Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

NHOs dommedag

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.

Norge må reddes fra EØS-motstanderne som truer med å bringe like stor ulykke over Norge.

Er det virkelig mulig at NHO-direktøren ikke ser forskjellen på å melde seg ut av EU og å si opp EØS-avtalen? Når Storbritannia forlater EU har de ingen handelsavtale fra før med EU. Når Norge går ut av EØS har vi en handelsavtale med EU med null toll for industrivarer, i tillegg til den frihandelen WTO fastsetter.

Det vi virkelig kan lære av det Storbritannia opplever nå er at det er livsfarlig å bli EU-medlem.

Myhre kommer med velkjente argumenter, men overrasker med denne påstanden: Britene kan ikke fortsette med nulltoll overfor Norge fordi bestevilkårsavtalen med WTO krever at de da må ha null toll overfor alle andre land. Om dette er rett så må vel EU innføre null toll på laks og annen fisk fra Norge siden de har inngått avtale om null toll med Canada og Chile? Altså at tollen går ned på fisk, ikke opp som NHO stadig gjentar.

Norges handelsavtale med EU, som fortsatt gjelder, gir ikke bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendret toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvoter på torsk.

Myhre har fire innvendinger mot «neisidens våte drøm» om at frihandelsavtaler skal ivareta samhandelen med EU:

1) Ingen beskyttelse på intellektuelle rettigheter og patenter.

Svar: EUs nyere handelsavtaler inkluderer beskyttelse av intellektuelle rettigheter, for eksempel avtalen med Sør-Korea. Regulering skjer dessuten gjennom TRIPs som er en del av WTO.

2) Hindrer ikke at norske varer må stanses på grensa for kvalitetskontroll.

Svar: Kvalitetskontroll av for eksempel bildeler skjer ikke på grensa. Kunden stiller sine krav, kontrollerer leverandørens kvalitetskontroll og foretar stikkprøver etter at varene er kommet fram.

3) Ingen rettigheter til å delta i offentlige anbud.

Svar: Offentlig anbud er del av EUs nyere handelsavtaler, så om vi vil kan Norge opprettholde dagens ordning. Men vil vi det? At alle anbud skal ut på det europeiske marked er kostnadskrevende, konkurrer ut ideelle, hindrer det offentlige i å sikre norsk sysselsetting og stenger mindre lokale bedrifter ute.

4) Ingen overvåkningsorganer eller bindende domstol.

Svar: Det var verken ESA, EU-domstolen eller EFTA-domstolen som ga Norge rett da EU innførte straffetiltak mot norsk laks. Det var WTO. For Nei til EU er det sentralt at nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler skal avgjøre. Det kalles sjølråderett og er en forutsetning for et reelt demokrati.

EU har inngått omfattende frihandelsavtaler med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er en omtrent like stor handelspartner med EU som Japan, og større enn de to andre. Norge har varer som EU trenger og er i liten grad en konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal få slike avtaler om vi ønsker. 

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er det ikke bare for SV og Rødt å si det samme som Vedum?

22. aug. 2025

Det enkleste er at SV og Rødt ikke inngår budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.

Dyrenes brexit

18. aug. 2025

Keir Starmer har myket opp forholdet mellom London og Brussel, men våger ikke å svekke dyrevelferden til EU-nivå.

Solid flertall til neisida

11. aug. 2025

Neisida har et solid forsprang på jasida med 55 prosent nei og 33 prosent ja, viser en ny meningsmåling fra Opinion.

Erna bløffer på direkten om EØS og strømpriser

08. aug. 2025

Høyre-leder Erna Solberg hevder at strømprisene ikke har noen ting å gjøre med Acer og EØS-avtalen. Det er ikke riktig. Prissmitten fra EUs kraftmarked har gitt historisk høye og ustabile priser i Norge.

Kan alt pantes?

28. juli 2025

Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.