Kraftlinjer inn mot Oslo.

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Ny nettleiemodell ble innført 1. juli. Modellen med ny kapasitetsavgift skal i prinsippet ikke gi nettselskapene mer inntekter. Elvia er ett av selskapene som likevel øker nettleien med virkning fra 1. oktober. Bakgrunnen er høyere renter, økte driftskostnader og høyere priser på materiell til å bygge ut, fornye og vedlikeholde strømnettet, ifølge nettselskapet.

Statnett sitter på betydelige ubrukte flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det er prisforskjeller mellom budområdene (prissonene). Halvparten av disse tilfaller Statnett, den andre halvparten tilfaller systemoperatøren i den andre enden av kabelen. 

Statnett ville utbetale 800 millioner kroner til nettselskapene. RME sa nei.

Statnett anbefalte i juni at inntil 800 millioner kroner i opparbeidede merinntekt/flaskehalsinntekter utbetales til underliggende nettselskaper for 3. kvartal 2023.

Men RME sa nei.

Reguleringsmyndigheten (RME) vedtok 5. juli at Statnett SF ikke skal utbetale flaskehalsinntekter til underliggende nettselskaper i tredje kvartal.

Vedtaket er gjort med hjemmel i midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, en forskrift ført i pennen av RME. Formålet med forskriften er omfordeling av flaskehalsinntekter fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Siden for eksempel Elvia begrunner økt nettleie med andre ting enn nettap som følge av høye kraftpriser, setter RME foten ned for forslaget fra Statnett.

Dette til tross for at inntekter fra EU-forbindelsene er holdt utenfor, ettersom disse skal prioriteres til nettutbygging og vedlikehold. Dette er slått fast i grensehandelsforordningen i EUs tredje energimarkedspakke. Flaskehalsinntektene fra forbindelser til andre land enn Storbritannia (dvs. EU-land) utgjorde vel 2 milliarder kroner (178,9 millioner euro) for årets sju første måneder. 

Forskriften tillater bare at inntekter fra utenlandsforbindelsene til Storbritannia kan brukes, pluss såkalte inntekter fra flaskehalser internt i Norge. Det siste er kreativ bokføring, ettersom Statnett er eier på begge sider av de norske budområdene. Vedtaket tyder på at RME mener også disse «frie» inntektene bør gå til andre formål enn til å dempe prispresset på nettkundene.

Da Stortinget skulle vedta EUs tredje energimarkedspakke i 2018, var fortsatt fri bruk av flaskehalsinntektene til å redusere nettleia ett av åtte såkalte «ufravikelige krav» fra flertallspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartet, Venstre og MDG.

Virkeligheten innhenter ACER-kameratene. Gang på gang viser det seg at denne forutsetninga ikke kan innfris uten å bryte med EUs energiregelverk. Om ikke Storbritannia hadde forlatt EU, ville ingen av flaskehalsinntektene kunne benyttes fritt. 

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Kraftlinjer inn mot Oslo. (CC BY-NC-SA Nei til EU / JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken i Høyesterett 5. september 

29. aug. 2023

Høyesterett starter tirsdag 5. september behandlingen av ACER-søksmålet. Saken vil bli behandlet av Høyesterett i plenum.