NtEU Fakta: ESA eser ut: Kraftig økning i antall saker fra overvåkingsorganet

Overvåkingsorganet ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Et fåtall er klagesaker, ESA åpner over 85 prosent av sakene på eget initiativ.

Bakgrunn:

Overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) skal kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk i Norge samt Island og Liechtenstein.

Tall fra ESAs sekretariat samt ESAs årsrapporter viser at overvåkingsorganet åpner langt flere saker på eget initiativ enn klagesaker. Antallet saker har dessuten økt kraftig på 2000-tallet. I år 2000 åpnet ESA 114 egne saker om det indre markedet og 41 klagesaker. I 2014 åpnet ESA 392 egne saker og 63 klagesaker.

ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Bare 261 av dem er klagesaker, det vil si under 15 prosent. ESA åpner de aller fleste sakene på eget initiativ. Ved årsskiftet 2015/16 hadde ESA totalt 245 pågående saker. Over halvparten (59 prosent) av sakene er knyttet til Norge.

Flere og flere saker mot Norge og andre EFTA-land

Mens antallet klagesaker har vært relativt stabilt de siste tyve årene, har antallet saker som ESA åpner på eget initiativ økt markant.

Klagesaker
Åpnet på eget initiativ
Totalt
1996 53 90 143
2000 41 114 155
2005 57 167 224
2010 53 141 194
2011 43 133 176
2012 47 347 394
2013 53 376 429
2014 63 392 455
2015 55 291 346


Kilde: ESA-sekretariatet samt ESAs årsrapporter. Ifølge ESA har endringer i saksbehandlingssystemet og organiseringen av arbeidet gjort at tallene fra eldre årsrapporter (1996 og 2000) ikke er helt og fullt sammenlignbare.

Tabellen viser nye ESA-saker om det indre markedet. I tillegg kommer pålagte kontroll- eller rapportoppgaver («management tasks») og saker knyttet til offentlig støtte. I 2015 utgjorde dette hhv. 49 og 19 saker. Ifølge ESAs årsrapport for 2015 hadde overvåkingsorganet en total saksmengde på 574 saker. I tillegg til sakene i tabellen, har ESA da regnet med om det indre marked: inspeksjoner innen mattrygghet og transport, notifikasjoner av tekniske forskrifter samt eCom-notifikasjoner. Om statsstøtte også: notifikasjoner, pre-notifikasjoner, meldinger om støttetiltak under gruppeunntaket (GBER), formelle undersøkelser, tilbakebetalingssaker, samt enkelte administrative saker.

ESA tar flere saker til EFTA-domstolen

Hvis et av de tre EFTA-landene i EØS – Norge, Island og Liechtenstein – ikke retter seg etter pålegg fra ESA, kan overvåkingsorganet reise søksmål for EFTA-domstolen. Antallet saker som ESA har fremmet for EFTA-domstolen har økt kraftig. I 1996 reiste ESA 2 saker for domstolen. Knapt ti år senere – i 2005 – var antallet 8. I 2015 reiste ESA 20 saker for EFTA-domstolen. En tidobling på knapt tyve år.

Søksmål reist av ESA
1996 2
2000 2
2005 8
2010 7
2014 17
2015 20


Kilde: ESAs årsrapporter. Antall søksmål ESA har reist for brudd på EØS-avtalen («infringement»).

ESA er EØS-avtalens pådriver

Fra sitt kontor i Brussel med omkring 70 ansatte skal EFTA SurveillanceAuthority (ESA) kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk.

ESA har vært en pådriver for at EØS-avtalen har grepet inn i det nasjonale handlingsrommet på flere områder og i større grad enn det de fleste kunne forestille seg. Eksempler er hjemfallsretten, der ESA reiste sak mot Norge for EFTA-domstolen. Avvisningen av en støtteordning for småbedrifter i distriktene i handlingsplanen for kvinnelige entreprenører i 2008. Og ikke minst svekkelsen av forskriften for gjennomføring av ILO-94 om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige byggeoppdrag i 2011.

I februar 2016 åpnet ESA sak mot bestemmelsen om at skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister ikke kan føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.

Les mer om overvåkingsorganet ESA og hva EØS-avtalen betyr for demokrati og selvstyre i Nei til EUs skriftserie VETT nr 1 2016: Folkestyre eller fjernstyre?

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.