Norge som robot for EUs forsvarsstrategi

Som eneste ikke-medlemsland deltar Norge i PADR, forprosjektet til Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Prosjektet skal blant annet forske på utvikling av autonome våpen, det vil si våpen som opererer på egenhånd, uten at de blir kontrollert av mennesker. Norske myndigheter ser ikke ut til å ha etiske betenkeligheter ved å bidra til utvikling av slike våpen i EU-regi.

Fra 2021 vil forsvarsforskning inngå i det europeiske forsvarsfondet (EDF). I tillegg til forskning vil fondet yte finansiell støtte til industrielle utviklingsprosjekter. En viktig del av disse utviklingsprosjektene er ubemanna bakkesystemer «med mer avanserte autonome funksjoner». PADR er pilotprosjektet som skal vise vei.

Programmerte systemer blir i dag brukt i panserkjøretøyer (APS) og installasjoner for rakettforsvar (C-RAM). Radar eller infrarøde sensorer oppdager fiendtlige prosjektiler og uskadeliggjør dem i en forhåndsprogrammert prosess når systemet er aktivert. 

Annerledes er det når robotsystemer skal brukes på bakken i områder med mange sivile. De mobile bakkebaserte APS-systemene brukes derfor nesten utelukkende til rekognosering og søk etter eksplosiver, ikke til såkalte skarpe oppdrag. Derfor er det mennesker som fjernstyrer roboter som skal detonere eller uskadeliggjøre bomber og lignende i tettbygde områder.

EUs forsvarsbyrå EDA, som Norge har hatt en samarbeidsavtale med siden 2006, erkjenner at ubemanna bakkekjøretøy møter «enorme vanskeligheter» på en kompleks og uforutsigbar slagmark. EDA vil derfor utvikle disse systemene slik at de blir mindre «uforutsigbare» i kompliserte bakkeoperasjoner i sivile omgivelser, og vil bruke Det europeiske forsvarsfondet EDF og forprosjektet PADR (Preparatory Action for Defence Research) til å finansiere forskning og utvikling. EU-kommisjonen har foreslått å sette av 13 milliarder euro til EDF i unionens langtidsbudsjett for perioden 2012–2027. 

Norge i autonome EDA-prosjekter

For tredje år på rad har regjeringa besluttet (18. februar 2019) at Norge skal delta i EUs pilotprosjekt for forsvarsforskning (PADR), som eneste land utenfor EU. Prosjektet er tatt inn som del av EØS-avtalens tilleggsprotokoll 31 på tross av at Island og Liechtenstein uttrykkelig reserverer seg mot å bidra til prosjektet og finansiering av det. ^[1] I den siste utlysninga av nye forsvarsprosjekter (19. mars 2019) i PARD inngår både utvikling av standarder for autonome militære applikasjoner og elektronisk krigføring.

I inneværende års statsbudsjett kan regjeringa meddele at:

«Ein anna viktig teknologisk forskingsinnsats har vore innanfor autonomi, kor FFI har teke med seg kompetansen frå Hugin [en autonom undervannsbåt utviklet av Kongsberg-gruppen og blant annet brukt i krigen mot Jemen – J.St.] og missilverksemda og fått fram tverrfaglege autonome løysingar som kan brukast på alle ubemanna plattformar. 

I november 2018 vann FFI eit anbod frå European Defence Agency og European Space Agency om ei moglegheitsstudie for bruk av satellitteknologi knytt til problemstillingar med kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel (CBRN).»

Det siste er ett av mange eksempler på hvordan sivil og militær forskning og utvikling blir stadig tettere integrert. Romfartsbyrået ESA har som «formål å bidra til og styrke, til utelukkende fredelige formål (artikkelforfatterens uth.), samarbeid mellom europeiske stater innenfor romforskning og teknologiens anvendelse i verdensrommet, med sikte på at denne brukes til vitenskapelige formål og for operasjonelle romapplikasjonssystemer».

(Fra Article II, Purpose, Convention of establishment of a European Space Agency, SP-1271(E), 2003.)

Internasjonale krav om restriksjoner

Teknologien utvikler seg raskt, men det er langt igjen til superintelligente og «feilfrie» systemer. Flere ulykker med selvkjørende biler antyder problemene når intelligente systemer, selv om de «lærer» av tidligere feil, skal takle overraskende situasjoner. Om de i tillegg er blitt matet med feilaktige eller ufullstendige data, er potensialet for katastrofale konsekvenser desto større når vi snakker om dødelige våpen.

Internasjonale Røde Kors, FNs forskningsinstitutt UNIDIR og gruppa av regjeringsoppnevnte eksperter på dødbringende autonome våpen (CGE on LAWS) peker på de etiske og moralske problemstillingene rundt helrobotiserte våpen. Under alle omstendigheter advarer de mot at militære og teknologiske eksperter kan drive med slik forskning uten at også advokater, etikere, akademikere og andre medlemmer av sivilsamfunnet er involvert.

Teksten fortsetter nedenfor.

Eksperter har advart mot konsekvensene av autonome våpensystemer.

Mange alliansefrie stater ønsker et spesifikt forbud mot robotiserte våpensystemer som en utvidelse av FN-konvensjonen om forbud mot visse inhumane konvensjonelle våpen. Østerrike, Brasil og Chile ba i august 2018 om at FN får mandat til å utarbeide et juridisk bindende verktøy som adresserer de menneskelige, etiske og lovlige bekymringene omkring de nye teknologiene som er under utvikling og kan brukes i slike våpensystemer.

Ivrer for enda tettere norsk EU-tilknytning

I «Nasjonal forsvarsindustriell strategi», stortingsmelding 9 (2015-2016), heter det at «strategien skal sikre forutsigbar og enhetlig opptreden ved forsvarssektorens anskaffelser av materiell, og den skal bidra til at vi fra norsk side tilpasser vår nasjonale praktisering av regelverket for slike anskaffelser til utviklingen i EU.» Strategien tar derfor også «høyde for» EUs forsvarsdirektiv fra 2011, som er tatt inn i norsk rett på tross av at forsvarspolitikk ligger utenfor EØS-avtalen.

I Regjeringa sin strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 strekker ambisjonene seg langt ut over kjøp og salg av våpenmateriell.  Her heter det at Regjeringa vil videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen med EU, og «søke å knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidsfora» i lys av at EU styrker sin rolle som sikkerhetspolitisk aktør.

Norge vil «koples tidlig på»

Regjeringa definerer tre sentrale oppgaver for årene som kommer: Videreutvikle politisk dialog og samordning med EU; styrke det praktiske samarbeidet; og sikre gode vilkår for norsk forsvarsindustri.

Forsvarsbyrået EDA er ett av flere elementer i EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP), hvor det ferske militærsamarbeidet i PESCO og militærkommandoen MPCC også inngår. Norske myndigheter ivrer etter å hekte Norge på disse organene også. I Regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 heter det:

«EUs globale strategi tar til orde for å utvikle et mer målrettet samarbeid mellom EU og partnerland som Norge. Regjeringen ønsker dette initiativet velkommen og vil bidra med forslag som kan styrke det praktiske samarbeidet.

Regjeringen ønsker at Norge fortsatt skal tilby kunnskap og ressurser som er etterspurt i EUs militære og sivile operasjoner. Slike bidrag forutsetter at Norge koples tidlig på i utformingen av operasjonene, blant annet gjennom EUs militære planleggings- og gjennomføringsenhet MPCC, som ble opprettet i 2017.»

I den anledning undersøker regjeringa mulighetene for en mer smidig, for ikke å si automatisert, norsk deltakelse i EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det vil i så fall bety et mer institusjonalisert rammeverk enn dagens mer fragmenterte tilnærming – ordninger som utfordrer norsk suverenitet enda mer direkte. En fersk rapport fra NUPI problematiserer ulike tilnærminger. EØS holdes her fram som et argument for at Norge kan få enda tettere militære bånd til EU enn hva Storbritannia kan forvente.

Det kan dessverre virke som om EU-programmerte roboter også styrer viktige deler av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Illustrasjonsfoto: E. J. Hersom. Joint Hometown News Service | Public Domain

Note

  Art. 1 d) "Iceland and Liechtenstein shall not participate in that preparatory action, and shall not financially contribute to the activities referred to in point (a)." DECISION OF THE EEA JOINT COMMITTEE No 208/2017 of 27 October 2017.

Relaterte artikler:

• Marsjerer i takt med EUs forsvarspakt
• Hold Norge utenfor EUs militærunion
• EU bygger ut militærsamarbeidet: – Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

Du kan gjenbruke og dele denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her.

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Selvgående militært kjøretøy. (Joint Hometown News Service | Public Domain)