NtEU Fakta: ESA eser ut: Kraftig økning i antall saker fra overvåkingsorganet

Overvåkingsorganet ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Et fåtall er klagesaker, ESA åpner over 85 prosent av sakene på eget initiativ.

Bakgrunn:

Overvåkingsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) skal kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk i Norge samt Island og Liechtenstein.

Tall fra ESAs sekretariat samt ESAs årsrapporter viser at overvåkingsorganet åpner langt flere saker på eget initiativ enn klagesaker. Antallet saker har dessuten økt kraftig på 2000-tallet. I år 2000 åpnet ESA 114 egne saker om det indre markedet og 41 klagesaker. I 2014 åpnet ESA 392 egne saker og 63 klagesaker.

ESA har åpnet 1800 nye indre markedssaker de siste fem årene. Bare 261 av dem er klagesaker, det vil si under 15 prosent. ESA åpner de aller fleste sakene på eget initiativ. Ved årsskiftet 2015/16 hadde ESA totalt 245 pågående saker. Over halvparten (59 prosent) av sakene er knyttet til Norge.

Flere og flere saker mot Norge og andre EFTA-land

Mens antallet klagesaker har vært relativt stabilt de siste tyve årene, har antallet saker som ESA åpner på eget initiativ økt markant.

Klagesaker
Åpnet på eget initiativ
Totalt
1996 53 90 143
2000 41 114 155
2005 57 167 224
2010 53 141 194
2011 43 133 176
2012 47 347 394
2013 53 376 429
2014 63 392 455
2015 55 291 346


Kilde: ESA-sekretariatet samt ESAs årsrapporter. Ifølge ESA har endringer i saksbehandlingssystemet og organiseringen av arbeidet gjort at tallene fra eldre årsrapporter (1996 og 2000) ikke er helt og fullt sammenlignbare.

Tabellen viser nye ESA-saker om det indre markedet. I tillegg kommer pålagte kontroll- eller rapportoppgaver («management tasks») og saker knyttet til offentlig støtte. I 2015 utgjorde dette hhv. 49 og 19 saker. Ifølge ESAs årsrapport for 2015 hadde overvåkingsorganet en total saksmengde på 574 saker. I tillegg til sakene i tabellen, har ESA da regnet med om det indre marked: inspeksjoner innen mattrygghet og transport, notifikasjoner av tekniske forskrifter samt eCom-notifikasjoner. Om statsstøtte også: notifikasjoner, pre-notifikasjoner, meldinger om støttetiltak under gruppeunntaket (GBER), formelle undersøkelser, tilbakebetalingssaker, samt enkelte administrative saker.

ESA tar flere saker til EFTA-domstolen

Hvis et av de tre EFTA-landene i EØS – Norge, Island og Liechtenstein – ikke retter seg etter pålegg fra ESA, kan overvåkingsorganet reise søksmål for EFTA-domstolen. Antallet saker som ESA har fremmet for EFTA-domstolen har økt kraftig. I 1996 reiste ESA 2 saker for domstolen. Knapt ti år senere – i 2005 – var antallet 8. I 2015 reiste ESA 20 saker for EFTA-domstolen. En tidobling på knapt tyve år.

Søksmål reist av ESA
1996 2
2000 2
2005 8
2010 7
2014 17
2015 20


Kilde: ESAs årsrapporter. Antall søksmål ESA har reist for brudd på EØS-avtalen («infringement»).

ESA er EØS-avtalens pådriver

Fra sitt kontor i Brussel med omkring 70 ansatte skal EFTA SurveillanceAuthority (ESA) kontrollere gjennomføringen av EØS-avtalens regelverk.

ESA har vært en pådriver for at EØS-avtalen har grepet inn i det nasjonale handlingsrommet på flere områder og i større grad enn det de fleste kunne forestille seg. Eksempler er hjemfallsretten, der ESA reiste sak mot Norge for EFTA-domstolen. Avvisningen av en støtteordning for småbedrifter i distriktene i handlingsplanen for kvinnelige entreprenører i 2008. Og ikke minst svekkelsen av forskriften for gjennomføring av ILO-94 om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige byggeoppdrag i 2011.

I februar 2016 åpnet ESA sak mot bestemmelsen om at skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister ikke kan føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.

Les mer om overvåkingsorganet ESA og hva EØS-avtalen betyr for demokrati og selvstyre i Nei til EUs skriftserie VETT nr 1 2016: Folkestyre eller fjernstyre?

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.