Anniken Hauglie besøkte Veidekke. HMS-kort og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet var tema da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke.

Ny De Facto-rapport advarer mot EUs arbeidsmyndighet ELA

Spørsmålet om norsk tilknytning til ELA kan ventes å komme opp til behandling i Stortinget våren 2019. Det er i fagbevegelsen og norske arbeidstakeres interesse at Norge bruker vetoretten i EØS-avtalen mot slik tilslutning.

ELA-rapport endelig-1
De Factorapport 4:2018

En ny EU-forordning er på vei inn i norsk rett. Denne gangen gjelder det EU-kommisjonens forslag om etablering av Den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten. Den engelske tittelen på forslaget til forordning er European Labour Authority – ELA.

Den nye rapporten fra De Facto er skrevet av Roar Eilertsen og har tittelen «Mer makt til Brussel. Forslaget om Den europeiske arbeidsmyndigheten – ELA».

«Problemene i det europeiske arbeidsmarkedet skyldes at det er svært store forskjeller når det gjelder sysselsetting, lønnsnivå, arbeidsvilkår og sosiale rettigheter mellom fattige østeuropeiske land og land i Nord- og Vest-Europa og innad i landene», skriver Eilertsen i rapporten.

«Forskjellene gir opphav til omfattende arbeidsvandringer og utnytting av utsatte arbeidstakere. Resultatet er utbredt sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ødelegger arbeidsmarkedet, svekker fagbevegelsen og utkonkurrerer seriøse bedrifter i alle land. De store forskjellene brukes også til å svekke velferdsstaten og redusere sosiale ytelser».

Rapporten viser videre at EUs regler har vist seg å ikke kunne demme opp for disse problemene. Det hjelper lite at ELA skal kontrollere at regler følges, når reglene er for dårlige.

«Harmonisering av lover og regler i det europeiske arbeidsmarkedet betyr kompromisser mellom enormt ulike interesser og virkeligheter. For Norge betyr dette et press nedover på standarder og rettigheter.»

«Harmonisering av lover og regler i det europeiske arbeidsmarkedet betyr kompromisser mellom enormt ulike interesser og virkeligheter. For Norge betyr dette et press nedover på standarder og rettigheter. Det som er oppnådd i Norge er kompromisser mellom organiserte arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser. Dersom man bringer overnasjonal EU-myndighet inn i den norske modellen, vil fagbevegelsens innflytelse bli svekket og vi får resultater på et lavere, ‘EU-harmonisert’ nivå», skriver Eilertsen.

  • De Facto Rapport 4: 2018 «Mer makt til Brussel. Forslaget om Den europeiske arbeidsmyndigheten – ELA» Av Roar Eilertsen. Last ned rapporten her.


Stort bilde: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ønsker ELA velkommen, men understreker at det nye byrået må respektere nasjonal myndighet og partenes autonomi. På bildet besøker hun Veidekke.  Foto: Håkon Jacobsen

Stort bilde i toppen: Anniken Hauglie besøkte Veidekke. HMS-kort og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet var tema da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke. (Håkon Jacobsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.