Perspektiver på EU

Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Geir Helljesen ledet debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Odd Einar Dørum (V), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (Ap), Marit Arnstad (Sp), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Arne Nævra (SV).

Det bredt sammensatte panelet var samstemte i at grunnplansorganisering og grundig, faktabasert informasjon, la grunnlaget for nei-flertallet ved folkeavstemningen i 1994.

Det var nesten naturstridig at nei-sida skulle vinne over så mektige motstandere som NHO, Høyre, Arbeiderpartiet og så videre. Men mange lærdommer fra 1972 viste hvordan vi skulle organisere oss og vinne over overmakta.

Vil ikke bli fortalt hva vi skal gjøre

Helljesen ledet valgsendingene i NRK gjennom en årrekke på tampen av forrige århundre. Han var også en av programlederne under opptellinga etter folkeavstemninga i 1994. Da han i ettertid ble spurt om når han skjønte at det ble nei-flertall, var svaret:

– Det skjønte jeg egentlig før det begynte. Nei-siden var bedre organisert og hadde større samhold, sa han.

Likevel var ikke flertallet veldig stort. Faren var overhengende for at «svenskesuget» kunne avgjøre. Finland skulle stemme en måned før oss, svenskene bare to uker før. Men taktikken virket mot sin hensikt. Folk i Norge vil ikke vil snakkes ned til og bli fortalt hva vi skal gjøre, understreket flere paneldeltakere.

Bredden må bevares

Det er viktig at Nei til EU sier at alle er velkomne uansett partitilhørighet, for å utvikle organisasjonens bredde, sa Bjørn Kristian Svensdrud fra Fremskrittspartiets ungdom. Han fikk følge av tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum.

– Jeg sitter i Rådet som siste EØS-tilhenger, og jeg sitter på trass. Den sikreste måten å tape en sak på er bare å satse på de som brenner for saken, og glemme de lunkne, sa Dørum. (Red. anm. For ordens skyld vil vi anmerke at det er flere EØS-tilhengere i Nei til EUs råd.)

– Det var ikke poteter og fisk, men demokrati og sjølråderett som var viktigst for neisaken, sa Jorunn Folkvord.

– Det er viktig at det aldri har vært rom for rasisme på norsk neiside, og det må vi holde fast ved.

– Trua på folkevalgt styring er det viktig å ta med seg videre, sa Marit Arnstad (Sp).

– EU er et byråkrati som vi fryktet ville overta. Men også i dag ser vi at direktorater, foretak og byråer overtar for folkevalgt styring, sa hun.

Utelukker ikke ny avstemning

Tre av panelet tror det kan bli en ny folkeavstemning i løpet av 10–15 år.

– Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi livet har lært meg at politikken skifter fort, som det ble sagt.

Det kan stå som en advarsel om at nei-bevegelsen ikke må hvile på laurbærene, men tvert imot bevare og styrke grasrotalliansen, faktakunnskapen og beredskapen.

Stort bilde: Geir Helljesen ledet debatten med Einar Steensnæs (KrF), Jorunn Folk­vord (Rødt), Marit Arnstad (Sp), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU), Odd Einar Dørum (V), Åsmund Aukrust (Ap) og Arne Nævra (SV). Foto: Eivind Formoe

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

Bøkenes tale

08. nov. 2022

Vis meg dine bøker og jeg skal si deg hvordan temperaturen i EU-saken er.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Demokrati under press 

26. okt. 2022

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

EØS – 30 år uten folkelig votum 

17. okt. 2022

I september var det femtiårsjubileum for Norges nei til EEC. Kampen i 1972 sto mellom grasrot og samfunnseliter. Men 20 år seinere tok ja-kreftene et historisk skritt i motsatt retning – et skritt som nøytraliserte folkets nei fra 1972 og 1994.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.

Feiret folkets nei med teater og jazz

19. sep. 2022

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.