Landsmøtet i november vedtok to viktige ting om EØS. Flertallet ønsket ikke EØS-standpunktet inn i formålsparagrafen. Samtidig ble arbeidsplanen vedtatt med mål om at EØS-avtalen skal være sagt opp innen utgangen av neste stortingsperiode.
EU-debatten har vi hatt lenge, mens EØS-debatten dessverre foreløpig har vært en debatt som har gått blant de innvidde. I Sentio-målingen før jul, var det fortsatt nesten 65 prosent som ikke vil inn i EU.
Samtidig mener 60 prosent at EØS-avtalen er bra for Norge. Det er litt vanskelig å forstå og forklare når Fellesforbundets sin største avdeling nylig gikk ut med nei til EØS-standpunkt, og vi opplever at EØS-debatten løsner.
Vi ser at meningsmålingene får annet svar når folk som blir spurt, får alternativ som for eksempel tosidig handelsavtale. Det gjelder å vise at det finnes alternativ.
I meningsmålingen om EØS før jul så vi også at Frp var det partiet som hadde høyest neiflertall mot EØS-avtalen. Det bør være litt komplisert for regjeringskamerat Høyre, som forsvarer EØS og fortsatt ønsker seg inn i EU.
EØS-debatten nådde også Debatten i NRK der Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken, Per Willy Amundsen og Torbjørn Røe Isaksen debatterte EØS med fire forskjellige innganger. SV fikk blant annet fram at de ville fremme ønske om utredning om EØS-avtalen i Stortinget, noe som ble gjort før jul. Det trengs mer kunnskap om konsekvenser av avtalen, og om alternativene som finnes.
EØS-avtalen var 25 år i 2017. Den som skulle vært et springbrett inn i EU, ble en lang og uthalende avtale som har vist seg å få mye større konsekvenser enn noen kunne ane. Av de rundt 150 landene EU handler og samhandler med, er det bare vi tre EØS-landene som må godta flere hundre EU-regler hvert år for å få solgt varene våre.
EØS ble ingen overgangsavtale rett inn i EU som nok planen var. I år er det 25 år siden Norge sa nei for andre gang til å knytte seg til EU. Vi skal markere folkeavstemningen i 1994 på flere måter i året som kommer. Jeg tar nok ikke mye feil når mange av møtene vil ha EØS som tema på ulikt vis.
Jeg vil trekke fram fire eksempler på konsekvenser av EØS-avtalen:
- EØS-debatten har nådd Island, der motstanden mot EØS via EUs tredje energipakke med energibyrået ACER har blitt så krevende for Islands regjering at de har utsatt hele saken til våren.
- Den alvorlige tørken i sommer har ført til at det kommer betydelige mengder med grovfôr fra EØS-området. De fleste land har en mer utfordrende smitterisiko enn i Norge, og situasjonen gir derfor en betydelig økt risiko for at det vil komme utbrudd av alvorlige sykdommer i Norge i tiden som kommer. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan stille egne nasjonale krav ved import av fôr fra EU- og EØS-land, for eksempel for å unngå import fra områder som har påvist afrikansk svinepest.
- Jernbanepakke 4 vil gi oss anbudstvang og senka sikkerhet på norske jernbaneskinner. Derfor har Ap signalisert at de vil legge ned veto. Nå er vi spente på hva KrF, som er jokeren her, vil gjøre.
- EU oppretter stadig nye byråer som uthuler EØS-avtalen, og endrer vår tilknytningsform til EU. Jernbanebyrået ERA vil regjeringen gi myndighet til å bestemme om togsikkerheten i Norge. Arbeidslivsbyrået ELA kan endre norsk arbeidsliv, der vi fra norsk side er redd for senka standarder.
Dag Seierstad skrev to EØS-meldinger da EØS-avtalen var 25 år. Disse to ressursheftene anbefaler jeg virkelig. Her er kortfattet historie og konkrete saker om hvordan EØS-avtalen påvirker norsk hverdag.
Uansett syn på EØS-avtalen, kan vel de fleste være med på et ønske om at avtalen får en offentlig utredning.
