Norge hjelper EU med å utvikle selvstyrte våpen

Regjeringa ivrer etter å delta fullt ut i EUs militære forsknings- og utviklingsprogram, der kunstig intelligente våpensystemer er et satsingsområde.

FNs generalsekretær António Guterres har sagt at maskiner med makt og eget skjønn til å ta menneskeliv er «politisk uakseptabelt, moralsk forkastelig og bør forbys gjennom internasjonal lov»

Over 640 akademikere, blant dem en rekke forskere på kunstig intelligens, krever at norske myndigheter engasjerer seg i kampen for å forby autonome våpensystemer, såkalte killer robots. «I tillegg ber vi om et tydelig norsk standpunkt om at Norge som land ikke skal utvikle, anskaffe eller distribuere slike våpensystemer», heter det i oppropsteksten. Det norske initiativet er ledd i en større internasjonal kampanje.

Dette får de neppe med seg norske myndigheter på, ettersom det ville sette målet om et enda tettere militært samarbeid med EU på en hard prøve. 

Etiske utfordringer

EUs satsing på droner og roboter «reiser en hel rekke etiske utfordringer som vil påvirke synet på EU som sikkerhetspolitisk aktør», skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i rapporten Utviklingen av droner og EUs søken etter strategisk autonomi.

Slike bakkesystemer (MUGS) blir allerede utprøvd i Mali av blant andre estiske styrker, som ledd i EUs treningsmisjon og sammen med franske styrker som opererer i det nordafrikanske landet.

Ubemannede systemer er ett av tre områder (Calls) som finansieres gjennom den EU-finansierte Preparatory Action on Defence Research (PADR). Forskning på kunstig intelligens og autonome systemer er en vesentlig del av PADR, med bevilgninger på til sammen 90 millioner euro fram til 2019.

Her har Norge invitert seg sjøl og deltar som eneste «utenforland». Innen februar neste år må Norge gi tilbakemelding til EU om eventuell full norsk deltakelse i det permanente forsvarsfondet EDF, som får et kjempebudsjett på €13 milliarder (130 milliarder NOK) fra 2021.

Norge vil være «tettest mulig» på

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2019 heter det at «spørsmål knyttet til norsk deltakelse i EDF, samt norsk deltakelse i fondets pågående forsøksprogrammer for forskning og utvikling av forsvarskapasiteter, vil ha prioritet i 2019».

Regjeringen legger i samme arbeidsprogrammet ikke skjul på at den også ønsker Norge inn i det permanente fondet og vil hekte seg på spiren til en Europahær, PESCO: «Samarbeidet i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet er preget av betydelig dynamikk, gjennom iverksetting av flere initiativer, som EUs forsvarsfond (EDF) og permanent strukturert samarbeid (Pesco). Fra norsk side ønsker vi å kunne delta tettest mulig i disse initiativene.»

Inngangsbilletten på 3,2 milliarder kroner for å bli fullt med i EDF har blitt møtt med skepsis og uro i Forsvarsdepartementet. I et internt notat blir det påpekt at en slik sum vil «medføre betydelige konsekvenser og ambisjonsreduksjoner på andre områder».

Mål om europeisk autonomi

Handlingsprogrammet European Defence Action Plan (EDAP) som ble lansert av EU-kommisjonen i november 2016, skal sørge for å finansiere forsvarsforskning som støtter opp under EUs evne til å handle på egen hånd militært, dvs. uten å være avhengig av USA og NATO. Dette er et uttalt mål for EUs globale strategi som ble lansert samme år. Forskningen i forprosjektet PADR er langt mer enn eksperimentell. EDAP støtter «... hele utviklingssyklusen for forsvarskapabiliteter – fra forskning og utvikling til markedslansering» (Europakommisjonen 2017: 3).

Norske myndigheter har i positive ordelag omfavnet denne globale strategien ved flere anledninger. Norge har siden 2006 vært tilknyttet EUs forsvarbyrå EDA (European Defence Agency). EU-kommisjonen ga i 2017 byrået ansvaret for å sette forskningsprogrammet og EDF på skinner.

Robotisering endrer spillet

Stadig mer robotisering av krigføringen er en åpenbar konsekvens av satsningen på kunstig intelligens og selvstyrte våpen. Kunstig intelligente våpensystemer blir av EUs eget institutt for sikkerhetsstudier (EUISS) beskrevet som en mulig «game-changer» for den europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Så er da også dette et prioritert område for forsvarsbyrået EDA.

«Med den situasjonen europeisk sikkerhet nå er i vil dette innebære økt behov for droner/RPAS med kapasiteter innen områder som kunstig intelligens. Dette innebærer andre typer droner/RPAS enn General Atomics' Predator og Reaper droner som har blitt anvendt i Afghanistan og i andre land for å drepe terrorister. I stedet vil vi se droner som har kapasiteter som autonomi og som sådan vil være et ytterligere bidrag til en robotisering av krigføringen. Det innebærer at slike systemer kan operere uavhengig av menneskelig inngripen», skriver Bjørn Olav Knutsen i FFI-rapporten (min uth., JRS).

Ønsker å binde Norge 

Regjeringa anser det som ønskelig og viktig at Norges samarbeid om EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) «revitaliseres». Og revitalisert har det blitt.

Men regjeringa vet ennå ikke hvordan den skal håndtere ambisjonen om integrasjon i EUs militære prosjekt på mer permanent basis. Forpliktelsene som dette medfører utfordrer norsk suverenitet stadig oftere og mer direkte.

Forsvar og utenrikspolitikk er i utgangspunktet ikke del av EØS-avtalen. Samtidig blir et økende antall av EUs overnasjonale og forpliktende initiativer på forsvarsfeltet merket som såkalt EØS-relevante, i første rekke på grunn av Det indre markedet.


Stort bilde øverst: Eurodronen ble lansert på en forsvarsmesse i Berlin i 2018. Den skal kunne manøvrere på egen hånd i et tett trafikkert europeisk luftrom. Dronen kommer også i en kampversjon utstyrt med våpensystemer, noe som er spesielt følsomt i den tyske opinionen.

Les også: Norge som robot for EUs forsvarsstrategi


reLATERT

Se alle arrangementer

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Norge inn i Macrons intervensjonsstyrke

30. sep. 2019

Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.

Vett 2-2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Norge som robot for EUs forsvarsstrategi

01. april 2019

EUs forsvarsbyrå EDA er opptatt av å utvikle såkalte autonome forsvarssystemer. Noen av disse er drapsmaskiner i mest bokstavelige forstand. Norge er med på ferden.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

– EØS utfordrer norsk matpolitikk

23. nov. 2018

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, Silje Strøm fra Natur og Ungdom og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, debatterte nasjonal matsikkerhet og beredskap på møte i Ås kulturhus.

Hold Norge utenfor EUs militærunion

22. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Vi ser i dag konturene av det som kan utvikle seg til å bli en ny militærunion.

Ny Europahær kaster skygge over verdenskrigens ofre

10. nov. 2018

Hundre år etter avslutningen av en verdenskrig som kostet 18 millioner soldater og sivile livet, oppfordrer den franske presidenten til å bygge «en virkelig europahær».