
Offentlighetens innsyn
Vi merker oss at rapporten omtaler et nytt digitalt støttesystem for EØS-arbeidet i departementene og underliggende etater (kapittel 5), kalt «EØS 2.0». Nei til EU vil understreke at EØS-notatene er kilde til informasjon også for aktører utenfor forvaltningen, og det er ønskelig at en slik digital styrking er noe som også offentligheten får innsyn i.
Under punkt 5.6 (Gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett) i utkastet til endringer i utredningsinstruksen heter det blant annet: «EØS-rettsakten skal foreligge i en kvalitetssikret norsk oversettelse så tidlig som mulig og senest når lov- eller forskriftsreglene som gjennomfører rettsakten, kunngjøres.» Nei til EU er enig i at det gjør regelverket mer tilgjengelig at det tidlig foreligger i en god norsk oversettelse.
Videre støtter Nei til EUs rapportens ambisjon om bedre synliggjøring av forholdet mellom EØS-rett og nasjonalt regelverk, ved mer tydelig å markere om norske lov- eller forskriftsbestemmelser gjennomfører EØS-rett (kapittel 7.5).
Stort bilde i toppen: Utsnitt av forsiden til "Departementenes EØS-arbeid. Rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe – juni 2021".
