28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.
Det var ingen selvsagt seier som gjorde at vi i dag står utenfor EU. Det var samarbeid, laginnsats og ufattelig mye dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU. Det var en brei allianse med stor toleranse. Kjerneargumentene til nei-siden var ja til folkestyre – nei til union, ja til solidaritet – nei til union og ja til miljø – nei til union. Det er langt til Oslo, men lenger til Brussel, ble det sagt.
Nei til EUs klare profil fra start mot rasisme og fremmedfrykt, har også vært viktig hele veien. I møte med utenlandske journalister trekker jeg alltid fram antirasisme, solidaritet, likestilling, den brede grasrotorganisasjonen og kamp for folkestyre. Verden er fortsatt større enn EU.
Så lenge EU-medlemskap fortsatt er et mål for politiske partier, anført av statsminister Erna Solberg og Høyre, hjelper det ikke med klart nei-flertall på alle meningsmålinger i spørsmål om EU-medlemskap i snart 15 år. Vi er beredt på ny EU-kamp når den måtte komme.
Nei til EU er en beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet. Kampen mot EU i dag foregår som en kamp mot EUs påvirkning i Norge, noe som først og fremst skjer via EØS-avtalens påføring av forordninger og direktiv.
Daglig tilpasser vi oss via EØS-avtalen det EU vi har sagt nei til i folkeavstemning to ganger. Vi vet at EØS-avtalens stadige endringer og overføring av myndighet til EU-byråene som jernbanebyrået ERA gjør EØS-avtalen mer likt et EU-medlemskap enn det som var forutsatt. Det er en av grunnene til at Norge må si nei til EUs fjerde jernbanepakke.
Kamp for sjølråderetten har alltid vært grunnleggende for vår motstand mot EU, og vi må fortsatt kjempe. En stadig strøm av nye saker holder oss i arbeid: Kamp for nasjonal styring av energipolitikk, kamp mot evig anbudstvang på jernbanen, økonomisk selvstyre i kommunene, og kamp for et ryddig arbeidsliv der mer og mer sosial dumping er en utfordring. Alt dette bidrar til at stadig flere blir kritiske til EØS-avtalen.
Jeg kan love at Nei til EU vil fortsette å kjempe mot EU-medlemskap. Vårt våpen er fortsatt et solidarisk nei basert på folkestyre. Vi vil at Norge skal ha en selvstendig politisk rolle til beste for det langstrakte landet vårt her i nord!
Bilde i toppen er fra 19. november 1994. Foto: Skjalg Engebø
Stort bilde i toppen: Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994. (Foto: Skjalg Engebø)
