NtEU Fakta: ESA eser ut: Kraftig økning i antall saker fra overvåkingsorganet

Overvåkingsorganet ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Et fåtall er klagesaker, ESA åpner over 85 prosent av sakene på eget initiativ.

Bakgrunn:

Overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) skal kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk i Norge samt Island og Liechtenstein.

Tall fra ESAs sekretariat samt ESAs årsrapporter viser at overvåkingsorganet åpner langt flere saker på eget initiativ enn klagesaker. Antallet saker har dessuten økt kraftig på 2000-tallet. I år 2000 åpnet ESA 114 egne saker om det indre markedet og 41 klagesaker. I 2014 åpnet ESA 392 egne saker og 63 klagesaker.

ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Bare 261 av dem er klagesaker, det vil si under 15 prosent. ESA åpner de aller fleste sakene på eget initiativ. Ved årsskiftet 2015/16 hadde ESA totalt 245 pågående saker. Over halvparten (59 prosent) av sakene er knyttet til Norge.

Flere og flere saker mot Norge og andre EFTA-land

Mens antallet klagesaker har vært relativt stabilt de siste tyve årene, har antallet saker som ESA åpner på eget initiativ økt markant.

Klagesaker
Åpnet på eget initiativ
Totalt
1996 53 90 143
2000 41 114 155
2005 57 167 224
2010 53 141 194
2011 43 133 176
2012 47 347 394
2013 53 376 429
2014 63 392 455
2015 55 291 346


Kilde: ESA-sekretariatet samt ESAs årsrapporter. Ifølge ESA har endringer i saksbehandlingssystemet og organiseringen av arbeidet gjort at tallene fra eldre årsrapporter (1996 og 2000) ikke er helt og fullt sammenlignbare.

Tabellen viser nye ESA-saker om det indre markedet. I tillegg kommer pålagte kontroll- eller rapportoppgaver («management tasks») og saker knyttet til offentlig støtte. I 2015 utgjorde dette hhv. 49 og 19 saker. Ifølge ESAs årsrapport for 2015 hadde overvåkingsorganet en total saksmengde på 574 saker. I tillegg til sakene i tabellen, har ESA da regnet med om det indre marked: inspeksjoner innen mattrygghet og transport, notifikasjoner av tekniske forskrifter samt eCom-notifikasjoner. Om statsstøtte også: notifikasjoner, pre-notifikasjoner, meldinger om støttetiltak under gruppeunntaket (GBER), formelle undersøkelser, tilbakebetalingssaker, samt enkelte administrative saker.

ESA tar flere saker til EFTA-domstolen

Hvis et av de tre EFTA-landene i EØS – Norge, Island og Liechtenstein – ikke retter seg etter pålegg fra ESA, kan overvåkingsorganet reise søksmål for EFTA-domstolen. Antallet saker som ESA har fremmet for EFTA-domstolen har økt kraftig. I 1996 reiste ESA 2 saker for domstolen. Knapt ti år senere – i 2005 – var antallet 8. I 2015 reiste ESA 20 saker for EFTA-domstolen. En tidobling på knapt tyve år.

Søksmål reist av ESA
1996 2
2000 2
2005 8
2010 7
2014 17
2015 20


Kilde: ESAs årsrapporter. Antall søksmål ESA har reist for brudd på EØS-avtalen («infringement»).

ESA er EØS-avtalens pådriver

Fra sitt kontor i Brussel med omkring 70 ansatte skal EFTA SurveillanceAuthority (ESA) kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk.

ESA har vært en pådriver for at EØS-avtalen har grepet inn i det nasjonale handlingsrommet på flere områder og i større grad enn det de fleste kunne forestille seg. Eksempler er hjemfallsretten, der ESA reiste sak mot Norge for EFTA-domstolen. Avvisningen av en støtteordning for småbedrifter i distriktene i handlingsplanen for kvinnelige entreprenører i 2008. Og ikke minst svekkelsen av forskriften for gjennomføring av ILO-94 om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige byggeoppdrag i 2011.

I februar 2016 åpnet ESA sak mot bestemmelsen om at skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister ikke kan føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.

Les mer om overvåkingsorganet ESA og hva EØS-avtalen betyr for demokrati og selvstyre i Nei til EUs skriftserie VETT nr 1 2016: Folkestyre eller fjernstyre?

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.