Viktige EØS-vedtak. Felleforbundets 160 000 medlemmer vil følge nøye med på hvordan forbundsledelsen følger opp de viktige vedtaka fra høstens landsmøte.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Det overlegent største LO-forbundet i privat sektor har tradisjonelt vært en støttespiller for EØS-avtalen. Forrige landsmøte i 2015 mente – med tre stemmers overvekt – at avtalen er «avgjørende for norsk næringslivs konkurranseevne.»

I oktober 2019 var landsmøtetonen en annen. Nå vil forbundet ha en offentlig utredning av EØS-avtalen for å se på alternativer. Det alternative forslaget som lå på dirigentbordet var krav om utmelding av EØS.

I tida som har gått mellom de to landsmøtene har, forbundets medlemmer fra transportsektoren fått Holship-dommen og kabotasjekjøring i fleisen, mens Tariffnemnda har kvestet reise-, kost- og losjibestemmelsene i den allmenngjorte Industrioverenskomsten. Alt som en direkte følge av EØS-avtalens forrang over annet lov- og avtaleverk.

Umulig å rydde opp i EØS

Fellesforbundet vedtok derfor å jobbe for at bemanningsbransjen i sin nåværende form avvikles, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave. Men er det mulig å avvikle bemanningsbyråbransjen uten å konfrontere EØS-avtalen?
Det tror ikke Ståle Knoff Johansen, landsmøtedelegat og leder i verkstedklubben ved Kværner Verdal.

– Nei, jeg tror ikke det er mulig å kvitte seg med bemanningsbransjen i sin nåværende form uten å gå ut av EØS-avtalen, sier han.

Heller ikke Boye Ullmann tror det blir enkelt. Han er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet og leder av faglig utvalg i Nei til EU.

– Støre snakker om totalrengjøring i norsk arbeidsliv. Hvordan skal han klare dette med EØS med fri flyt og regler som sikrer dette? De rødgrønne hadde regjeringsmakta i åtte år. I denne perioden tok albansk mafia over malerbransjen i Oslo Akershus. Det var kriminelle som pusset opp Eidsvoldbygningen, slottet og byggeprosjektet hos Skatteetaten. Det blir mye å ta tak i.

Ullmann og Johansen er derfor overbeviste om at bransjen vil gå til ESA hvis det blir innført omfattende forbud, om så bare rundt Oslofjorden.

Kompromiss før omkamp

Vedtaket om utredning ble lansert som et kompromissforslag som kunne samle fløyene i EØS-spørsmålet. I realiteten var det en innrømmelse av at det finnes alternativer til en EØS-avtale som daglig undergraver forbundets kamp mot sosial dumping.

Likevel har forbundsledelsen i etterkant vist til at tidligere vedtak om EØS fortsatt gjelder fordi de ikke formelt er opphevet! Gjenvalgt forbundsleder Jørn Eggum uttalte at utredningsvedtaket måtte forstås som et ja til EØS, til tross for at fire av ti delegater stemte for å si opp EØS-avtalen i tillegg til å kreve utredning av handelsalternativer. Den uttalelsen har Eggum seinere gått tilbake på.

– Vi er glade for at Eggum har beklaget utspillet i VG, sier Boye Ullmann.

Et hardt presset Ap

Hvordan forbundsledelsen har tenkt å få Arbeiderpartiet til å støtte utredningskravet, er et åpent spørsmål. Da Jonas Gahr Støre talte til de 518 landsmøtedelegatene dagen før votering, var budskapet hans ikke til å ta feil av.

– Vårt [Arbeiderpartiets] program og vårt landsmøte vil ikke gå inn for å utrede noe vi er for, og som vi trenger på en rekke politikkområder, sa Ap-lederen, ifølge VG 15. oktober.

I debatten møtte Støre voldsom motbør. Ståle Johansen tviler likevel på at det er nok til å gjøre Arbeiderpartiet mindre EØS-lojale i tida som kommer.

– For Arbeiderpartiet virker det som om målet helliger middelet, mener han.

– Partiet vil nok prøve å gjøre seg mer spiselig for fagbevegelsen generelt og Fellesforbundet spesielt. Men det virker som om ledelsen har en langsiktig agenda om at Norge skal bli fullverdig medlem av unionen.

– Mye blir likevel styrt av de politiske begivenheter, understreker Ullmann.

– Vi ante lite om hvilken bevegelse som ble utløst da ACER-saken dukket opp sommeren 2017. Ap føler presset. Det viser seg nå i North Connect-saken og ved at partiet for første gang anbefaler et veto mot EUs fjerde jernbanepakke. Ville de ha gjort det om de satt i regjering?

Etter et benkeforslag vedtok landsmøtet til Fellesforbundet også å kreve at Stortinget omgjør ACER-vedtaket fra våren 2018, et vedtak som limer Norge tett på EUs energiunion. Vedtaket har satt Ap under ytterligere press.

Kabelfloke og ACER-vedtak

NVE har nylig avgitt sin vurdering av det ikke-statlige kabelprosjektet mellom Norge og Skottland, North Connect. Olje- og energidepartementet (OED) har sørget for at det denne gangen er departementet, og ikke NVE, som avgjør hvorvidt konsesjon skal gis.

Utfallet er uvisst. Både Fremskrittspartiets parlamentariske leder og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik gikk før jul høyt på banen for å si et (midlertidig) nei.

– Her er det bevegelse selv i Frp og Ap, som sier at de vil stanse eller utsette. North Connect står på EU-lista over prioriterte kraftkabler. Om Norge avviser konsesjon, blir det spennende å se om det vil skape problemer i forhold til energipakkene fra EU, sier Ullmann.

Utredninger tar tid. EØS-motstanderne frykter imidlertid ikke at utredningsvedtaket vil legge den faglige EØS-debatten død mens man venter på resultatet.

– Jeg tror EØS-debatten vil gå sin gang uavhengig av en utredning, sier Ståle Johansen.

– Ja-siden velger neppe en strategi med å avvente en utredning, de ønsker nok ikke at nei-siden skal ha fritt spillerom på denne arenaen.

– Det er lite eller ingenting som tyder på at EØS-debatten blir lagt død.

Landsmøtet fattet en rekke vedtak. Her er noen av de viktigste

  • Landsmøtet vil ha en offentlig utredning av EØS-avtalen.
  • Fellesforbundet vil jobbe for at bemanningsbransjen i sin nåværende form avvikles, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave.
  • Stortingets ACER-vedtak må omgjøres.
  • Dersom ESA presser Norge til å legge vannkraft ut på anbud i henhold til Tjenestedirektivet, skal det få betydning for Fellesforbundets syn på EØS.

Stort bilde i toppen: Viktige EØS-vedtak. Felleforbundets 160 000 medlemmer vil følge nøye med på hvordan forbundsledelsen følger opp de viktige vedtaka fra høstens landsmøte. (Rose Maiken Flatmo)

reLATERT

Se alle arrangementer

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.