Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.
Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid.
Vi er midt i en verdensomspennende pandemi på grunn av et koronavirus. Opphavet er høyst sannsynlig et «wet-market» i byen Wuhan i Kina der varene som selges hovedsakelig er dyr og planter fanget og høstet i naturen rundt byen. Det er et stort marked for slike varer i Kina siden eksotiske dyr og produkter er høyt verdsatt både i tradisjonell medisin og som matvare. En rekke dyr kommer på denne måten i absolutt nærkontakt med mennesker, og dersom de huser smittestoff, kan de overføres til oss. Denne gangen er det trolig et virus fra flaggermus som via skjelldyr, pangoliner, har hoppet over artsbarrieren og til mennesker.
Er dette nytt eller uventa? Nei, WHO og en rekke epidemiologer har i årevis advart mot at slikt kan skje. Ja, det har skjedd flere ganger før. Alle kjenner til SARS-epidemien, Ebola og hiv-virus, som alle har kommet fra dyrearter i jungelen og gitt epidemier. Ingen av disse har gitt pandemier, til tross for at de trolig hadde potensiale for det. Menneskeheten har hittil vært heldig. Helt til koronaviruset slo til i desember 2019.
Når smittestoff endrer seg
Nye virus kommer ofte fra dyr i gammel urskog som kan huse et stort spekter med infeksjoner utvikla over tid. Mennesker kommer så i kontakt med slike dyr. Vi rynker nok på nesa når det er tale om å spise kjøtt fra flaggermus, men i områder der større dyr er mangelvare (tropisk regnskog) er små pattedyr en viktig proteinkilde. Det er for eksempel aper, rotter og slanger som nytes røkt, tørka eller kokt, ofte kalt «bush-meat». Få er klar over det, men det er et stort illegalt marked også i Europa for slike lekkerbiskener. Immigrantmiljøer i land som Frankrike og Storbritannia importerer store mengder kjøtt fra slike dyr hvert år. Med fare for å bringe med seg farlige smittestoff.
Etter artshopping kan smittestoff også endre seg. Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår i Kina. På grunn av en tett kontakt mellom enorme antall mennesker, gris og fjørfe, gir det kinesiske økosystemet muligheter for rekombinasjon av gener fra disse artene og opptreden av helt nye virus som ingen er beskyttet mot. Dette er best kjent for influensavirus.
Infeksjoner spres raskere
Dette er et perspektiv som har røtter tilbake til tidlig på 1990-tallet da den amerikanske epidemiologen Joshua Lederberg foreslo betegnelsen «emerging infections» på alle de nye infeksjonssjukdommene med opprinnelse i dyr.
Fokus på temaet førte til etablering av tidsskriftet Emerging Infectious Diseases. I tidsskriftets første utgave oppsummerer Stephen S. Morse temaet i en artikkel der han blant annet peker på følgende faktorer som årsaker til den økende betydning av slike infeksjoner:
- Økologiske endringer som fører til at mange mennesker kommer i kontakt med dyreliv i tropiske skoger.
- Demografiske endringer som gir større lokal spredning av infeksjoner.
- Økt reising og handel som gjør at infeksjoner spres raskere.
- Nedbygging av folkehelsetiltak i mange land og mangelfulle sanitær- og vektorkontrolltiltak.
Morses tekst er fra 1995, men disse faktorene har bidratt til at vi i dag er i en langt verre situasjon enn den gang.
Jorda rundt på to dager
Det nye perspektivet ble plukket opp umiddelbart av miljøene på Veterinærhøgskolen og resulterte til slutt i boka Jorda rundt på to dager (1999) med undertegnede og blant andre økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng (forfatter av heftet Naturens nei fra 1994), som bidragsytere. Forfatterne hadde alle tatt del i striden om norsk tilslutning til EU, EØS og Veterinæravtalen (1998), og siden dette da var betente tema, ble responsen på boka nærmest total stillhet. Man overså at perspektivet i boka var globalt og i mindre grad gjaldt handel med mat og dyr innen EØS-området. Vi mistet en mulighet til en samfunnsdebatt som kunne ha satt kunnskapsnivået mye høyere enn vi nå møtte koronakrisen med.
Som en oppsummering på det som nå er situasjonen kan vi minne om journalist Aslak Bondes ord i Aftenposten 2. april 1996, som kan vise seg enda en gang å ha gyldighet:
«Om hundre år er det ikke sikkert at historikerne vil fremstille Berlin-murens fall som den største begivenheten på 1980-tallet. Kanskje vil de fokusere oppmerksomheten om Ronald Reagan og USA´s initiativ i GATT-forhandlingene for å få full frihandel med matvarer. Var det starten på en prosess der menneskene – i naiv tro på fremskrittet og vitenskapen – ødela sitt eget livsgrunnlag?»
Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid (Nei til EUs skriftserie nr. 2 2020).
Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Sigmund Kvaløy Setreng, fra "Naturens nei", ny utgave 2006. Gjengitt i Vett nr. 2 2020.
