
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Forbundet organiserer arbeidstakere i mat- og drikkeindustrien som er landets nest største industri. I møtet vektla de viktigheten av at norsk fiskeindustri har tilgang til det europeiske markedet. Samtidig er bekymringen stor for at ikke mer norsk fisk foredles i Norge.
Det var også naturlig å diskutere EØS-avtalen, og her er uttrykte de bekymring for utviklingen innenfor norsk arbeidsliv, og mente det kunne gjøres mer.
Nei til EU på sin side vektla viktigheten av fakta og kunnskap i debatten om EU og EØS og markedsmulighetene som finnes også uten EØS-avtalen. Begge organisasjonene var enig om at det trengs mer kunnskap og fakta i debatten rundt EØS, og spesielt hvilket handlingsrom norske politikere egentlig har innenfor avtalen.
WTO, TTIP og bilaterale handelsavtaler var også tema under møtet. Det ble selvsagt også tid til å snakke litt om norsk EU-motstand og at det i 2019 er 25 år siden folkeavstemningen i 1994.
Det ble et nyttig møte med utveksling av kunnskap om hverandres organisasjon og politikk. Vi har mange felles allierte og mange felles saker. NNN og Nei til EU har blant annet felles mål om å holde oss utenfor EU, opprettholde et sterkt importvern og ser verdien i en offensiv distriktspolitikk.
Stort bilde: Fra venstre påtroppende leder i NNN fra 1. april Anne Berit Aker Hansen, politisk rådgiver Lars Iver Wiik, Nei til EU-generalsekretær Thomas Haug, leder Kathrine Kleveland og avtroppende NNN-leder Jan Egil Pedersen.

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Et ryddig arbeidsliv og trygge arbeidsplasser er viktige hensyn i debatten om EU. Denne utgaven av skriftserien Vett undersøker hvorfor det er best for arbeidsfolk at arbeidslivspolitikken bestemmes i Norge og ikke i Brussel.