Reise, kost og losji: – ESA sier nei til allmenngjøring

Ingen EU-sak har satt sinnene i kok som denne, også på toppen i norsk fagbevegelse.

Det var ni verft og NHO som gikk til sak mot staten for å få kjent allmenngjøring av reise-, kost og losji ulovlig. Staten var part, LO var medpart.

I Høyesterett uttalte LOs advokat Håkon Angell at det var «den mest prinsipielle saken som har vært til pådømmelse i nyere tid. Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene.» Et tap ville kunne «åpne opp for underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi ikke tidligere har sett».

Dommen falt 5. mars 2013. Hadde LO tapt ville LO-kongressen to måneder senere sagt ut av EØS. For Angells vurdering er presis og korrekt.

Men ESA, EØS-avtalens vakthund, godtok ikke dommen. Det endte med at regjeringen overlot til partene å løse dette i tariffoppgjøret 2018. Der ble det ikke løst. Fellesforbundet konsentrerte seg om å stanse en måte å snike seg unna allmenngjøring på. Nemlig å opprette papirbedrifter lokalt. Her er det inngått avtaler som det fremdeles forhandles om forståelsen og praktisering av.

Reise, kost og losji en del av minstelønna?

Den juridiske striden sto om reise, kost og losji kunne ses på som en del av minimumslønna. Utstasjoneringsdirektivet sier nemlig at det ikke er mulig å allmenngjøre noe som ikke er ramset opp der. Høyesterett slo fast at  reise, kost og losji var en del av minstelønna. Høyesterett mente også at allmenngjøring kunne skje ut fra unntaksbestemmelsen i utstasjoneringsdirektivet siden det gjaldt viktige samfunnsmessige interesser, stabilt arbeidsmarked, frontfagsmodellen og den norske modellen.


LO og regjeringen trodde de var reddet av revidert utstasjoneringsdirektiv vedtatt 21. juni 2018. Der kom det inn to nye punkter:

minstekrav til boforhold når arbeidsgiver står for losji når de arbeider andre steder enn deres normale arbeidssted.
godtgjørelser eller refusjon av utgifter for å dekke reise-, kost- og losjiutgifter for arbeidere som er hjemmefra i jobbsammenheng.

Da var vel alt i orden?

Nei, ESA slår fast at de to nye punktene viser at reise, kost og losji ikke er en del av minstelønna eller den nye betegnelsen godtgjørelse. Ellers hadde det ikke vært nødvendig med egne paragrafer.

Men reise, kost og losji må da kunne allmenngjøres ut fra de to punktene?

Nei sier ESA. Direktivets 3.1 dekker bare reiser fra fast arbeidssted i Norge til et annet arbeidssted i Norge. Det dekker ikke reiser fra hjemlandet til Norge. Så om de utstasjonerte sendes direkte til arbeidsplassen så er de ikke dekket av direktivet.

Men hva med artikkel 3.7 som sier at utgifter som er en direkte følge av utstasjonering skal  dekkes som en del av godtgjøringa?

Nei sier ESA, det står også at godtgjørelsen skal skje etter nasjonal lov eller arbeidsavtale.  Men da er det hjemlandets lov og avtaler/praksis i hjemlandet som gjelder. EU vender alltid tilbake til hjemlandsprinsippet.

Så står vi der, ti år etter at saken startet. ESA krever allmenngjøring av reise, kost og losji opphevet. ESA krever høyesterettsdommen opphevet. Om det sa  LO-advokat Angell: Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene.

Oppheves høyesterettsdommen er det et angrep på grunnloven som sier at høyesterett dømmer i siste instans.

Oppheves høyesterettsdommen er det klart i strid med LO-kongressens enstemmige vedtak: LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler.

Tariffnemnda følger ESA

Det er tariffnemnda som bestemmer om allmenngjøring. Nemnda består av leder og fire medlemmer. NHO og LO har en hver av de fire. 12. oktober vedtok nemnda å allmenngjøre bare reise innad i Norge. Bare LOs representant var uenig. Så nå er det polsk lovgivning og polske arbeidsavtaler som bestemmer godtgjørelse for reise, kost og overnatting når arbeidstakere sendes direkte til arbeidssted. Det er fritt fram for sosial dumping. Det vil skape et stort press også på norske avtaler siden norske firma risikerer å bli utkonkurrert. Fullt lovlig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.