Regjeringa ivrer etter å delta fullt ut i EUs militære forsknings- og utviklingsprogram, der kunstig intelligente våpensystemer er et satsingsområde.
FNs generalsekretær António Guterres har sagt at maskiner med makt og eget skjønn til å ta menneskeliv er «politisk uakseptabelt, moralsk forkastelig og bør forbys gjennom internasjonal lov»
Over 640 akademikere, blant dem en rekke forskere på kunstig intelligens, krever at norske myndigheter engasjerer seg i kampen for å forby autonome våpensystemer, såkalte killer robots. «I tillegg ber vi om et tydelig norsk standpunkt om at Norge som land ikke skal utvikle, anskaffe eller distribuere slike våpensystemer», heter det i oppropsteksten. Det norske initiativet er ledd i en større internasjonal kampanje.
Dette får de neppe med seg norske myndigheter på, ettersom det ville sette målet om et enda tettere militært samarbeid med EU på en hard prøve.
Etiske utfordringer
EUs satsing på droner og roboter «reiser en hel rekke etiske utfordringer som vil påvirke synet på EU som sikkerhetspolitisk aktør», skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i rapporten Utviklingen av droner og EUs søken etter strategisk autonomi.
Slike bakkesystemer (MUGS) blir allerede utprøvd i Mali av blant andre estiske styrker, som ledd i EUs treningsmisjon og sammen med franske styrker som opererer i det nordafrikanske landet.
Ubemannede systemer er ett av tre områder (Calls) som finansieres gjennom den EU-finansierte Preparatory Action on Defence Research (PADR). Forskning på kunstig intelligens og autonome systemer er en vesentlig del av PADR, med bevilgninger på til sammen 90 millioner euro fram til 2019.
Her har Norge invitert seg sjøl og deltar som eneste «utenforland». Innen februar neste år må Norge gi tilbakemelding til EU om eventuell full norsk deltakelse i det permanente forsvarsfondet EDF, som får et kjempebudsjett på €13 milliarder (130 milliarder NOK) fra 2021.
Norge vil være «tettest mulig» på
I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2019 heter det at «spørsmål knyttet til norsk deltakelse i EDF, samt norsk deltakelse i fondets pågående forsøksprogrammer for forskning og utvikling av forsvarskapasiteter, vil ha prioritet i 2019».
Regjeringen legger i samme arbeidsprogrammet ikke skjul på at den også ønsker Norge inn i det permanente fondet og vil hekte seg på spiren til en Europahær, PESCO: «Samarbeidet i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet er preget av betydelig dynamikk, gjennom iverksetting av flere initiativer, som EUs forsvarsfond (EDF) og permanent strukturert samarbeid (Pesco). Fra norsk side ønsker vi å kunne delta tettest mulig i disse initiativene.»
Inngangsbilletten på 3,2 milliarder kroner for å bli fullt med i EDF har blitt møtt med skepsis og uro i Forsvarsdepartementet. I et internt notat blir det påpekt at en slik sum vil «medføre betydelige konsekvenser og ambisjonsreduksjoner på andre områder».
Mål om europeisk autonomi
Handlingsprogrammet European Defence Action Plan (EDAP) som ble lansert av EU-kommisjonen i november 2016, skal sørge for å finansiere forsvarsforskning som støtter opp under EUs evne til å handle på egen hånd militært, dvs. uten å være avhengig av USA og NATO. Dette er et uttalt mål for EUs globale strategi som ble lansert samme år. Forskningen i forprosjektet PADR er langt mer enn eksperimentell. EDAP støtter «... hele utviklingssyklusen for forsvarskapabiliteter – fra forskning og utvikling til markedslansering» (Europakommisjonen 2017: 3).
Norske myndigheter har i positive ordelag omfavnet denne globale strategien ved flere anledninger. Norge har siden 2006 vært tilknyttet EUs forsvarbyrå EDA (European Defence Agency). EU-kommisjonen ga i 2017 byrået ansvaret for å sette forskningsprogrammet og EDF på skinner.
Robotisering endrer spillet
Stadig mer robotisering av krigføringen er en åpenbar konsekvens av satsningen på kunstig intelligens og selvstyrte våpen. Kunstig intelligente våpensystemer blir av EUs eget institutt for sikkerhetsstudier (EUISS) beskrevet som en mulig «game-changer» for den europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Så er da også dette et prioritert område for forsvarsbyrået EDA.
«Med den situasjonen europeisk sikkerhet nå er i vil dette innebære økt behov for droner/RPAS med kapasiteter innen områder som kunstig intelligens. Dette innebærer andre typer droner/RPAS enn General Atomics' Predator og Reaper droner som har blitt anvendt i Afghanistan og i andre land for å drepe terrorister. I stedet vil vi se droner som har kapasiteter som autonomi og som sådan vil være et ytterligere bidrag til en robotisering av krigføringen. Det innebærer at slike systemer kan operere uavhengig av menneskelig inngripen», skriver Bjørn Olav Knutsen i FFI-rapporten (min uth., JRS).
Ønsker å binde Norge
Regjeringa anser det som ønskelig og viktig at Norges samarbeid om EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) «revitaliseres». Og revitalisert har det blitt.
Men regjeringa vet ennå ikke hvordan den skal håndtere ambisjonen om integrasjon i EUs militære prosjekt på mer permanent basis. Forpliktelsene som dette medfører utfordrer norsk suverenitet stadig oftere og mer direkte.
Forsvar og utenrikspolitikk er i utgangspunktet ikke del av EØS-avtalen. Samtidig blir et økende antall av EUs overnasjonale og forpliktende initiativer på forsvarsfeltet merket som såkalt EØS-relevante, i første rekke på grunn av Det indre markedet.
Stort bilde øverst: Eurodronen ble lansert på en forsvarsmesse i Berlin i 2018. Den skal kunne manøvrere på egen hånd i et tett trafikkert europeisk luftrom. Dronen kommer også i en kampversjon utstyrt med våpensystemer, noe som er spesielt følsomt i den tyske opinionen.
Les også: Norge som robot for EUs forsvarsstrategi
Stort bilde i toppen: Eurodronen ble lansert på en forsvarsmesse i Berlin i 2018. Den skal kunne manøvrere på egen hånd i et tett trafikkert europeisk luftrom. Dronen kommer også i en kampversjon utstyrt med våpensystemer, noe som er spesielt følsomt i den tyske opinionen.
