Ny runde med nedskjæringspolitikk i EU

I april kom EU-kommisjonen med lovframlegg som skal stramme inn budsjettreglene og reversere «pengedrysset» under pandemien. Ifølge Den europeiske faglige samorganisasjonen EFS betyr dette at 14 medlemsland må kutte sine utgifter med minst 45 milliarder euro neste år, tilsvarende mer enn 500 milliarder kroner.

Må redusere gjelda

Unionen har i kriseåra sett mellom fingrene når flere land har brutt regelen om at budsjettunderskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP. Planen er at disse landa nå skal pålegges å redusere underskuddet med minst 0,5 % av BNP årlig. Frankrike, Slovakia, Belgia og Polen er blant statene med størst underskudd. Slovakia har et budsjettunderskudd på 6,1 %.

Tyske kutt på 20 milliarder euro

Tyskland vil ha enda strengere og mindre fleksible regler enn Kommisjonen foreslår. For egen del vil forbundskansler Olaf Scholz kutte det tyske budsjettet med 20 milliarder euro. Ikke fordi Tyskland har brutt EU-reglene, men for å skjerme den massive opprustninga av Bundeswehr. Nedskjæringene skal komme på alle budsjettposter unntatt forsvarsbudsjettet, skrev Frankfurter Allgemeine Zeitung i mars.

Velferden er budsjettaperen

EU-kravene om å stramme inn på pengebruken kommer parallelt med intense oppfordringer om å øke militærutgiftene over hele Europa. Det blir da ganske åpenbart hvor kuttene skal komme. EFS har regnet ut at 45 milliarder euro kunne lønne 1 million sjukepleiere og halvannen million lærere.

45 milliarder euro kunne lønne en million sjukepleiere og halvannen million lærere.

«Mer enn noen gang må Europa være kontinentet for sosial samhørighet og velstand. Vi bekrefter vårt løfte om å arbeide for et sosialt Europa», forsikret EU-toppene på sitt møte i Porto i 2021.

Det er et løfte de nødig vil minnes på i åra som kommer. Alt 2021 sto hver femte innbygger i EU i fare for sosial utstøting eller fattigdom, ifølge Eurostat. Når EU tar fatt på nye sparetiltak samtidig som kjøpekrafta til innbyggerne svinner, er det lett å forutsi at sosial nød vil ramme enda flere.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Folk som risikerer fattigdom eller sosial ekskludering i EUs medlemsland i prosent av total befolkning (2021). (Grafikk fra statistikkbyrået eurostat)