Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994.

Nei-allianse med toleranse

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

Det var ingen selvsagt seier som gjorde at vi i dag står utenfor EU. Det var samarbeid, laginnsats og ufattelig mye dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU. Det var en brei allianse med stor toleranse. Kjerneargumentene til nei-siden var ja til folkestyre – nei til union, ja til solidaritet – nei til union og ja til miljø – nei til union. Det er langt til Oslo, men lenger til Brussel, ble det sagt. 

Nei til EUs klare profil fra start mot rasisme og fremmedfrykt, har også vært viktig hele veien. I møte med utenlandske journalister trekker jeg alltid fram antirasisme, solidaritet, likestilling, den brede grasrotorganisasjonen og kamp for folkestyre. Verden er fortsatt større enn EU.

Så lenge EU-medlemskap fortsatt er et mål for politiske partier, anført av statsminister Erna Solberg og Høyre, hjelper det ikke med klart nei-flertall på alle meningsmålinger i spørsmål om EU-medlemskap i snart 15 år. Vi er beredt på ny EU-kamp når den måtte komme.

Nei til EU er en beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet. Kampen mot EU i dag foregår som en kamp mot EUs påvirkning i Norge, noe som først og fremst skjer via EØS-avtalens påføring av forordninger og direktiv.

Daglig tilpasser vi oss via EØS-avtalen det EU vi har sagt nei til i folkeavstemning to ganger. Vi vet at EØS-avtalens stadige endringer og overføring av myndighet til EU-byråene som jernbanebyrået ERA gjør EØS-avtalen mer likt et EU-medlemskap enn det som var forutsatt. Det er en av grunnene til at Norge må si nei til EUs fjerde jernbanepakke.

Kamp for sjølråderetten har alltid vært grunnleggende for vår motstand mot EU, og vi må fortsatt kjempe. En stadig strøm av nye saker holder oss i arbeid: Kamp for nasjonal styring av energipolitikk, kamp mot evig anbudstvang på jernbanen, økonomisk selvstyre i kommunene, og kamp for et ryddig arbeidsliv der mer og mer sosial dumping er en utfordring. Alt dette bidrar til at stadig flere blir kritiske til EØS-avtalen.

Jeg kan love at Nei til EU vil fortsette å kjempe mot EU-medlemskap. Vårt våpen er fortsatt et solidarisk nei basert på folkestyre. Vi vil at Norge skal ha en selvstendig politisk rolle til beste for det langstrakte landet vårt her i nord!

Bilde i toppen er fra 19. november 1994. Foto: Skjalg Engebø

Stort bilde i toppen: Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994. (Foto: Skjalg Engebø)

reLATERT

Se alle arrangementer

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.