Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.
Ny nettleiemodell ble innført 1. juli. Modellen med ny kapasitetsavgift skal i prinsippet ikke gi nettselskapene mer inntekter. Elvia er ett av selskapene som likevel øker nettleien med virkning fra 1. oktober. Bakgrunnen er høyere renter, økte driftskostnader og høyere priser på materiell til å bygge ut, fornye og vedlikeholde strømnettet, ifølge nettselskapet.
Statnett sitter på betydelige ubrukte flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det er prisforskjeller mellom budområdene (prissonene). Halvparten av disse tilfaller Statnett, den andre halvparten tilfaller systemoperatøren i den andre enden av kabelen.
Statnett ville utbetale 800 millioner kroner til nettselskapene. RME sa nei.
Statnett anbefalte i juni at inntil 800 millioner kroner i opparbeidede merinntekt/flaskehalsinntekter utbetales til underliggende nettselskaper for 3. kvartal 2023.
Men RME sa nei.
Reguleringsmyndigheten (RME) vedtok 5. juli at Statnett SF ikke skal utbetale flaskehalsinntekter til underliggende nettselskaper i tredje kvartal.
Vedtaket er gjort med hjemmel i midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, en forskrift ført i pennen av RME. Formålet med forskriften er omfordeling av flaskehalsinntekter fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Siden for eksempel Elvia begrunner økt nettleie med andre ting enn nettap som følge av høye kraftpriser, setter RME foten ned for forslaget fra Statnett.
Dette til tross for at inntekter fra EU-forbindelsene er holdt utenfor, ettersom disse skal prioriteres til nettutbygging og vedlikehold. Dette er slått fast i grensehandelsforordningen i EUs tredje energimarkedspakke. Flaskehalsinntektene fra forbindelser til andre land enn Storbritannia (dvs. EU-land) utgjorde vel 2 milliarder kroner (178,9 millioner euro) for årets sju første måneder.
Forskriften tillater bare at inntekter fra utenlandsforbindelsene til Storbritannia kan brukes, pluss såkalte inntekter fra flaskehalser internt i Norge. Det siste er kreativ bokføring, ettersom Statnett er eier på begge sider av de norske budområdene. Vedtaket tyder på at RME mener også disse «frie» inntektene bør gå til andre formål enn til å dempe prispresset på nettkundene.
Da Stortinget skulle vedta EUs tredje energimarkedspakke i 2018, var fortsatt fri bruk av flaskehalsinntektene til å redusere nettleia ett av åtte såkalte «ufravikelige krav» fra flertallspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartet, Venstre og MDG.
Virkeligheten innhenter ACER-kameratene. Gang på gang viser det seg at denne forutsetninga ikke kan innfris uten å bryte med EUs energiregelverk. Om ikke Storbritannia hadde forlatt EU, ville ingen av flaskehalsinntektene kunne benyttes fritt.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.
Stort bilde i toppen: Kraftlinjer inn mot Oslo. (CC BY-NC-SA Nei til EU / JRS)
