Mye mer ACER

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Energipakke 3 utløste den heftigste EØS-debatten noensinne, og på Island er saken (igjen) utsatt til høsten. I september skal Oslo tingrett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. Samtidig bygger Brussel energiunionen videre. Før Energipakke 3 er innført i EØS-avtalen, har EU nå vedtatt Energipakke 4.

Den nye energipakken består av fire forordninger og fire direktiver, deriblant en omfattende revisjon av ACER-forordningen. Med tusen sider lovtekst er Energipakke 4 ikke opplagt strandlektyre, men den har kraftigere spenning enn kinosommerens oppfølgere.

Energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller overvåkingsorganet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Det gjelder spesielt utvikling og styring av forbindelser over landegrensene, men også innad i Norge. Hvis energipakkene tas inn i EØS-avtalen.

Premissene som ble lagt til grunn for fjorårets ACER-vedtak, holder ikke vann.

Et problem ved EØS-avtalen er at EU-tilpasningen skjer bit for bit, slik at man først ser summen av suverenitetsavståelsen i etterkant. Energipakke 4 viser tydeligere at de premissene regjeringspartiene sammen med Ap og MDG la til grunn for fjorårets ACER-vedtak, ikke holder vann. Norske myndigheter har ikke «full styring og kontroll over alle avgjørelser» som gjelder energitryggheten. Beslutninger om nye utenlandskabler er ikke «en suveren beslutning fattet av norske myndigheter». Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis «benyttes til å redusere nettariffene».

ACER har allerede i Energipakke 3 en sentral rolle i utviklingen av strømkabler og gassrør, og kan også treffe bindende vedtak. Sammen med Infrastrukturforordningen gir den reviderte ACER-forordningen EUs energibyrå en enda tettere oppfølging av nye utenlandsprosjekter. Med en gang et prosjekt har blitt «tilstrekkelig modent» skal eierne sende inn en anmodning om investering. Den skal inneholde forslag til kostnadsfordeling og sendes til reguleringsmyndighetene i alle berørte land. Hvis reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet innen seks måneder, går saken videre til ACER. EU-byrået skal treffe vedtak om kostnadsfordelingen og nettariffene.

Statnett skal hvert andre år sende inn en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt. RME, som er underlagt ACER og uavhengig av nasjonale myndigheter, skal påse at planen følger EUs nettutviklingsplan. Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på selskapet tiårsplan innen tre år, kan RME tvinge gjennom prosjektet.

Kontroll- og oppfølgingssystemet i EUs energiunion blir mer operativt og direkte, med ACER på toppen. Det opprettes regionale koordineringssentra for kraftoverføring, og det er ACER som fastsetter regioninndelingen etter forslag fra el-systemoperatørene (som Statnett). Kostnadene fordeles mellom nasjonale nettselskap og betales over nettleien. Koordineringssentrene skal sikre at EUs lover blir fulgt, spesielt på mellomlandsforbindelser.

ACERs direktør kan utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. Før EU-byrået etablerer et slikt lokalt kontor skal det hentes inn synspunkter fra det berørte landet, men ACER kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke samtykker. Dette gir ACER anledning til en svært tett oppfølging av enkeltland.

Som om dette ikke var nok, innstifter Energipakke 4 også en såkalt samsvarsoffiser* som skal følge og overvåke nasjonale systemoperatører som Statnett. Stillingen utnevnes av styret i Statnett, men godkjennes av RME. Samsvarsoffiseren deltar på møter om nettforbindelser i Statnetts administrasjon, og skal sende over investeringsplaner til RME og ACER, samtidig som de går til Statnetts styre.

I den reviderte ACER-forordningen sies det rett ut at ACER siden etableringen har fått «nye viktige oppgaver» både om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm og gass. Energibyrået kan for eksempel pålegge reguleringsmyndighetene i landene å iverksette etterforskning av engrosmarkedet når byrået mener EU-regler er brutt. ACER skal også følge med på strømprisen til forbrukerne, og slå ned på statlig innblanding i markedet. ACERs forlengede arm RME kan ilegge bøter til strømselskap i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER. Dette viser hvor inngripende suverenitetsavståelsen er ved tilknytning til EUs energiunion.

En ny ACER-debatt må se energipakkene i sammenheng.

Kommende EU-regelverk var et tema i debatten før Stortinget vedtok Energipakke 3. Aps landsstyre satte som «et ufravikelig krav» at utviklingen av EUs regelverk på energiområdet ikke måtte komme i strid med partiets forutsetninger om nasjonal råderett. Landsstyrevedtaket fastslo: «Dersom dette skulle inntreffe må det medføre at Norge umiddelbart reserverer seg fra og si nei til dette avtaleverket.»

Takket være Island er Energipakke 3 ennå ikke innført i EØS. Det gir muligheten for en ny ACER-debatt som ser energipakkene i sammenheng. 

Kronikk i Klassekampen 12. juli 2019 som i avisa fikk overskriften «Må vi følge strømmen?».

* Denne funksjonen er også omtalt i tredje elmarkedsdirektiv.

STORT BILDE: Morten Harper og Kathrine Kleveland fra Nei til EU i Stortingets høring om tredje energimarkedspakke 2. februar 2018. Foto: © Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Omkamp om vannkraftressursene

07. aug. 2019

Overvåkingsorganet ESA forsøker seg på omkamp om norske vannkraftkonsesjoner. EØS-avtalens vaktbikkje mener det norske konsesjonssystemet kan være i strid med EUs tjenestedirektiv.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

EUs energipakke 4 og kraftkonsesjoner

31. juli 2019

Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet.

Energipakke 4: EU styrer strømmen

24. juli 2019

Notat om hvordan suverenitetsavståelsen til EU blir mer og mer omfattende når EU utvikler sin energiunion.