NtEU Fakta: ESA eser ut: Kraftig økning i antall saker fra overvåkingsorganet

Overvåkingsorganet ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Et fåtall er klagesaker, ESA åpner over 85 prosent av sakene på eget initiativ.

Bakgrunn:

Overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) skal kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk i Norge samt Island og Liechtenstein.

Tall fra ESAs sekretariat samt ESAs årsrapporter viser at overvåkingsorganet åpner langt flere saker på eget initiativ enn klagesaker. Antallet saker har dessuten økt kraftig på 2000-tallet. I år 2000 åpnet ESA 114 egne saker om det indre markedet og 41 klagesaker. I 2014 åpnet ESA 392 egne saker og 63 klagesaker.

ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Bare 261 av dem er klagesaker, det vil si under 15 prosent. ESA åpner de aller fleste sakene på eget initiativ. Ved årsskiftet 2015/16 hadde ESA totalt 245 pågående saker. Over halvparten (59 prosent) av sakene er knyttet til Norge.

Flere og flere saker mot Norge og andre EFTA-land

Mens antallet klagesaker har vært relativt stabilt de siste tyve årene, har antallet saker som ESA åpner på eget initiativ økt markant.

Klagesaker
Åpnet på eget initiativ
Totalt
1996 53 90 143
2000 41 114 155
2005 57 167 224
2010 53 141 194
2011 43 133 176
2012 47 347 394
2013 53 376 429
2014 63 392 455
2015 55 291 346


Kilde: ESA-sekretariatet samt ESAs årsrapporter. Ifølge ESA har endringer i saksbehandlingssystemet og organiseringen av arbeidet gjort at tallene fra eldre årsrapporter (1996 og 2000) ikke er helt og fullt sammenlignbare.

Tabellen viser nye ESA-saker om det indre markedet. I tillegg kommer pålagte kontroll- eller rapportoppgaver («management tasks») og saker knyttet til offentlig støtte. I 2015 utgjorde dette hhv. 49 og 19 saker. Ifølge ESAs årsrapport for 2015 hadde overvåkingsorganet en total saksmengde på 574 saker. I tillegg til sakene i tabellen, har ESA da regnet med om det indre marked: inspeksjoner innen mattrygghet og transport, notifikasjoner av tekniske forskrifter samt eCom-notifikasjoner. Om statsstøtte også: notifikasjoner, pre-notifikasjoner, meldinger om støttetiltak under gruppeunntaket (GBER), formelle undersøkelser, tilbakebetalingssaker, samt enkelte administrative saker.

ESA tar flere saker til EFTA-domstolen

Hvis et av de tre EFTA-landene i EØS – Norge, Island og Liechtenstein – ikke retter seg etter pålegg fra ESA, kan overvåkingsorganet reise søksmål for EFTA-domstolen. Antallet saker som ESA har fremmet for EFTA-domstolen har økt kraftig. I 1996 reiste ESA 2 saker for domstolen. Knapt ti år senere – i 2005 – var antallet 8. I 2015 reiste ESA 20 saker for EFTA-domstolen. En tidobling på knapt tyve år.

Søksmål reist av ESA
1996 2
2000 2
2005 8
2010 7
2014 17
2015 20


Kilde: ESAs årsrapporter. Antall søksmål ESA har reist for brudd på EØS-avtalen («infringement»).

ESA er EØS-avtalens pådriver

Fra sitt kontor i Brussel med omkring 70 ansatte skal EFTA SurveillanceAuthority (ESA) kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk.

ESA har vært en pådriver for at EØS-avtalen har grepet inn i det nasjonale handlingsrommet på flere områder og i større grad enn det de fleste kunne forestille seg. Eksempler er hjemfallsretten, der ESA reiste sak mot Norge for EFTA-domstolen. Avvisningen av en støtteordning for småbedrifter i distriktene i handlingsplanen for kvinnelige entreprenører i 2008. Og ikke minst svekkelsen av forskriften for gjennomføring av ILO-94 om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige byggeoppdrag i 2011.

I februar 2016 åpnet ESA sak mot bestemmelsen om at skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister ikke kan føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.

Les mer om overvåkingsorganet ESA og hva EØS-avtalen betyr for demokrati og selvstyre i Nei til EUs skriftserie VETT nr 1 2016: Folkestyre eller fjernstyre?

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.