Anniken Hauglie besøkte Veidekke. HMS-kort og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet var tema da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke.

Ny De Facto-rapport advarer mot EUs arbeidsmyndighet ELA

Spørsmålet om norsk tilknytning til ELA kan ventes å komme opp til behandling i Stortinget våren 2019. Det er i fagbevegelsen og norske arbeidstakeres interesse at Norge bruker vetoretten i EØS-avtalen mot slik tilslutning.

ELA-rapport endelig-1
De Factorapport 4:2018

En ny EU-forordning er på vei inn i norsk rett. Denne gangen gjelder det EU-kommisjonens forslag om etablering av Den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten. Den engelske tittelen på forslaget til forordning er European Labour Authority – ELA.

Den nye rapporten fra De Facto er skrevet av Roar Eilertsen og har tittelen «Mer makt til Brussel. Forslaget om Den europeiske arbeidsmyndigheten – ELA».

«Problemene i det europeiske arbeidsmarkedet skyldes at det er svært store forskjeller når det gjelder sysselsetting, lønnsnivå, arbeidsvilkår og sosiale rettigheter mellom fattige østeuropeiske land og land i Nord- og Vest-Europa og innad i landene», skriver Eilertsen i rapporten.

«Forskjellene gir opphav til omfattende arbeidsvandringer og utnytting av utsatte arbeidstakere. Resultatet er utbredt sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ødelegger arbeidsmarkedet, svekker fagbevegelsen og utkonkurrerer seriøse bedrifter i alle land. De store forskjellene brukes også til å svekke velferdsstaten og redusere sosiale ytelser».

Rapporten viser videre at EUs regler har vist seg å ikke kunne demme opp for disse problemene. Det hjelper lite at ELA skal kontrollere at regler følges, når reglene er for dårlige.

«Harmonisering av lover og regler i det europeiske arbeidsmarkedet betyr kompromisser mellom enormt ulike interesser og virkeligheter. For Norge betyr dette et press nedover på standarder og rettigheter.»

«Harmonisering av lover og regler i det europeiske arbeidsmarkedet betyr kompromisser mellom enormt ulike interesser og virkeligheter. For Norge betyr dette et press nedover på standarder og rettigheter. Det som er oppnådd i Norge er kompromisser mellom organiserte arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser. Dersom man bringer overnasjonal EU-myndighet inn i den norske modellen, vil fagbevegelsens innflytelse bli svekket og vi får resultater på et lavere, ‘EU-harmonisert’ nivå», skriver Eilertsen.

  • De Facto Rapport 4: 2018 «Mer makt til Brussel. Forslaget om Den europeiske arbeidsmyndigheten – ELA» Av Roar Eilertsen. Last ned rapporten her.


Stort bilde: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ønsker ELA velkommen, men understreker at det nye byrået må respektere nasjonal myndighet og partenes autonomi. På bildet besøker hun Veidekke.  Foto: Håkon Jacobsen

Stort bilde i toppen: Anniken Hauglie besøkte Veidekke. HMS-kort og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet var tema da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke. (Håkon Jacobsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Einar Frogners landsmøtetale 2024

08. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte 2024 er nå i gang på Scandic Hamar Hotell. Einar Frogners ledertale er oppsparket til generaldebatt og meningsutveksling. Les hele talen her.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

Vil sikre suverenitet og egen valuta

28. okt. 2024

Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.

– Kan bruke handlingsrommet for å verne asylretten

25. okt. 2024

Politisk rådgiver i Nei til EU, Helga Hustveit, snakket om EUs nye asyl- og migrasjonspakt under årets Kvinnekonferanse.