Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

NHOs dommedag

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.

Norge må reddes fra EØS-motstanderne som truer med å bringe like stor ulykke over Norge.

Er det virkelig mulig at NHO-direktøren ikke ser forskjellen på å melde seg ut av EU og å si opp EØS-avtalen? Når Storbritannia forlater EU har de ingen handelsavtale fra før med EU. Når Norge går ut av EØS har vi en handelsavtale med EU med null toll for industrivarer, i tillegg til den frihandelen WTO fastsetter.

Det vi virkelig kan lære av det Storbritannia opplever nå er at det er livsfarlig å bli EU-medlem.

Myhre kommer med velkjente argumenter, men overrasker med denne påstanden: Britene kan ikke fortsette med nulltoll overfor Norge fordi bestevilkårsavtalen med WTO krever at de da må ha null toll overfor alle andre land. Om dette er rett så må vel EU innføre null toll på laks og annen fisk fra Norge siden de har inngått avtale om null toll med Canada og Chile? Altså at tollen går ned på fisk, ikke opp som NHO stadig gjentar.

Norges handelsavtale med EU, som fortsatt gjelder, gir ikke bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendret toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvoter på torsk.

Myhre har fire innvendinger mot «neisidens våte drøm» om at frihandelsavtaler skal ivareta samhandelen med EU:

1) Ingen beskyttelse på intellektuelle rettigheter og patenter.

Svar: EUs nyere handelsavtaler inkluderer beskyttelse av intellektuelle rettigheter, for eksempel avtalen med Sør-Korea. Regulering skjer dessuten gjennom TRIPs som er en del av WTO.

2) Hindrer ikke at norske varer må stanses på grensa for kvalitetskontroll.

Svar: Kvalitetskontroll av for eksempel bildeler skjer ikke på grensa. Kunden stiller sine krav, kontrollerer leverandørens kvalitetskontroll og foretar stikkprøver etter at varene er kommet fram.

3) Ingen rettigheter til å delta i offentlige anbud.

Svar: Offentlig anbud er del av EUs nyere handelsavtaler, så om vi vil kan Norge opprettholde dagens ordning. Men vil vi det? At alle anbud skal ut på det europeiske marked er kostnadskrevende, konkurrer ut ideelle, hindrer det offentlige i å sikre norsk sysselsetting og stenger mindre lokale bedrifter ute.

4) Ingen overvåkningsorganer eller bindende domstol.

Svar: Det var verken ESA, EU-domstolen eller EFTA-domstolen som ga Norge rett da EU innførte straffetiltak mot norsk laks. Det var WTO. For Nei til EU er det sentralt at nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler skal avgjøre. Det kalles sjølråderett og er en forutsetning for et reelt demokrati.

EU har inngått omfattende frihandelsavtaler med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er en omtrent like stor handelspartner med EU som Japan, og større enn de to andre. Norge har varer som EU trenger og er i liten grad en konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal få slike avtaler om vi ønsker. 

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.