Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.
Uklarheten om hva slags forhold brexittilhengerne ønsker å ha til EU, er noe norske motstandere av EØS bør lære av», skriver Steinar Juel i DN 29. januar under overskriften «Norsk brexit-drøm kan bli mareritt».
Juel var selv med på å fremforhandle EØS-avtalen. Likevel ser han tilsynelatende ikke forskjellen på å melde seg ut av EU og å si opp EØS-avtalen.
Når Storbritannia forlater EU har de fra før ingen handelsavtale. Når Norge går ut av EØS har vi en handelsavtale med EU med tollfrihet for industrivarer, i tillegg til den frihandelen WTO fastsetter. Handelsavtalen med EU, som fortsatt gjelder, gir ikke bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendret toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvoter på torsk.
EU har inngått omfattende frihandelsavtaler med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge har varer som EU trenger og er i liten grad en konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal få en slik avtale.
Dersom Juel er bekymret for markedsadgangen til Storbritannia, burde han være ivrig talsmann for britisk EFTA-medlemskap – eller i det minste en frihandelsavtale mellom EFTA og Storbritannia. Det ville gi tollfrihet for både industrivarer og fisk.
Den som lukker øynene er mer disponert for mareritt enn den som har et våkent blikk for muligheter.
Innlegget har stått på trykk i Dagens Næringsliv (bak betalingsmur).
