Nye regler for den felleseuropeiske julefeiring
Denne teksten er skrevet av Odd Børretzen til boka Lesebok 1994, som ble delt ut til alle husstander i Norge (1,8 millioner) i forkant av folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.
Boka var et samarbeid med Det Norske Samlaget og Nei til EU, og 28 norske forfattere var invitert til å delta slik de ønsket. I tillegg inneholdt boka rent politiske artikler.
Nye regler for den felleseuropeiske julefeiring
Utdrag fra en til nå ikke offentliggjort rapport fra C.N.S.M de E.E.C
Av de ting, fenomen og handlinger som må tilpasses vårt eventuelt kommende forhold til EF, er naturligvis julefeiringen.
En felles holdning til julen og en felles praksis av feiringen av denne i medlemslandene, er noe som det arbeides heftig med i Brussel. Komiteen for Felleseuropeisk Julefeiring og Jubelsang (C.N.S.M. de E.E.C) ha alt i flere år arbeidet utelukkende med dette.
Komiteen har klart for seg at den ikke vil foreta seg noe med de rent private juleskikker (spise- og drikkevaner, nøtter, hjemlig juletrepynt osv.) men den (komiteen) arbeider for en felles holdning og praksis når det gjelder alle slags offentlige juleuttrykk, logos og helligdommer.
Det er mulig at vi, Norge, i en overgangsperiode kan fortsette å kjøre med vår gamle julenisse - den vesle, sinte fjøsnissen som spiser grøt osv., men senere vil det nok bli forlangt at også vi må gå over til den felleseuropeiske julemann som har lakkstøvler fra Portugal, strikkelue fra MISSONI, Via Condotti, Roma, og ikke lenger kjører omkring med slede og reinsdyr, men i den felleseuropeiske jule-cabriolet, (Et Mercedes Benz-chassis utstyrt med sekssylindret Citroën-motor med direkte innsprøyting, Pirelli vinterdekk og klokkeklang fra Bang & Olufsen).
Videre arbeider komiteen med en rimelig justering av Den hellige familien og dens bakgrunn. Det er nemlig en alminnelig mening i medlemslandene at det er urimelig, i et moderne europeisk felleskap, å fortsette å tilbe en fremmedarbeiderfamilie med tvilsomme papirer og dårlig utdannelse, og komiteen vil gjerne gjøre noe for å rette på dette. For det første vil man nedtone familiens Midtøstenbakgrunn. Det er foreslått å henlegge stallen og den hellige nedkomst til landsbyen St. Pierre Toriac i Departement du Lot, Frankrike, men den tyske representanten i komiteen går inn for Oberammergau og danskene mener at Tivolihagen kunne vært et festlig og stemningsfullt alternativ. Man regner med at flere forhandlingsrunder vil være nødvendig for å oppnå enighet på dette punktet.
Hva det imidlertid er oppnådd enighet om er at De hellige tre konger fra Østerland alt neste år skal erstattes av en handelsdelegasjon fra de forskjellige medlemsland. Disse skal, naturligvis, ikke medbringe gull, røkelse og myrra, men produkter av større interesser, PR-verdi og aktualitet (dansk smør, Westfahlen-pølser, lærprodukter fra den iberiske halvøy og kanskje en kasse Chateau Margaux 1976).
Videre har komiteen kommet frem til at yrkesbetegnelsen «hyrder» ikke sier moderne, europeisk barn (eller voksne) noen ting. Man er kommet frem til at disse (hyrdene) i nær fremtid skal byttes ut med f.eks. en gruppe fotballspillere på kveldstrening; «joggerne på marken».
Som nevnt: Komiteen vil ikke foreslå anbefalinger eller bestemmelser når det gjelder hva man skal spise osv. innen hjemmets fire vegger. Dette fordi man anser at kontroll av private spisevaner vil bli forferdelig kostbart og vanskelig å gjennomføre. En slik kontroll vil også kunne føre til misnøye, bitterhet og en julemat-undergrunnsbevegelse og annen kriminalitet. Man ville kunne risikere f.eks. en Lutefisk-mafia o.l. Risikoen for Ribbemartyrer og andre lidende og misfornøyde grupperinger ville også være til stede, og savn og lidelser i forbindelse med den vakre, gamle julefeiringen vil man jo på ingen måte ha i medlemslandene. Som komiteens formann, Ludwig van Helder, uttalte for kort tid siden: «C.N.S.M de E.E.C. wenst hierbij alle kinderen van Europa een zalig kerstfeest».
Et ønske vi med begeistring slutter oss til: God Jul.