Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 26. februar 2022.

Norgesmodellen XL

Vil regjeringen lage seriøsitetskrav som viser at handlingsrommet i EØS er større enn et norgesglass?

Regjeringen arbeider med en Norgesmodell for «sunnere konkurranse og et mer seriøst arbeidsliv» (Regjeringen.no 13.01.22). Blant kravene som nevnes er bruk av fagarbeidere og lærlinger, krav til språkferdigheter og tiltak som gir bedre kontrollmuligheter. Det skal lages nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser, men det vil skje gradvis og først for bygg- og anleggsbransjen og renhold. Regjeringen sier den vil hente inspirasjon fra eksisterende innkjøpsmodeller, som Oslomodellen og Skiensmodellen.

I 2015 lanserte KS, Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) anbefalte seriøsitetsbestemmelser til bruk innenfor bygg og anlegg. Fellesforbundet og BNL varslet i 2019 et ønske om at bestemmelsene skal bli en nasjonal standard – en Norgesmodell. BNL og Fellesforbundet har utarbeidet et utkast til styrkede bestemmelser.

Forslaget setter krav til medlemskap i leverandørregister, at minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger, minst 50 prosent av fagarbeidere, ansettelse i minst 80 prosent stilling, maks to ledd underleverandører (maks ett ledd ved delte entrepriser), begrensninger i bruk av innleie, samt betaling for reise, kost og losji. I forslaget er det lagt inn forbehold for å tilfredsstille EØS-avtalen, som at utenlandske arbeidere med utdannelse er likestilt med norsk fagutdanning og at lærlingekravet kan løses ved å bruke lærlinger fra Norge. Advokatfirmaet Wiersholm, som har vurdert forslaget på oppdrag fra KS, mener likevel at mange av forslagene er tvilsomme i forhold til EØS-avtalen. 

EØS-tilsynet ESA har åpnet sak mot Norge om begrensninger for antall underleverandører i forskriften om offentlige anskaffelser og i forsyningsforskriften. Kravet om maksimalt to underleverandører skal sikre bedre kontroll av virksomhetene og med arbeidsvilkårene. Ifølge ESA er dette i strid med EU-direktivet om offentlige anskaffelser og EØS-avtalen. 

ESA mener kravet begrenser den åpne konkurransen om offentlige anskaffelser, og at hensikten kan oppnås på måter som er mindre inngripende. Sentralt i ESAs anførsler står Vitalidommen fra 2019. I sin kamp mot mafiaen hadde Italia fastsatt at de som fikk et offentlig anbud ikke kunne gi mer enn 30 prosent videre til underentreprenører.

EU-domstolen sa at kamp mot økonomisk kriminalitet var et legitimt unntak fra EUs regler. Loven besto likevel ikke proporsjonalitetstesten, altså om det samme formålet kunne oppnås ved mindre restriktive midler. Domstolen mente at slike tiltak måtte vurderes fra sak til sak. Det var ulovlig å lage en lov som gjaldt alle offentlige anskaffelser.

Solberg-regjeringen svarte godt for seg til ESA. De avviste at Vitalidommen kan brukes mot den norske forskriften. Italias regelverk omfatter alle sektorer, de norske bestemmelsene bare bygning og renhold, fordi kriminalitet her er spesielt utbredt. Det forklares at vedtaket er en følge av erfaring med at lange leverandørkjeder er uoversiktlige og vanskelig å kontrollere. De kriminelle er blitt bedre organisert og nettopp opererer i de nederste ledd med fiktive fakturaer, hvitvasking og skatteunndragelser. En vurdering fra sak til sak vil ikke være like effektiv, og i tillegg mer arbeidskrevende både for de som lager anbudet og de som vinner det. 

Argumentasjonen gjorde ikke inntrykk på ESA, som i et svarbrev i juni 2020 slår fast at bestemmelsene er i strid med EØS-avtalen. Samtidig sendte ESA også et nytt brev. Denne gang ber de om opplysninger om lokale vedtekter ved kommunale anskaffelser. De mest kjente er Skiensmodellen og Oslomodellen. ESA tar her ikke bare for seg antall ledd underleverandører. EØS-tilsynet stiller spørsmål ved krav til at alle transaksjoner skal skje over bankkonto. De stiller spørsmål ved krav om faste ansettelser. ESA mener det ikke kan kreves faste ansettelser når arbeidet er midlertidig.

Både den forrige og nåværende regjering, kommuner, fagbevegelse og arbeidsgivere har så langt stått sammen i forsvar for norsk forskrift og modeller uten å vike en tomme. Regjeringen har argumentert for at seriøsitetsmodellene både er passende og nødvendige tiltak for å oppnå målet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og uakseptable arbeidsvilkår.

ESA har på forespørsel opplyst at man fortsatt er «i dialog» med norske myndigheter. Hvis ESA ikke aksepterer de norske argumentene (tidligere uttalelser gir lite håp om det) og lukker saken, kan ESA gi Norge pålegg om å avvikle eller endre bestemmelsene. Hvis dette avvises eller ikke følges opp fra norsk side, kan ESA reise sak for EFTA-domstolen. En dom her er bindende for Norge i EØS.

ESA har angrepet det viktigste verktøyet mot økonomisk arbeidslivskriminalitet, og det nest viktigste verktøyet mot sosial dumping etter allmengjøring. Det burde være selvsagt at regjeringen avviser ethvert forsøk på å utvanne forskriftsbestemmelsene om maksimalt to underleverandører, eller å svekke de eksisterende seriøsitetsmodellene. 

Denne pågående saken kan gjøre at Norgesmodellen rakner eller blir for puslete. En minimumsforventning må være de kravene som BNL og Fellesforbundet har lansert og som ble omtalt ovenfor. Norgesmodellen må inneholde krav om faste ansatte på heltid og i egenregi. Hvis dette ikke innfris, er handlingsrommet for et ryddig arbeidsliv i EØS for smått.

Opprinnelig trykt i Klassekampen 26.02.22, teksten er noe redigert.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 26. februar 2022.

reLATERT

Se alle arrangementer

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Ja til politisk styring av krafta – Ut av ACER 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

Standpunkt 1-2022

11. mars 2022

I dette nummeret kan du lese om meningsmålingen som viser at 80 prosent av de som tar stilling vil at Norge melder seg ut av ACER. Nei til EU har samlet inn en million til anken.

​​​​​​​Truer ikke EUs minstelønnsdirektiv lenger den norske modellen?

11. mars 2022

EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.