EUs energibyrå ACER har hovedkontor i Ljubljana i Slovenia. (Foto: ACER.)

Mer myndighet til ACER

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

EUs energipakke 4 er et omfattende regelverk som består av fire forordninger og fire direktiver. De siste delene av den nye energipakken ble vedtatt av EUs ministerråd i mai i fjor (ved offisiell publisering datert 5. juni 2019). Regelverket har trådt i kraft i EU. Som utgangspunkt skal Energipakke 4 også tas inn i EØS-avtalen, hvis ikke Norge (eller Island) sier nei. Energipakke 4 består av:

  • Den reviderte ACER-forordningen (2019/942)
  • Den revidert elektrisitetsforordning (2019/943)
  • Det reviderte elmarkedsdirektivet (2019/944)
  • Forordning om beredskap i elektrisitetssektoren (2019/941)
  • Forordning om styringssystem for energiunionen (2018/1999)
  • Det reviderte bygningsenergidirektivet (2018/844)
  • Det reviderte fornybardirektivet (2018/2001)
  • Det reviderte energieffektiviseringsdirektivet (2018/2002)
     

Nye oppgaver for EUs energibyrå

La oss se nærmere på innholdet i den nye ACER-forordningen. ACER ble etablert gjennom EUs energipakke 3, med hovedsete i Ljubljana i Slovenia. EUs energibyrå skal sørge for gjennomføring av energiunionens mål: fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked. Ut fra denne logikken er det ikke overraskende at ACER får økt myndighet på flere områder.

Allerede i den reviderte ACER-forordningens fortale fastslås det at ACER har fått «nye viktige oppgaver» angående grensekryssende infrastruktur både for strøm og gass (punkt 2). Det står også at «ACERs rolle når det gjelder overvåking og bidrag til implementering av nettverkskoder og retningslinjer har økt» og at denne overvåkingen er en «nøkkelfunksjon» for ACER (punkt 19).  Videre at det ville være nyttig å strømlinjeforme beslutningsprosessen for vilkår og metodikk som utvikles knyttet til nettverkskoder og retningslinjer, ved å sende dette direkte til ACER for avgjørelse (punkt 20). Det uttrykkes bekymring over at «enkelte medlemsland eller regioner er isolert eller ikke tilstrekkelig påkoblet» det europeiske nettet, og man nevner spesielt øystater og land i utkanten av unionen (punkt 6).

Plikter å gi ACER informasjon

ACER kan vedta pålegg om å få utlevert informasjon i mange sammenhenger. Reguleringsmyndighetene (RME), Nettverkene for systemoperatører (ENTSO) for strøm og gass, de regionale koordineringssentrene, EUs enhet for distribusjonssystemoperatørene, transmisjonssystemoperatørene (som Statnett), og de godkjente kraftbørsene skal gi ACER den informasjon som byrået trenger for å utøve sine oppgaver. Energibyrået har dessuten egen hjemmel for å kreve informasjon både fra de regionale koordineringssentrene (reviderte ACER-forordning artikkel 7(2), punkt b) og fra godkjente kraftbørser (artikkel 8, punkt c).

ACER avgjør ved uenighet

ACER skal ikke bare overvåke energiflyten, men kan endre og godkjenne metodene som gjennomfører nettverkskoder og retningslinjer. Dette er de detaljerte reglene for drift og tilkobling på overføringsnettet, og som styrer energiflyten. Når reguleringsmyndighetene i en region inngår avtale om nettverkskoder og retningslinjer skal dette meldes til ACER (artikkel 5.3). Der en inngått avtale har merkbar virkning for det indre energimarkedet eller forsyningssikkerheten utenfor regionen, kan ACER kreve å få forelagt avtalen til godkjenning. Hvis reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet om en avtale, har ACER myndighet til å skjære igjennom og treffe vedtak (artikkel 5.4).

En sentral myndighet for ACER er å gjøre vedtak i saker som gjelder grensekryssende handel eller grensekryssende energisystem og involverer reguleringsmyndighetene i minst to land (artikkel 6.10). Reguleringsmyndighetene har seks måneder på seg til å bli enige. Hvis ikke kan ACER treffe vedtak. Reguleringsmyndighetene kan imidlertid i fellesskap be om at fristen forlenges med inntil seks måneder. Før disse tidsfristene kan reguleringsmyndighetene i en felles henvendelse be ACER avgjøre saken.

ACER kan også overta og treffe vedtak i saker der reguleringsmyndighetene ikke følger opp uttalelser fra ACER til nettverket for el-systemoperatører (ENTSO-e), EUs enhet for distribusjonssystemoperatørene (EU DSO) eller de regionale koordineringssentrene (artikkel 4.7). Når ACER kommer med en grunngitt uttalelse om at det kan foreligge regelbrudd, skal reguleringsmyndighetene med enstemmighet fastslå om det er brudd på reglene og bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. Hvis reguleringsmyndighetene unnlater å gjøre dette innen fire måneder, skal saken forelegges ACER for vedtak. Denne fristen kan ikke forlenges.

Regioninndeling og forsyningssikkerhet

ACER avgjør det geografiske området for de regionale koordineringssentrene (revidert ACER-forordning artikkel 7.2, som henviser til den reviderte elektrisitetsforordningen). Nettverket for el-systemoperatører (ENTSO-e) utarbeider forslag til regioninndelingen. Gjennom de regionale koordineringssentrene blir kontroll- og oppfølgingssystemet i EUs energiunion mer operativt og direkte, med ACER på toppen.

ACER har en avgjørende rolle i vurderinger av energisikkerhet og risikoforberedelser. Byrået godkjenner og kan endre metodikk og beregninger som gjelder vurderinger av energitilgangen i EU (European resource adequacy assessment). Det samme gjelder tekniske spesifikasjoner for å delta i grensekryssende prosjekter for økt energikapasitet (artikkel 9.1 med henvisning til den reviderte elektrisitetsforordningen). ACER skal også godkjenne og kan endre metodikken for å påvise mulige strømforsyningskriser på et regionalt nivå, samt for vurderinger av tilstrekkelig strømforsyning på kort sikt og etter sesong (artikkel 9.3 med henvisning til forordningen om beredskap i elektrisitetssektoren).

Gjennomføre EUs nettutviklingsplan

Revidert ACER-forordning artikkel 11 gir EUs energibyrå en sentral rolle i utviklingen av ny transeuropeisk infrastruktur for elektrisitet og gass, og ACER kan også treffe bindende vedtak. ACER skal sammen med de to nettverkene for systemoperatører (ENTSO) overvåke fremdriften for prosjekter som skal skape ny overføringskapasitet. ACER skal også påse gjennomføringen av EUs planer for nettutvikling. Det er både en tiårig nettutviklingsplan (TYNDOP) og en plan for prioriterte prosjekter (Projects of Common Interest, PCI). Hvis ACER mener gjennomføringen av EU-planene er mangelfull eller går for tregt i et land, skal ACER komme med henstillinger til systemoperatørene og reguleringsmyndighetene for å få prosjekter på sporet i tråd med EUs prioriteringer (artikkel 11 (b)). Problemstillinger knyttet til mellomlandsforbindelser er nærmere omtalt i kapitlene på side 10 og 18.

Situasjoner der ACER kan bestemme

Den reviderte ACER-forordningens artikkel 2d ramser opp en rekke situasjoner der energibyrået kan treffe vedtak:

«issue individual decisions on the provision of information in accordance with Article 3(2), point (b) of Article 7(2) and point (c) of Article 8; on approving the methodologies, terms and conditions in accordance with Article 4(4), Article 5(2), (3) and (4); on bidding zones reviews as referred to in Article 5(7); on technical issues as referred to in Article 6(1); on arbitration between regulators in accordance with Article 6(10); related to regional coordination centres as referred to in point (a) of Article 7(2); on approving and amending methodologies and calculations and technical specifications as referred to in Article 9(1); on approving and amending methodologies as referred to in Article 9(3); on exemptions as referred to in Article 10; on infrastructure as referred to in point (d) of Article 11; and on matters related to wholesale market integrity and transparency pursuant to Article 12.»

Tilsyn med energihandel

ACER skal føre et særlig tilsyn med engrosmarkedet for energi (revidert ACER-forordning artikkel 12). Byrået skal overvåke markedet og komme med anbefalinger til EU-kommisjonen. ACER skal også samordne etterforskning der byrået mener EU-regler er brutt. ACER kan kreve informasjon utlevert og kan, med enkelte unntak, pålegge reguleringsmyndighetene i landene å iverksette etterforskning (artikkel 12 (c), jf. artikkel 16(4) i direktiv 1227/2011 om integritet og innsyn i engrosmarkedet for energi).

I tillegg skal ACER sammen med EU-kommisjonen, medlemslandene og reguleringsmyndighetene føre tilsyn med både engrosmarkedet og salg til sluttbruker av strøm og naturgass (artikkel 15). ACER skal særlig følge med på prisene for strøm og naturgass til forbrukere, mulige barrierer for handel over landegrensene, regulatoriske hindringer for nye markedsaktører og statlig påvirkning av energiprisene. Det ligger i kortene at dette ytterligere vil begrense det nasjonale handlingsrommet for offentlig styring av energimarkedet og bruk av energiressurser i en statlig industripolitikk.

Lokale ACER-kontor

ACER har et styre med representanter fra landenes reguleringsmyndigheter (Board of Regulators, artikkel 22) og et administrativt styre med ni utnevnte medlemmer (artikkel 18). I begge styrene gjøres vedtak med kvalifisert flertall (to tredjedeler), som i den tidligere ACER-forordningen (energipakke 3). Norge har ikke har stemmerett i EUs energibyrå, og det kan nok også utelukkes at Norge vil få det hvis Energipakke 4 innlemmes i EØS-avtalen.

ACERs direktør får utvidede fullmakter i den reviderte ACER-forordningen (artikkel 24). For å utføre ACERs oppgaver på en «god og effektiv» måte kan direktøren avgjøre om det skal utplasseres én eller flere tjenestemenn i et EU/EØS-land (artikkel 24.1(k)). Før ACER etablerer et slikt lokalt kontor skal direktøren hente inn synspunkter fra det berørte landet, men det er ikke nødvendig med samtykke fra landet. Det er bare EU-kommisjonen og ACERs administrative styre som trenger å gi sin godkjenning til at det opprettes lokale ACER-kontor.

For eksempel hvis et lands reguleringsmyndighet RME ikke følger opp ACERs vedtak i tilstrekkelig grad. Dette gir ACER anledning til en enda tettere oppfølging av enkeltland, og strekker EUs forvaltningsapparat utover i energiunionen.

Artikkelen er hentet fra Nei til EUs skriftserie Vett nr. 3 2020 Skal EU styre strømmen?.

Følg Nei til EUs ACER-søksmål om Energipakke 3.

Stort bilde i toppen: EUs energibyrå ACER har hovedkontor i Ljubljana i Slovenia. (Foto: ACER.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.