Landbruk er ikke industri

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg sendte følgende høringsuttalelse til Miljødirektoratet 1. september: 

Uttalelse fra Nei til EU angående forslag til revidert industriutslippsdirektiv

Vi viser til høring 2020/9451 angående EU-kommisjonens forslag til revidert industriutslippsdirektiv (COM/2022/156 final/3).

Nei til EU noterer at forslaget har som mål å skjerpe regelverket blant annet når det gjelder forurensning, sirkulærøkonomi, energieffektivitet, klimanøytralitet og redusert bruk av farlige kjemikalier.

Norge har gode forutsetninger for å være et foregangsland i klima- og miljøpolitikk, og Nei til EU mener det er positivt at EU vil styrke flere miljøkrav i direktivet.

EU-kommisjonen foreslår samtidig at direktivets virkeområde for landbruk skal utvides betydelig. Nåværende direktiv, er inntatt i EØS-avtalen, omfatter de aller største gårdsbrukene med intensiv produksjon av svin eller fjørfe: Gårder med mer enn 40 000 plasser til fjørfe, 2 000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg), eller 750 plasser til purker. Bare noen få norske bruk er i dag omfattet av direktivet.

Endringsforslaget vil gjøre at flere norske bruk blir omfattet av industriutslippsdirektivet. Storfeproduksjon blir tatt inn, og terskelen for fjørfe og svin senkes betydelig – fra 40 000 til 21 400 plasser for fjørfe og fra 2000 til 500 plasser for svin. Storfebesetninger på over 150 melkekyr blir omfattet.

Nei til EU vil minne om at landbruket skal være utenfor EØS-avtalen, og dette var en av de sentrale forutsetningene da avtalen ble inngått. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet, basert på norske ressurser. Samtidig har vi sett en utvikling der EØS-avtalen griper inn i norsk landbruk på stadig flere måter, i strid med forutsetningene.

Vi vil også påpeke at det er misvisende å bruke betegnelsen «industri» på landbruket i Norge, slik det blir gjort i EU-direktivets system. Det er generelt vesentlige forskjeller mellom landbruket i Norge og den storskala produksjonen vi ser i mange EU-land. Slik sett er direktivet ikke tilpasset den norske situasjonen.

Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Det må kreves unntak for landbruket dersom revidert industriutslippsdirektiv vedtas i EU slik det er foreslått og skal tas inn i EØS-avtalen. I stedet bør norske myndigheter videreutvikle miljøregelverk og utslippskrav for landbruket nasjonalt, ut fra norske forhold og med et høyt ambisjonsnivå.

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?