Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

De to mytene er:

• Uten EØS-avtalen vil toll på fisk øke.
• Uten EØS-avtalen vil fisken bli stående på grensa fordi veterinæravtalen bortfaller.

Brexit motbeviser mytene

Norge er med og Storbritannia var med i frihandelsområdet EØS som består av EU- og tre EFTA-land. Storbritannia er første og eneste eksempel på at et land har meldt seg ut. Derfor er brexit-avtalen et utgangspunkt for å vurdere konsekvensene ved å gå ut av EØS-avtalen.

Samtidig må en være klar over at Storbritannia hadde et vesentlig dårligere utgangspunkt for sine forhandlinger enn Norge vil ha ved utmelding av EØS. Storbritannia var ikke bare med i det indre marked, landet var også med i tollunionen. Britene hadde ingen frihandelsavtale å falle tilbake på ved utmelding, slik Norge har. De hadde heller ikke handelsavtaler med andre land slik Norge har. I tillegg hadde Storbritannia mistet råderetten over sine rike fiskeressurser til EU. De måtte ikke bare forhandle om toll og markedsadgang, men også om å ta fisken tilbake.

Brexit ga mye bedre tollbetingelser enn EØS-avtalen

Brexit-avtalen gir full markedsadgang uten toll og uten kvoter på alle varer. Null toll på fisk og null toll også på bearbeidede fiskeprodukter. Til sammenligning har riktignok også Norge null toll på rund hvit fisk. Men på laks er tollen den høyest mulige innafor EØS-avtalen, 2 prosent. På bearbeidede fiskeprodukter er den skyhøy. Eksempelvis 13 prosent på røkt laks. Derfor er det flere arbeidsplasser bygd på norsk fisk i EU enn i Norge. Tallet anslås til 26 000. Avtalen er laget for EUs fiskeindustri, ikke for norsk industri.

Hva sier jusen?

Nei til EU og mange med oss hevder at den såkalte bestefarsklausulen GATT artikkel XXIV, § 5 i WTO innebærer at når et land melder seg ut av et frihandelsområde så kan ikke tollen settes opp. EU godtar ikke dette prinsippet. Men de har likevel fulgt det under alle utvidelser av EU. Da for eksempel Polen gikk inn i EU, ble den tollfrie handelen Norge hadde hatt med Polen videreført som tollfrie kvoter til EU. Slike kompensasjonsavtaler ble inngått ved utvidelsene av EU i 1995, 2004 og 2007. Alle avtalene ble tatt inn i Frihandelsavtalen fra 1973. Det lar seg fint hevde at det her har oppstått en sedvanerett.

Men gjelder samme prinsipp når et land går ut av en frihandelsavtale?

Slik Storbritannia gjorde med brexit og Norge vil gjøre om vi sier opp EØS-avtalen. Brexit er første og eneste eksempel på en slik utmelding. Også her har EU godtatt å videreføre tollsatsene på 0 prosent. Også her har de godtatt å følge WTOs «bestefarsklausul». Det var full tollfrihet på alle varer før brexit og det er full tollfrihet på alle varer etter brexit.

Så om vi sier opp EØS-avtalen så vil både WTO-avtalen og brexit tilsi at tollreglene vil fortsette som før.

Fullt mulig og sannsynlig å få en bedre avtale på fisk enn dagens EØS-avtale

Det er et faktum at de store handelsavtalene EU løpende inngår har bedre betingelser enn EØS-avtalen. Det gjelder både avtalen med Japan, Canada, Chile og Storbritannia. EØS-avtalen ga noen tollettelser på norsk fiskeeksport da den ble innført i 1994. Men i dag er den utdatert.

Problemer på grensa uten EØS og veterinæravtale?

I de første måneder etter brexit fikk vi se bilder av britiske trailere som sto fast på grensa mellom Dover og Calais. Britisk eksport til EU gikk drastisk ned i første kvartal 2021 (før den igjen økte i andre kvartal). De EU-vennlige kommentatorene frydet seg i avisspaltene. Hadde brexit skylda?

En viktig grunn til grenseproblemene var at den største befrakteren DFDS valgte å innføre nytt datasystem akkurat da brexit ble gjort gjeldende. Det fungerte ikke. Den viktigste grunnen til eksportfallet var det muterte viruset i Storbritannia som førte til at Frankrike stengte grensene.

Så er det sant at de mindre eksportørene hadde problemer med papirene. Brexit-avtalen ble inngått på julaften 2020. Det var ingen tid å forberede seg på. Det gikk bra for de store, men de små slet. Men nå flyter trafikken over Dover-Calais som før brexit.

Norsk eksport må også i EØS-avtalen gjennom grensekontroll

Norge har allerede toll på laks og mange andre fiskeprodukter, og er vant med grensekontroll. Norske eksportører har fullt grep på de papirer (nesten alt digitalt) som kreves. Norske eksportører av fisk er stort sett store profesjonelle bedrifter. 

Mens Storbritannia ikke har hatt grensekontroll til EU siden 1972 og britisk fiskeindustri består av mange små bedrifter. Det tar sin tid å lære seg dokumentarbeidet. De store løste det raskt. De små brukte lengre tid, og det koster mer i forhold til eksportverdien.

Vil veterinæravtalen med EU forsvinne uten en EØS-avtale?

Det var ikke EU som nektet Storbritannia å fortsette med felles regler for godkjenning av varer inklusive fisk. Det var Storbritannia som ville ha retten til å vedta sine egne regler.

Med to land har EU inngått avtale uten veterinær grensekontroll. Det er Færøyene og Sveits. Det er rett og slett vanskelig å forstå hvorfor EU skulle innføre veterinær grensekontroll mot Norge. Regelverket er prikk likt, og det er ingen problemer med å kopiere EUs veterinære regelverk om Norge ønsker det.

Grensekontrollen blir digital og forenkles

EU-UK frihandelsavtalen artikkel 106 (Simplified customs procedures) sier at hver part skal fremme ordninger som forenkler formalitetene slik at medgått tid reduseres. Frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia innfører bruk av elektroniske dokumenter, kontrakter og signaturer, noe som tillater at varer flyttes «sømløst» over grensene.

Det er land med fiskeressurser som er den sterke parten i forhandlinger om fisk

Fisk er en mangelvare på verdensbasis. Det sier jo laksenæringen sjøl når de legger fram sine planer om femdobling av produksjonen. EU er verdens største importør av fisk med en sjølforsyningsgrad på 43 prosent. På våre to viktigste fiskeslag laks og torsk er EUs sjølforsyningsgrad henholdsvis 18 og 9 prosent. 26 prosent av all fiskeimport til EU er fra Norge. Og EU har bygd opp en stor fiskeindustri med 26 000 arbeidsplasser bygd på norsk fisk.

EU-tilhengerne må ha liten tiltro til rasjonell tankegang hos sine forbilder. EU vil selvsagt ikke at fisken deres befolkning skal spise og industrien videreforedle skal få et lengre opphold på grensa.

Økonomer flest er også enige om at i et marked med større etterspørsel enn tilbud bæres eventuell toll av kjøper, ikke av selger. Å legge på ekstratoll på norsk fisk vil rett og slett svekke konkurranseevnen til EUs fiskeindustri og øke matvareprisene.

1/3 av sjømaten sendes utenfor EU

De Factos konklusjoner i rapporten Eksport og eksportmuligheter utenfor EU (2021) om norsk sjømatnæring:

• Handelen med sjømat baseres på handelsavtaler / tolltariffer, et system for myndighetsgodkjenning av eksportører og importører, og at eksportørene har nødvendige fangst- og helsesertifikater. Mattilsynet er norsk myndighet, og ifølge næringen har ikke Mattilsynet nok ressurser til å ivareta dette ansvaret på en effektiv måte.
• Når eksportører og importører er godkjent av landenes myndigheter, og nødvendig, avtalt dokumentasjon er på plass, er det ingen rapporter om at forsendelser av norsk sjømat har møtt problemer eller forsinkelser på grensene. Det er i begge parters interesse at transportene skjer så raskt og effektivt som mulig.
• Norsk sjømat er etterspurt og ettertraktet i de fleste markeder, og næringen mener potensialet for videre vekst er stort. Det er et stort press for å få tilgang på flere kvoter og konsesjoner for å kunne øke produksjonen i Norge. Et flertall av de viktigste vekstmarkedene ligger i dag utenfor EU.
• Norsk sjømat møter i liten grad tollbarrierer og handelshindringer, og i den grad de eksisterer er de sjelden rettet mot norsk eksport særskilt. Norge inngår stadig flere frihandelsavtaler med nulltoll på varer (inkludert sjømat).
• All norsk sjømat blir i dag solgt til priser som gir høy inntjening og avkastning for produsentene. Lønnsomheten i sjømatnæringen er to-tre ganger så høy som for gjennomsnittet i norsk næringsliv.
• Med en aktiv politikk for mer videreforedling i Norge kan verdiskaping og antall arbeidsplasser mangedobles.

Teksten er hentet fra Nei til EUs skriftserie Vett nr. 3 2021 "Alternativer til EØS-avtalen".

Stort bilde i toppen: Foto: Sjømat Norge