NtEU Fakta: ESA eser ut: Kraftig økning i antall saker fra overvåkingsorganet

Overvåkingsorganet ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Et fåtall er klagesaker, ESA åpner over 85 prosent av sakene på eget initiativ.

Bakgrunn:

Overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) skal kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk i Norge samt Island og Liechtenstein.

Tall fra ESAs sekretariat samt ESAs årsrapporter viser at overvåkingsorganet åpner langt flere saker på eget initiativ enn klagesaker. Antallet saker har dessuten økt kraftig på 2000-tallet. I år 2000 åpnet ESA 114 egne saker om det indre markedet og 41 klagesaker. I 2014 åpnet ESA 392 egne saker og 63 klagesaker.

ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Bare 261 av dem er klagesaker, det vil si under 15 prosent. ESA åpner de aller fleste sakene på eget initiativ. Ved årsskiftet 2015/16 hadde ESA totalt 245 pågående saker. Over halvparten (59 prosent) av sakene er knyttet til Norge.

Flere og flere saker mot Norge og andre EFTA-land

Mens antallet klagesaker har vært relativt stabilt de siste tyve årene, har antallet saker som ESA åpner på eget initiativ økt markant.

Klagesaker
Åpnet på eget initiativ
Totalt
1996 53 90 143
2000 41 114 155
2005 57 167 224
2010 53 141 194
2011 43 133 176
2012 47 347 394
2013 53 376 429
2014 63 392 455
2015 55 291 346


Kilde: ESA-sekretariatet samt ESAs årsrapporter. Ifølge ESA har endringer i saksbehandlingssystemet og organiseringen av arbeidet gjort at tallene fra eldre årsrapporter (1996 og 2000) ikke er helt og fullt sammenlignbare.

Tabellen viser nye ESA-saker om det indre markedet. I tillegg kommer pålagte kontroll- eller rapportoppgaver («management tasks») og saker knyttet til offentlig støtte. I 2015 utgjorde dette hhv. 49 og 19 saker. Ifølge ESAs årsrapport for 2015 hadde overvåkingsorganet en total saksmengde på 574 saker. I tillegg til sakene i tabellen, har ESA da regnet med om det indre marked: inspeksjoner innen mattrygghet og transport, notifikasjoner av tekniske forskrifter samt eCom-notifikasjoner. Om statsstøtte også: notifikasjoner, pre-notifikasjoner, meldinger om støttetiltak under gruppeunntaket (GBER), formelle undersøkelser, tilbakebetalingssaker, samt enkelte administrative saker.

ESA tar flere saker til EFTA-domstolen

Hvis et av de tre EFTA-landene i EØS – Norge, Island og Liechtenstein – ikke retter seg etter pålegg fra ESA, kan overvåkingsorganet reise søksmål for EFTA-domstolen. Antallet saker som ESA har fremmet for EFTA-domstolen har økt kraftig. I 1996 reiste ESA 2 saker for domstolen. Knapt ti år senere – i 2005 – var antallet 8. I 2015 reiste ESA 20 saker for EFTA-domstolen. En tidobling på knapt tyve år.

Søksmål reist av ESA
1996 2
2000 2
2005 8
2010 7
2014 17
2015 20


Kilde: ESAs årsrapporter. Antall søksmål ESA har reist for brudd på EØS-avtalen («infringement»).

ESA er EØS-avtalens pådriver

Fra sitt kontor i Brussel med omkring 70 ansatte skal EFTA SurveillanceAuthority (ESA) kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk.

ESA har vært en pådriver for at EØS-avtalen har grepet inn i det nasjonale handlingsrommet på flere områder og i større grad enn det de fleste kunne forestille seg. Eksempler er hjemfallsretten, der ESA reiste sak mot Norge for EFTA-domstolen. Avvisningen av en støtteordning for småbedrifter i distriktene i handlingsplanen for kvinnelige entreprenører i 2008. Og ikke minst svekkelsen av forskriften for gjennomføring av ILO-94 om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige byggeoppdrag i 2011.

I februar 2016 åpnet ESA sak mot bestemmelsen om at skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister ikke kan føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.

Les mer om overvåkingsorganet ESA og hva EØS-avtalen betyr for demokrati og selvstyre i Nei til EUs skriftserie VETT nr 1 2016: Folkestyre eller fjernstyre?

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.