Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.
Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg sendte følgende høringsuttalelse til Miljødirektoratet 1. september:
Uttalelse fra Nei til EU angående forslag til revidert industriutslippsdirektiv
Vi viser til høring 2020/9451 angående EU-kommisjonens forslag til revidert industriutslippsdirektiv (COM/2022/156 final/3).
Nei til EU noterer at forslaget har som mål å skjerpe regelverket blant annet når det gjelder forurensning, sirkulærøkonomi, energieffektivitet, klimanøytralitet og redusert bruk av farlige kjemikalier.
Norge har gode forutsetninger for å være et foregangsland i klima- og miljøpolitikk, og Nei til EU mener det er positivt at EU vil styrke flere miljøkrav i direktivet.
EU-kommisjonen foreslår samtidig at direktivets virkeområde for landbruk skal utvides betydelig. Nåværende direktiv, er inntatt i EØS-avtalen, omfatter de aller største gårdsbrukene med intensiv produksjon av svin eller fjørfe: Gårder med mer enn 40 000 plasser til fjørfe, 2 000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg), eller 750 plasser til purker. Bare noen få norske bruk er i dag omfattet av direktivet.
Endringsforslaget vil gjøre at flere norske bruk blir omfattet av industriutslippsdirektivet. Storfeproduksjon blir tatt inn, og terskelen for fjørfe og svin senkes betydelig – fra 40 000 til 21 400 plasser for fjørfe og fra 2000 til 500 plasser for svin. Storfebesetninger på over 150 melkekyr blir omfattet.
Nei til EU vil minne om at landbruket skal være utenfor EØS-avtalen, og dette var en av de sentrale forutsetningene da avtalen ble inngått. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet, basert på norske ressurser. Samtidig har vi sett en utvikling der EØS-avtalen griper inn i norsk landbruk på stadig flere måter, i strid med forutsetningene.
Vi vil også påpeke at det er misvisende å bruke betegnelsen «industri» på landbruket i Norge, slik det blir gjort i EU-direktivets system. Det er generelt vesentlige forskjeller mellom landbruket i Norge og den storskala produksjonen vi ser i mange EU-land. Slik sett er direktivet ikke tilpasset den norske situasjonen.
Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Det må kreves unntak for landbruket dersom revidert industriutslippsdirektiv vedtas i EU slik det er foreslått og skal tas inn i EØS-avtalen. I stedet bør norske myndigheter videreutvikle miljøregelverk og utslippskrav for landbruket nasjonalt, ut fra norske forhold og med et høyt ambisjonsnivå.
