Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Bøndene i EU har fått nok. De siste månedene har EUs bønder hatt demonstrasjon etter demonstrasjon. På AgriAnalyse og Landbrukssamvirket sitt seminar mandag 11. mars Bondedemonstrasjoner i EU – hvorfor? ble det innledet om de varierte grunnene til bondeopprørene i EU. Det er mange ulike grunner til at bøndene demonstrerer – men et av de gjennomgående temaene er hvordan bøndene i liten grad er hørt og anerkjent for jobben de gjør. EU sin landbrukspolitikk, handelspolitikk og klimapolitikk overkjører bøndene. Bondedemonstrasjonene i EU viser hvor viktig det er at det norske landbruket holdes utenfor EU. Dersom Norge hadde blitt med i EU, så hadde vi mistet en verktøykasse av tiltak, som kan brukes for å styrke næringen.

I Christian Anton Smedshaugs innledning viste han blant annet til hvordan den norske landbruksmodellen er bygd opp med et samarbeid mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget, hvor landbrukspolitikken er bygget på konsultasjon og et forsøk på å finne fellesskap. Landbrukspolitikken i EU er i større grad er bygd på lobbyisme, uten felles møteplasser hvor staten samarbeider med faglagene om å utforme politikken. Et eksempel på samarbeidet i den norske jordbruksmodellen er klimaavtalen som ble utviklet mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten under forrige regjering. Faglagene og staten ble i fellesskap enig om en avtale for å få til nødvendige klimakutt fra jordbruket. I EU demonstrer bønder derimot mot et klimaregelvek, som har blitt tredd ned på landbruket, uten at bøndene føler seg hørt og anerkjent.

I den norske landbruksmodellen trekker Smedshag frem at Norge har beholdt tollvern, markedsregulering gjennom samvirke, direkte støtte og familiejordbruk (gjennom prisregulering, odelslov, konsesjon og kvoter). Sammenlagt har Norge beholdt en verktøykasse av tiltak som kan brukes for å regulere landbrukspolitikken. Disse tiltakene bidrar til å stabilisere priser i produksjonen, hvilket gir mer forutsigbarhet for bonden.

Selv om Norge har holdt seg utenfor EU, viser Nei til EU i vår folkestyrerapport at EØS-avtalen påvirker Norsk landbruk, ved at importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Dette selv om vi ikke er en del av EUs landbrukspolitikk. I utgangspunktet skulle Norge ha samme tollbeskyttelse på import av matvarer fra EU, som import fra resten av verden. Men EU ønsker flere og flere unntak fra dette. I EØS-avtalen artikkel 19 står det at man annethvert år skal ha en gjennomgang «med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer» mellom EU og Norge.

Den økte handelen skal, ifølge EØS-avtalen, være til gjensidig fordel, men det har ført til at importen av mat fra EU er mangedoblet seg, mens eksporten av norske landbruksvarer ikke øker tilsvarende. I 2023 importerte Norge landbruksvarer fra EU for 68,6 milliarder kroner, hvilket tilsvarer 60% av importen. Den norske eksporten av landbruksvarer til EU utgjorde kun 11,4 milliarder kroner. Altså var importverdien 6,6 ganger større enn eksporten. Naturgitte forhold mellom Norge og EU er ulike, dersom tollvernet mellom Norge og EU på landbruksvarer fortsetter å bli uthulet er ikke taperen bare den norske bonden, men også en stor næring for foredling med mange arbeidsplasser. Dessuten svekker det den lokale matsikkerheten.

En god landbrukspolitikk er ikke først og fremst viktig for bonden, men det er viktig for matsikkerheten til hele landet! Vi trenger en landbrukspolitikk, som gjør det mulig for bonden å produsere mat. Nei til EU vil holde Norge utenfor EU, slik at vi beholder verktøyene for å styre landbrukspolitikken. Men selv om den norske landbruksmodellen gir verktøy for å løse utfordringene landbruket står ovenfor, så er ikke dette nok. Verktøyene må brukes aktivt, slik at bøndene får en lønn å leve av – Norge trenger bonden!  

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025