Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

NHOs dommedag

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.

Norge må reddes fra EØS-motstanderne som truer med å bringe like stor ulykke over Norge.

Er det virkelig mulig at NHO-direktøren ikke ser forskjellen på å melde seg ut av EU og å si opp EØS-avtalen? Når Storbritannia forlater EU har de ingen handelsavtale fra før med EU. Når Norge går ut av EØS har vi en handelsavtale med EU med null toll for industrivarer, i tillegg til den frihandelen WTO fastsetter.

Det vi virkelig kan lære av det Storbritannia opplever nå er at det er livsfarlig å bli EU-medlem.

Myhre kommer med velkjente argumenter, men overrasker med denne påstanden: Britene kan ikke fortsette med nulltoll overfor Norge fordi bestevilkårsavtalen med WTO krever at de da må ha null toll overfor alle andre land. Om dette er rett så må vel EU innføre null toll på laks og annen fisk fra Norge siden de har inngått avtale om null toll med Canada og Chile? Altså at tollen går ned på fisk, ikke opp som NHO stadig gjentar.

Norges handelsavtale med EU, som fortsatt gjelder, gir ikke bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendret toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvoter på torsk.

Myhre har fire innvendinger mot «neisidens våte drøm» om at frihandelsavtaler skal ivareta samhandelen med EU:

1) Ingen beskyttelse på intellektuelle rettigheter og patenter.

Svar: EUs nyere handelsavtaler inkluderer beskyttelse av intellektuelle rettigheter, for eksempel avtalen med Sør-Korea. Regulering skjer dessuten gjennom TRIPs som er en del av WTO.

2) Hindrer ikke at norske varer må stanses på grensa for kvalitetskontroll.

Svar: Kvalitetskontroll av for eksempel bildeler skjer ikke på grensa. Kunden stiller sine krav, kontrollerer leverandørens kvalitetskontroll og foretar stikkprøver etter at varene er kommet fram.

3) Ingen rettigheter til å delta i offentlige anbud.

Svar: Offentlig anbud er del av EUs nyere handelsavtaler, så om vi vil kan Norge opprettholde dagens ordning. Men vil vi det? At alle anbud skal ut på det europeiske marked er kostnadskrevende, konkurrer ut ideelle, hindrer det offentlige i å sikre norsk sysselsetting og stenger mindre lokale bedrifter ute.

4) Ingen overvåkningsorganer eller bindende domstol.

Svar: Det var verken ESA, EU-domstolen eller EFTA-domstolen som ga Norge rett da EU innførte straffetiltak mot norsk laks. Det var WTO. For Nei til EU er det sentralt at nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler skal avgjøre. Det kalles sjølråderett og er en forutsetning for et reelt demokrati.

EU har inngått omfattende frihandelsavtaler med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er en omtrent like stor handelspartner med EU som Japan, og større enn de to andre. Norge har varer som EU trenger og er i liten grad en konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal få slike avtaler om vi ønsker. 

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.