Motstanden mot EU-formynderi og energiunion vokser i styrke og bredde. Folk vil ikke ha private kraftkabler og galopperende nettleie. Politikere, særlig i regjeringspartiene og i Arbeiderpartiet, får større og større problemer med sin eventyrfortelling om EUs energiunion som en klimapolitisk vennetjeneste uten betydning for norsk sjølråderett.
– Det var ikke for å få dyrere strøm at lokalsamfunn over hele landet sto i lag og bygde ut kraftverk. Det var for å ta naturen i bruk, for å skape arbeidsplasser og et bedre liv for Ola og Kari Nordmann.
Orda tilhører Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi, da han talte til mønstringa utenfor Stortinget tirsdag.
Mange hadde reist langt for å delta på seminaret om EUs energiunion og den påfølgende demonstrasjonen foran Stortinget. Mosjøen, Bremanger, Sunndal, Husnes og mange andre kraftavhengige industristeder var representert av folk både med og uten kjeledress.
Roar Eilertsen fra DeFacto kunnskapssenter presenterte den ferske rapporten «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?». Eilertsen tilbakeviste forsøkene fra regjeringen på å berolige med at det er norsk regelverk som skal gjelde. Han minnet om at «norsk regelverk» er underlagt EUs regelverk gjennom EØS-avtalen.
Derfor er også påstanden om at ACER-vedtak ikke har såkalt internrettslig virkning en kunstig konstruksjon, sa han.
– Helkommersiell kraftbransje
Vi har allerede mange utenlandskabler til alle land omkring oss, så det er ikke kapasitet det står på. Den planlagte Skottlandskabelen North Connect er en rein eksportkabel som alle er enige om vil presse prisen på norsk strøm oppover.
Det er da også hensikten. – Energibransjen er blitt helkommersielle, mente forfatter og tidligere spesialrådgiver Hogne Hongset. Han viste i sin innledning til at i og med Energiloven ble fokus dreid vekk fra utbygging til inntjening. Før 1990 dreide det seg om å skaffe strøm til industri og husholdninger, etter 1990 har det dreid seg om å tjene mest mulig.
Hongset minnet om at tidligere olje- og energiminister Tord Lien i 2016 sa at han var «lei av lav strømpris». – Hva hadde reaksjonen vært om helseministeren hadde sagt han var lei av lav pris på Paracet?
– Tenk om helseministeren hadde sagt han var lei av lav pris på Paracet?
Noen hevder at strømmen vil rimeligere hvis Norge innlemmes i energiunionen. Hvis kraftselskapene tror at krafta blir billigere og gir mindre fortjeneste, hvorfor i all verden investerer de da?
Direktør Per Sanderud i NVE har også sagt at de store pengene ligger i å få strømprisen opp. Derfor er det ønske om enda flere kabler, enda eksportkapasiteten er mer enn tilstrekkelig allerede i dag.
Hongset hadde lite til overs for den seiglivede forestillinga om «europabatteriet» Norge. Om det kanskje hadde noe for seg tidligere, så er situasjonen en helt annen i dag. EU utvikler fornybar energi i høyt tempo, og i dét bildet blir norsk vannkraft en mygg. Norge som «grønt batteri» er spill for galleriet og ikke svar på klimautfordringene, mente han.
Seminardeltakerne fikk tilslutning fra flere på vei til Eidsvolls plass. I snøværet utenfor Stortinget var budskapet klart: Stortinget må si nei til EUs energiunion!
– Nasjonal kontroll må vi ha!
Det mest EØS-vennlige forbundet i LO-familien setter foten kraftig ned for norsk underordning for EUs energibyrå. Frode Alfheim, leder i Industri Energi – LOs fjerde største forbund – gjorde det tindrende klart at private aktører ikke bygger kabler til Skottland på vegne av samfunnet. – Det handler om én ting: det er å få ut mest mulig profitt basert på høyere kraftpriser. Og det er industriarbeidsplassene våre og verdiene som skapes der, som settes på spill.
«IE er for EØS, men vi skal ha nasjonal kontroll over krafta»
Industri Energi er tilhengere av EØS-avtalen, understrekte Alfheim. – Men, tilføyde han, – når det gjelder ACER er det ingenting av det som ligger på bordet i dag som tilsier at vi kan være trygge på å beholde den nasjonale kontrollen over kraftressursene. Og nasjonal kontroll over vannkrafta vår, det må vi ha, slo han fast.
– Derfor sier vi nei til myndighetsoverføring til Acer som øker kraftprisen og ødelegger for industrien vår.
Det betyr nødvendigvis at Stortinget må si nei til de to EU-forordningene om ACER og grensekryssende el-handel som vil legge norsk energipolitikk i tvangstrøye.
Industri Energi har lenge kjempet mot flere utenlandskabler, og har følt seg litt aleine. Ikke nå lenger. – Vi er veldig glade for at vi nå har en betydelig breiere allianse, sa forbundslederen.
Elektrikerne vil ikke la ACER bestemme
Også forbundet EL og IT, som blant annet organiserer kabelmontører, krever at norsk suverenitet over krafta blir sikret.
– ACER kan pålegge oss å bygge nye kabler og pålegge oss å ta utgiftene. Hvis vi ikke sjøl har kontroll på dette, mister vi det fortrinnet kraftproduksjonen har gitt og gir oss, sa Arvid Erga, leder El og IT Rogaland i sin appell.
Han viste til hva milliardene i olje- og gassinntekter har betydd for den norske velferden. Hvis ACER pålegger oss å bygge en gassrørledning, er det ACER som bestemmer prisen.
– Denne saken kan ikke avgjøres med simpelt flertall!
– Denne saken er det for lett å avgjøre med simpelt flertall. Dette må behandles etter Grunnloven § 115. Uansett finnes det bare ett svar: Norge må beholde nasjonal styring og kontroll. Vi gir oss aldri!
Også EL og IT-forbundet har innstilt på at Norge må si nei til EUs energimarkedspakke og ACER.
Kjærlighetserklæring til norsk industri
Barbro Auestad, tidligere prosessoperatør ved Europas største aluminiumsverk i Sunndal, mente at alle som er opptatt av klimautfordringene, burde være forelska i norsk industri som setter nye rekorder i reinhet.
Når vi kjører strømmen inn og ut av landet så taper effekten seg. – Det er motstand i strømledninger, dette er grunnleggende fysikk, påpekte hun og viste til at effekttapet i 2016 tilsvarte nesten hele produksjonen på Hydro Sunndal. Vi mista strøm ved å kjøre den fram og tilbake. Dermed er det god samfunnsøkonomi å bruke strømmen i Norge istedenfor å søle den bort gjennom transport, sa Auestad.
De eneste politikerne som stilte opp var Kirsti Bergstø fra SV og Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet. Begge var tydelige på at de skulle prøve å få resten av Stortinget til å ta til fornuft. Slagsvold Vedum minnet om at det norske folket i 1994 sa ja til å beholde nasjonal kontroll over våre ressurser.
Slagordene fra demonstrasjonen hadde tydelig budskap og adressat:
- Støtt vanlige forbrukere og industrien, nei til nye utenlandskabler!
- Stortinget må i denne saken forholde seg til Grunnloven § 115 som krever ¾ flertall!
Stort bilde i toppen: Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av. (Nei til EU | Eivind Formoe)
