Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994.

Nei-allianse med toleranse

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

Det var ingen selvsagt seier som gjorde at vi i dag står utenfor EU. Det var samarbeid, laginnsats og ufattelig mye dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU. Det var en brei allianse med stor toleranse. Kjerneargumentene til nei-siden var ja til folkestyre – nei til union, ja til solidaritet – nei til union og ja til miljø – nei til union. Det er langt til Oslo, men lenger til Brussel, ble det sagt. 

Nei til EUs klare profil fra start mot rasisme og fremmedfrykt, har også vært viktig hele veien. I møte med utenlandske journalister trekker jeg alltid fram antirasisme, solidaritet, likestilling, den brede grasrotorganisasjonen og kamp for folkestyre. Verden er fortsatt større enn EU.

Så lenge EU-medlemskap fortsatt er et mål for politiske partier, anført av statsminister Erna Solberg og Høyre, hjelper det ikke med klart nei-flertall på alle meningsmålinger i spørsmål om EU-medlemskap i snart 15 år. Vi er beredt på ny EU-kamp når den måtte komme.

Nei til EU er en beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet. Kampen mot EU i dag foregår som en kamp mot EUs påvirkning i Norge, noe som først og fremst skjer via EØS-avtalens påføring av forordninger og direktiv.

Daglig tilpasser vi oss via EØS-avtalen det EU vi har sagt nei til i folkeavstemning to ganger. Vi vet at EØS-avtalens stadige endringer og overføring av myndighet til EU-byråene som jernbanebyrået ERA gjør EØS-avtalen mer likt et EU-medlemskap enn det som var forutsatt. Det er en av grunnene til at Norge må si nei til EUs fjerde jernbanepakke.

Kamp for sjølråderetten har alltid vært grunnleggende for vår motstand mot EU, og vi må fortsatt kjempe. En stadig strøm av nye saker holder oss i arbeid: Kamp for nasjonal styring av energipolitikk, kamp mot evig anbudstvang på jernbanen, økonomisk selvstyre i kommunene, og kamp for et ryddig arbeidsliv der mer og mer sosial dumping er en utfordring. Alt dette bidrar til at stadig flere blir kritiske til EØS-avtalen.

Jeg kan love at Nei til EU vil fortsette å kjempe mot EU-medlemskap. Vårt våpen er fortsatt et solidarisk nei basert på folkestyre. Vi vil at Norge skal ha en selvstendig politisk rolle til beste for det langstrakte landet vårt her i nord!

Bilde i toppen er fra 19. november 1994. Foto: Skjalg Engebø

Stort bilde i toppen: Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994. (Foto: Skjalg Engebø)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fullt hus på Torp: Klart nei til mer EU-makt

05. feb. 2026

Det var fullt hus og stort engasjement da Vestfold Nei til EU inviterte til møte om Norges forhold til EU og EØS på Torp Hotell tirsdag 3. februar.

Her er flere gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

05. feb. 2026

Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

Økende motstand mot EU-medlemskap på Island

04. feb. 2026

Mens 36 prosent var imot og 44 prosent for et islandsk EU-medlemskap i mars 2025, viser en ny meningsmåling at nei-siden har styrket seg. Både ja- og nei-siden har nå støtte fra 42 prosent.

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Mellom is og ild

02. feb. 2026

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?