Kraftlinjer inn mot Oslo.

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Ny nettleiemodell ble innført 1. juli. Modellen med ny kapasitetsavgift skal i prinsippet ikke gi nettselskapene mer inntekter. Elvia er ett av selskapene som likevel øker nettleien med virkning fra 1. oktober. Bakgrunnen er høyere renter, økte driftskostnader og høyere priser på materiell til å bygge ut, fornye og vedlikeholde strømnettet, ifølge nettselskapet.

Statnett sitter på betydelige ubrukte flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det er prisforskjeller mellom budområdene (prissonene). Halvparten av disse tilfaller Statnett, den andre halvparten tilfaller systemoperatøren i den andre enden av kabelen. 

Statnett ville utbetale 800 millioner kroner til nettselskapene. RME sa nei.

Statnett anbefalte i juni at inntil 800 millioner kroner i opparbeidede merinntekt/flaskehalsinntekter utbetales til underliggende nettselskaper for 3. kvartal 2023.

Men RME sa nei.

Reguleringsmyndigheten (RME) vedtok 5. juli at Statnett SF ikke skal utbetale flaskehalsinntekter til underliggende nettselskaper i tredje kvartal.

Vedtaket er gjort med hjemmel i midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, en forskrift ført i pennen av RME. Formålet med forskriften er omfordeling av flaskehalsinntekter fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Siden for eksempel Elvia begrunner økt nettleie med andre ting enn nettap som følge av høye kraftpriser, setter RME foten ned for forslaget fra Statnett.

Dette til tross for at inntekter fra EU-forbindelsene er holdt utenfor, ettersom disse skal prioriteres til nettutbygging og vedlikehold. Dette er slått fast i grensehandelsforordningen i EUs tredje energimarkedspakke. Flaskehalsinntektene fra forbindelser til andre land enn Storbritannia (dvs. EU-land) utgjorde vel 2 milliarder kroner (178,9 millioner euro) for årets sju første måneder. 

Forskriften tillater bare at inntekter fra utenlandsforbindelsene til Storbritannia kan brukes, pluss såkalte inntekter fra flaskehalser internt i Norge. Det siste er kreativ bokføring, ettersom Statnett er eier på begge sider av de norske budområdene. Vedtaket tyder på at RME mener også disse «frie» inntektene bør gå til andre formål enn til å dempe prispresset på nettkundene.

Da Stortinget skulle vedta EUs tredje energimarkedspakke i 2018, var fortsatt fri bruk av flaskehalsinntektene til å redusere nettleia ett av åtte såkalte «ufravikelige krav» fra flertallspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartet, Venstre og MDG.

Virkeligheten innhenter ACER-kameratene. Gang på gang viser det seg at denne forutsetninga ikke kan innfris uten å bryte med EUs energiregelverk. Om ikke Storbritannia hadde forlatt EU, ville ingen av flaskehalsinntektene kunne benyttes fritt. 

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Kraftlinjer inn mot Oslo. (CC BY-NC-SA Nei til EU / JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Brusselbobla

21. jan. 2024

Skal Nupi endre navn til Norsk utenrikspolitisk propaganda institutt?

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

30 år med kostbar EØS-avgift

04. jan. 2024

Alle nordmenn over 20 år må betale ca. kr 9000 i «EØS-avgift» fram til 2028.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Gaven fra Gro

03. jan. 2024

Etter 30 år er EØS-avtalen forundringspakken som færre og færre vil beholde.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!