Kraftlinjer inn mot Oslo.

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Ny nettleiemodell ble innført 1. juli. Modellen med ny kapasitetsavgift skal i prinsippet ikke gi nettselskapene mer inntekter. Elvia er ett av selskapene som likevel øker nettleien med virkning fra 1. oktober. Bakgrunnen er høyere renter, økte driftskostnader og høyere priser på materiell til å bygge ut, fornye og vedlikeholde strømnettet, ifølge nettselskapet.

Statnett sitter på betydelige ubrukte flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det er prisforskjeller mellom budområdene (prissonene). Halvparten av disse tilfaller Statnett, den andre halvparten tilfaller systemoperatøren i den andre enden av kabelen. 

Statnett ville utbetale 800 millioner kroner til nettselskapene. RME sa nei.

Statnett anbefalte i juni at inntil 800 millioner kroner i opparbeidede merinntekt/flaskehalsinntekter utbetales til underliggende nettselskaper for 3. kvartal 2023.

Men RME sa nei.

Reguleringsmyndigheten (RME) vedtok 5. juli at Statnett SF ikke skal utbetale flaskehalsinntekter til underliggende nettselskaper i tredje kvartal.

Vedtaket er gjort med hjemmel i midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, en forskrift ført i pennen av RME. Formålet med forskriften er omfordeling av flaskehalsinntekter fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Siden for eksempel Elvia begrunner økt nettleie med andre ting enn nettap som følge av høye kraftpriser, setter RME foten ned for forslaget fra Statnett.

Dette til tross for at inntekter fra EU-forbindelsene er holdt utenfor, ettersom disse skal prioriteres til nettutbygging og vedlikehold. Dette er slått fast i grensehandelsforordningen i EUs tredje energimarkedspakke. Flaskehalsinntektene fra forbindelser til andre land enn Storbritannia (dvs. EU-land) utgjorde vel 2 milliarder kroner (178,9 millioner euro) for årets sju første måneder. 

Forskriften tillater bare at inntekter fra utenlandsforbindelsene til Storbritannia kan brukes, pluss såkalte inntekter fra flaskehalser internt i Norge. Det siste er kreativ bokføring, ettersom Statnett er eier på begge sider av de norske budområdene. Vedtaket tyder på at RME mener også disse «frie» inntektene bør gå til andre formål enn til å dempe prispresset på nettkundene.

Da Stortinget skulle vedta EUs tredje energimarkedspakke i 2018, var fortsatt fri bruk av flaskehalsinntektene til å redusere nettleia ett av åtte såkalte «ufravikelige krav» fra flertallspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartet, Venstre og MDG.

Virkeligheten innhenter ACER-kameratene. Gang på gang viser det seg at denne forutsetninga ikke kan innfris uten å bryte med EUs energiregelverk. Om ikke Storbritannia hadde forlatt EU, ville ingen av flaskehalsinntektene kunne benyttes fritt. 

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Kraftlinjer inn mot Oslo. (CC BY-NC-SA Nei til EU / JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.