Koronaviruset forårsaker krise i helsevesenet og i hele verdensøkonomien.

Nei, det er ikke EU som redder oss fra koronaviruset

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som gir rammeverket for internasjonal fordeling av koronavaksine. EU kan i verste fall gjøre tilgangen vanskeligere.

Norge, EU og resten av verden tripper utålmodig etter en vaksine som kan ta knekken på Covid-19. Gladnyheter om lovende vaksinekandidater kommer på løpende bånd, selv om ingen ennå har bestått den siste testfasen.

Norge innførte i 2009 EUs legemiddelregelverk, «legemiddelpakka», som også omfattet etablering av et Europeisk legemiddelkontor (EMA). Det er EMA som utprøver nye medisiner og gir markedsføringstillatelse, mens EU-kommisjonen gir endelig godkjenning på bakgrunn av anbefalinger fra EMA. I EU-regelverket finnes det unntaksbestemmelser for kravet til godkjenning på EU-nivå i særlige tilfeller, men problemstillinga er ny i koronasituasjonen.

Millioner av vaksinedoser

Som del av dette EØS-samarbeidet har Norge felles innkjøpsavtaler med EU. EU har sikret seg et stort antall vaksinedoser fra ulike leverandører, både europeiske og amerikanske. Et uvisst antall av disse dosene skal Sverige avstå til Norge.

Storbritannia er svært hardt rammet av koronaviruset, med 55 000 døde. En av vaksinekandidatene er Oxford-baserte AstraZeneca. En nasjonal godkjenning av denne og den amerikanske Pfizer-vaksinen er varslet allerede om få dager. Britene trenger ikke lengre forholde seg til EMA og EU. Som en følge av Brexit ble Legemiddelkontoret flyttet fra London til Amsterdam i fjor. Den britiske regjeringa har allerede bestilt 100 millioner doser av Oxford-vaksinen.

Folkehelsa viktigere enn utenrikspolitikk

Skal vi tro medienes jublende overskrifter, har EU «reddet oss» allerede før godkjente vaksiner foreligger. Retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) tilsier at Norge tilgodeses med koronavaksine på lik linje med alle andre land. «Alle land mottar doser i forhold til befolkningsstørrelsen, om enn først i reduserte mengder, av vaksine(r) som viser seg å være trygge og effektive og godkjent for bruk», heter det i det oppdaterte WHO-rammeverket for rettferdig fordeling (Fair Allocation Framework).

Det er selvsagt en rekke fordeler med et felleseuropeisk samarbeid om innkjøp, godkjenningsprosedyrer og standarder for legemidler og vaksiner. Baksida av medaljen er dersom samarbeidet fratar nasjonale myndigheter muligheten til å ta nødvendige grep for å sikre folkehelsa, med mindre EMA og EU istemmer. Det gir også grunn til uro når vi vet at lobbygrupper i en av verdens mektigste industribransjer jobber aktivt i EU-systemet for å presse fram godkjenning av medisiner som i det lange løp kan vise seg å ha alvorlige bivirkninger. Til dette kommer at store aktører som EU kan forsøke å hamstre vaksiner på andre staters bekostning, og dermed skape motsetninger i det internasjonale samarbeidet. Slik hamstring advarer WHO sterkt imot.

Folkehelse er for viktig til at det bør inngå i et politisk spill. Vi aner ikke hvilken vaksine som vil vise seg mest effektiv mot Covid-19. Nettopp derfor bør Norge gjøre som Storbritannia, Brasil, Mexico, Ungarn og andre land – og holde alle dører åpne, uansett hva Brussel og EUs medisinkontor i Amsterdam mener.

Stort bilde i toppen: Koronaviruset forårsaker krise i helsevesenet og i hele verdensøkonomien. (CC 0 Gerd Altmann, Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Suverene nasjonalstater i et forpliktende internasjonalt samarbeid

08. juli 2020

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Korona-kamp på tvers av grenser

01. juni 2020

Korona-pandemien stiller land overfor utfordringer av enorm rekkevidde. Der hvor smitten slår til, må viktige deler av arbeidslivet stenges.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

EU truer testing mot pandemi

28. april 2020

Innføringen i EØS-avtalen av EUs forordning om medisinsk utstyr og testing i laboratorium svekker helseberedskapen. Norske sykehus må kjøpe standardiserte tester fra kommersielle selskaper i stedet for å kunne lage testene selv.

This is the end

27. april 2020

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Appell ved inngangen til mai

27. april 2020

Mai måned blir i år veldig annerledes enn noen gang. Når det fine været skulle få folk til å samle seg, må vi i år holde oss mest mulig for oss selv.

EØS-avtalen har gjort Norge sårbart

20. april 2020

I 1953 vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Medisinaldepot som samtidig fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Regjeringa Gerhardsen med helsedirektør Karl Evang i spissen gjorde dette for å gi den norske stat monopol på import og eksport av legemidler.

EU makter ikke å skape trygghet under kriser

20. april 2020

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

Matberedskap og sjølforsyning i koronakrisa

20. mars 2020

Grenser stenges. Butikkhyller tømmes. Folk hamstrer fordi de ikke stoler på at leveransene er sikre. Koronaviruset har igjen satt spørsmålet om forsyningssikkerhet på dagsordenen. Høy grad av sjølforsyning var visst ikke så dumt likevel.