NtEU Fakta: Tariffavtaler blir «EØS-tilpasset»

Tariffavtaler kan bli «justert» for å blidgjøre EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA. Er slike «EØS-tilpasninger» av tariffavtaler akseptable for fagbevegelsen?

Allmenngjøring av hele eller deler av en tariffavtale har vært fagbevegelsens svar på den sosiale dumpingen som EØS-avtalens frie tjenesteflyt og etableringsrett fører med seg. Gjennom egne forskrifter om allmenngjøring har utstasjonerte arbeidere i bygningsbransjen, verftsindustrien, renholdsbedrifter, fiskeindustri og godstransport hatt et visst vern.

Verftsoverenskomstens bestemmelser om minste timelønn, utenbystillegg, arbeidstid, overtidstillegg og dekning av utgifter til reise, kost og losji (RKL) ved arbeidsoppdrag utenfor hjemmet har blitt gjort til lov gjennom forskrift. Bestemmelsene om utenbystillegg og dekning av reise, kost og losji innebærer at slik godtgjøring skal ytes uavhengig av om arbeidstakers hjemsted er i Norge eller utlandet.

Ni verft og NHO gikk i 2009 til sak mot staten og Tariffnemnda fordi de mente bestemmelsen er i strid med EØS-retten og ikke har dekning i Utstasjoneringsdirektivets «uttømmende liste».

Etter flere runder gjennom det norske rettsapparatet og EFTA-domstolen, ga Høyesterett i 2013 Tariffnemnda medhold i at allmenngjøring av reise, kost og losji for utstasjonerte arbeidere var en del av minstelønna i Utstasjoneringsdirektivet. Høyesterett mente at det uansett var i samsvar med unntaksreglene i direktivet om «tvingende allmenne hensyn».

EFTA-domstolen hadde i forveien uttrykt bekymring for at:

«kostnadene forbundet med de aktuelle arbeids- og ansettelsesvilkår» vil svekke friheten til å yte tjenester i Norge. 

Fagbevegelsen innkasserte dommen i norsk Høyesterett som en seier.

Men NHO og ESA (EØS-avtalens overvåkingsorgan) gir seg ikke. 25. oktober 2016 åpnet ESA en formell sak mot Norge for brudd på EØS-avtalens regler for utstasjonerte arbeidstakere. Norsk Industri fulgte opp med krav om å «tilpasse allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien til statens EØS-forpliktelser», ettersom Høyesterett ikke har fulgt EFTA-domstolens fortolkning (se nederst i artikkelen).

I mellomtida er allmenngjøring av både verftsoverenskomsten og renholdsoverenksomsten for en ny tariffperiode satt på vent.

Hvis saken blir fremmet, er det grunn til å anta at EFTA-domstolen igjen dømmer allmenngjøring av reise, kost og losji «ulovlig». Sjansen er stor for at Høyesterett da vil bøye av for EFTA-domstolen, slik den gjorde i Holship-saken i desember 2016. Skulle det skje, har flere LO-forbund varslet at de vil kreve reforhandling av EØS-avtalen.

Verken LO, NHO eller regjeringa vil ha en EØS-bombe i fanget i et valgår. Løsningen er å «tilpasse» 2018-overenskomsten slik at den er spiselig for kontrollorganet ESA. Det er vanskelig å se hvordan det skal skje uten at fagbevegelsen må gi etter i spørsmålet om reise, kost og losji.

Er slike «EØS-tilpasninger» av tariffavtaler akseptable for fagbevegelsen?

«(Direktivets) artikkel 3 nr. 1 (gir) en uttømmende liste over de områder der vertsstaten kan gi sine egne regler forrang. Vertsstaten er følgelig avskåret fra å pålegge arbeids- og ansettelsesvilkår utover de som er angitt i de nevnte bestemmelser, da enhver annen tolkning ville frata direktivet sin fulle effektivitet.»

Fra EFTA-domstolens «rådgivende» dom 23. januar 2012.

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

Europabevegelsens skylapper

05. aug. 2019

Generalsekretær i Europabevegelsen mener EUs fire friheter er en naturlig utvidelse av nasjonalstaten og det nordiske samarbeidet.