Reise, kost og losji: – ESA sier nei til allmenngjøring

Ingen EU-sak har satt sinnene i kok som denne, også på toppen i norsk fagbevegelse.

Det var ni verft og NHO som gikk til sak mot staten for å få kjent allmenngjøring av reise-, kost og losji ulovlig. Staten var part, LO var medpart.

I Høyesterett uttalte LOs advokat Håkon Angell at det var «den mest prinsipielle saken som har vært til pådømmelse i nyere tid. Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene.» Et tap ville kunne «åpne opp for underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi ikke tidligere har sett».

Dommen falt 5. mars 2013. Hadde LO tapt ville LO-kongressen to måneder senere sagt ut av EØS. For Angells vurdering er presis og korrekt.

Men ESA, EØS-avtalens vakthund, godtok ikke dommen. Det endte med at regjeringen overlot til partene å løse dette i tariffoppgjøret 2018. Der ble det ikke løst. Fellesforbundet konsentrerte seg om å stanse en måte å snike seg unna allmenngjøring på. Nemlig å opprette papirbedrifter lokalt. Her er det inngått avtaler som det fremdeles forhandles om forståelsen og praktisering av.

Reise, kost og losji en del av minstelønna?

Den juridiske striden sto om reise, kost og losji kunne ses på som en del av minimumslønna. Utstasjoneringsdirektivet sier nemlig at det ikke er mulig å allmenngjøre noe som ikke er ramset opp der. Høyesterett slo fast at  reise, kost og losji var en del av minstelønna. Høyesterett mente også at allmenngjøring kunne skje ut fra unntaksbestemmelsen i utstasjoneringsdirektivet siden det gjaldt viktige samfunnsmessige interesser, stabilt arbeidsmarked, frontfagsmodellen og den norske modellen.


LO og regjeringen trodde de var reddet av revidert utstasjoneringsdirektiv vedtatt 21. juni 2018. Der kom det inn to nye punkter:

minstekrav til boforhold når arbeidsgiver står for losji når de arbeider andre steder enn deres normale arbeidssted.
godtgjørelser eller refusjon av utgifter for å dekke reise-, kost- og losjiutgifter for arbeidere som er hjemmefra i jobbsammenheng.

Da var vel alt i orden?

Nei, ESA slår fast at de to nye punktene viser at reise, kost og losji ikke er en del av minstelønna eller den nye betegnelsen godtgjørelse. Ellers hadde det ikke vært nødvendig med egne paragrafer.

Men reise, kost og losji må da kunne allmenngjøres ut fra de to punktene?

Nei sier ESA. Direktivets 3.1 dekker bare reiser fra fast arbeidssted i Norge til et annet arbeidssted i Norge. Det dekker ikke reiser fra hjemlandet til Norge. Så om de utstasjonerte sendes direkte til arbeidsplassen så er de ikke dekket av direktivet.

Men hva med artikkel 3.7 som sier at utgifter som er en direkte følge av utstasjonering skal  dekkes som en del av godtgjøringa?

Nei sier ESA, det står også at godtgjørelsen skal skje etter nasjonal lov eller arbeidsavtale.  Men da er det hjemlandets lov og avtaler/praksis i hjemlandet som gjelder. EU vender alltid tilbake til hjemlandsprinsippet.

Så står vi der, ti år etter at saken startet. ESA krever allmenngjøring av reise, kost og losji opphevet. ESA krever høyesterettsdommen opphevet. Om det sa  LO-advokat Angell: Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene.

Oppheves høyesterettsdommen er det et angrep på grunnloven som sier at høyesterett dømmer i siste instans.

Oppheves høyesterettsdommen er det klart i strid med LO-kongressens enstemmige vedtak: LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler.

Tariffnemnda følger ESA

Det er tariffnemnda som bestemmer om allmenngjøring. Nemnda består av leder og fire medlemmer. NHO og LO har en hver av de fire. 12. oktober vedtok nemnda å allmenngjøre bare reise innad i Norge. Bare LOs representant var uenig. Så nå er det polsk lovgivning og polske arbeidsavtaler som bestemmer godtgjørelse for reise, kost og overnatting når arbeidstakere sendes direkte til arbeidssted. Det er fritt fram for sosial dumping. Det vil skape et stort press også på norske avtaler siden norske firma risikerer å bli utkonkurrert. Fullt lovlig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.