Mye mer ACER

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Energipakke 3 utløste den heftigste EØS-debatten noensinne, og på Island er saken (igjen) utsatt til høsten. I september skal Oslo tingrett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. Samtidig bygger Brussel energiunionen videre. Før Energipakke 3 er innført i EØS-avtalen, har EU nå vedtatt Energipakke 4.

Den nye energipakken består av fire forordninger og fire direktiver, deriblant en omfattende revisjon av ACER-forordningen. Med tusen sider lovtekst er Energipakke 4 ikke opplagt strandlektyre, men den har kraftigere spenning enn kinosommerens oppfølgere.

Energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller overvåkingsorganet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Det gjelder spesielt utvikling og styring av forbindelser over landegrensene, men også innad i Norge. Hvis energipakkene tas inn i EØS-avtalen.

Premissene som ble lagt til grunn for fjorårets ACER-vedtak, holder ikke vann.

Et problem ved EØS-avtalen er at EU-tilpasningen skjer bit for bit, slik at man først ser summen av suverenitetsavståelsen i etterkant. Energipakke 4 viser tydeligere at de premissene regjeringspartiene sammen med Ap og MDG la til grunn for fjorårets ACER-vedtak, ikke holder vann. Norske myndigheter har ikke «full styring og kontroll over alle avgjørelser» som gjelder energitryggheten. Beslutninger om nye utenlandskabler er ikke «en suveren beslutning fattet av norske myndigheter». Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis «benyttes til å redusere nettariffene».

ACER har allerede i Energipakke 3 en sentral rolle i utviklingen av strømkabler og gassrør, og kan også treffe bindende vedtak. Sammen med Infrastrukturforordningen gir den reviderte ACER-forordningen EUs energibyrå en enda tettere oppfølging av nye utenlandsprosjekter. Med en gang et prosjekt har blitt «tilstrekkelig modent» skal eierne sende inn en anmodning om investering. Den skal inneholde forslag til kostnadsfordeling og sendes til reguleringsmyndighetene i alle berørte land. Hvis reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet innen seks måneder, går saken videre til ACER. EU-byrået skal treffe vedtak om kostnadsfordelingen og nettariffene.

Statnett skal hvert andre år sende inn en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt. RME, som er underlagt ACER og uavhengig av nasjonale myndigheter, skal påse at planen følger EUs nettutviklingsplan. Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på selskapet tiårsplan innen tre år, kan RME tvinge gjennom prosjektet.

Kontroll- og oppfølgingssystemet i EUs energiunion blir mer operativt og direkte, med ACER på toppen. Det opprettes regionale koordineringssentra for kraftoverføring, og det er ACER som fastsetter regioninndelingen etter forslag fra el-systemoperatørene (som Statnett). Kostnadene fordeles mellom nasjonale nettselskap og betales over nettleien. Koordineringssentrene skal sikre at EUs lover blir fulgt, spesielt på mellomlandsforbindelser.

ACERs direktør kan utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. Før EU-byrået etablerer et slikt lokalt kontor skal det hentes inn synspunkter fra det berørte landet, men ACER kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke samtykker. Dette gir ACER anledning til en svært tett oppfølging av enkeltland.

Som om dette ikke var nok, innstifter Energipakke 4 også en såkalt samsvarsoffiser* som skal følge og overvåke nasjonale systemoperatører som Statnett. Stillingen utnevnes av styret i Statnett, men godkjennes av RME. Samsvarsoffiseren deltar på møter om nettforbindelser i Statnetts administrasjon, og skal sende over investeringsplaner til RME og ACER, samtidig som de går til Statnetts styre.

I den reviderte ACER-forordningen sies det rett ut at ACER siden etableringen har fått «nye viktige oppgaver» både om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm og gass. Energibyrået kan for eksempel pålegge reguleringsmyndighetene i landene å iverksette etterforskning av engrosmarkedet når byrået mener EU-regler er brutt. ACER skal også følge med på strømprisen til forbrukerne, og slå ned på statlig innblanding i markedet. ACERs forlengede arm RME kan ilegge bøter til strømselskap i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER. Dette viser hvor inngripende suverenitetsavståelsen er ved tilknytning til EUs energiunion.

En ny ACER-debatt må se energipakkene i sammenheng.

Kommende EU-regelverk var et tema i debatten før Stortinget vedtok Energipakke 3. Aps landsstyre satte som «et ufravikelig krav» at utviklingen av EUs regelverk på energiområdet ikke måtte komme i strid med partiets forutsetninger om nasjonal råderett. Landsstyrevedtaket fastslo: «Dersom dette skulle inntreffe må det medføre at Norge umiddelbart reserverer seg fra og si nei til dette avtaleverket.»

Takket være Island er Energipakke 3 ennå ikke innført i EØS. Det gir muligheten for en ny ACER-debatt som ser energipakkene i sammenheng. 

Kronikk i Klassekampen 12. juli 2019 som i avisa fikk overskriften «Må vi følge strømmen?».

* Denne funksjonen er også omtalt i tredje elmarkedsdirektiv.

STORT BILDE: Morten Harper og Kathrine Kleveland fra Nei til EU i Stortingets høring om tredje energimarkedspakke 2. februar 2018. Foto: © Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

VETT nr. 3 2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

– Det er anstaltmakeri å avvise ACER-søksmålet

23. sep. 2019

Regjeringsadvokaten mener staten forsvarer demokratiet ved å ville avvise ACER-søksmålet. Nei til EUs advokater mener det tvert imot er udemokratisk å nekte Nei til EU å føre saken for retten.

ACER-søksmålet: – Stor betydning for norsk samfunnsliv

23. sep. 2019

Oslo tingrett behandler i dag statens påstand om å avvise ACER-søksmålet. – Norsk energipolitikk har vært avgjørende for oppbyggingen av velferden vår. For Nei til EU er dette en konkret grunn til å fremme saken, forklarte Kathrine Kleveland i retten.

ACER: Derfor saksøker Nei til EU staten

23. sep. 2019

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig.

Acer-saken i Oslo tingrett 23. september

20. sep. 2019

Acer-saken i Oslo tingrett 23. september kl 9.00. Rettsforhandlingene er i sal 383.

ACER lawsuit putting the rule of law in Norway to test

20. sep. 2019

The Norwegian State objects to let the court have its say on the ACER lawsuit put forward by No to the EU. This is not worthy of a country where the rule of law should prevail.

ACER-søksmålet og statsmakten

18. sep. 2019

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.