Gå til hovedinnhold
Av Jan R. Steinholt

Perspektiver på EU

20. jan. 2020
Norsk EU-debatt
25 årsjubileum
Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Geir Helljesen ledet debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Odd Einar Dørum (V), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (Ap), Marit Arnstad (Sp), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Arne Nævra (SV).

Det bredt sammensatte panelet var samstemte i at grunnplansorganisering og grundig, faktabasert informasjon, la grunnlaget for nei-flertallet ved folkeavstemningen i 1994.

Det var nesten naturstridig at nei-sida skulle vinne over så mektige motstandere som NHO, Høyre, Arbeiderpartiet og så videre. Men mange lærdommer fra 1972 viste hvordan vi skulle organisere oss og vinne over overmakta.

Vil ikke bli fortalt hva vi skal gjøre

Helljesen ledet valgsendingene i NRK gjennom en årrekke på tampen av forrige århundre. Han var også en av programlederne under opptellinga etter folkeavstemninga i 1994. Da han i ettertid ble spurt om når han skjønte at det ble nei-flertall, var svaret:

– Det skjønte jeg egentlig før det begynte. Nei-siden var bedre organisert og hadde større samhold, sa han.

Likevel var ikke flertallet veldig stort. Faren var overhengende for at «svenskesuget» kunne avgjøre. Finland skulle stemme en måned før oss, svenskene bare to uker før. Men taktikken virket mot sin hensikt. Folk i Norge vil ikke vil snakkes ned til og bli fortalt hva vi skal gjøre, understreket flere paneldeltakere.

Bredden må bevares

Det er viktig at Nei til EU sier at alle er velkomne uansett partitilhørighet, for å utvikle organisasjonens bredde, sa Bjørn Kristian Svensdrud fra Fremskrittspartiets ungdom. Han fikk følge av tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum.

– Jeg sitter i Rådet som siste EØS-tilhenger, og jeg sitter på trass. Den sikreste måten å tape en sak på er bare å satse på de som brenner for saken, og glemme de lunkne, sa Dørum. (Red. anm. For ordens skyld vil vi anmerke at det er flere EØS-tilhengere i Nei til EUs råd.)

– Det var ikke poteter og fisk, men demokrati og sjølråderett som var viktigst for neisaken, sa Jorunn Folkvord.

– Det er viktig at det aldri har vært rom for rasisme på norsk neiside, og det må vi holde fast ved.

– Trua på folkevalgt styring er det viktig å ta med seg videre, sa Marit Arnstad (Sp).

– EU er et byråkrati som vi fryktet ville overta. Men også i dag ser vi at direktorater, foretak og byråer overtar for folkevalgt styring, sa hun.

Utelukker ikke ny avstemning

Tre av panelet tror det kan bli en ny folkeavstemning i løpet av 10–15 år.

– Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi livet har lært meg at politikken skifter fort, som det ble sagt.

Det kan stå som en advarsel om at nei-bevegelsen ikke må hvile på laurbærene, men tvert imot bevare og styrke grasrotalliansen, faktakunnskapen og beredskapen.

Stort bilde: Geir Helljesen ledet debatten med Einar Steensnæs (KrF), Jorunn Folk­vord (Rødt), Marit Arnstad (Sp), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU), Odd Einar Dørum (V), Åsmund Aukrust (Ap) og Arne Nævra (SV). Foto: Eivind Formoe

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.