Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak i 2018 er brutt.
Stortinget vedtok 22. mars 2018 at Norge skal innordne seg under EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået ACER. Beslutningen var etter vår oppfatning i strid med Grunnloven, derfor gikk Nei til EU til sak mot staten ved den daværende regjeringa Solberg. Neste rettsrunde skjer i Lagmannsretten seinhøsten 2022.
Selv med bare alminnelig flertall var Solberg-regjeringa avhengig av støtte fra Ap. Men motstanden i folket og innad i Arbeiderpartiet var enorm. Derfor var det nødvendig å roe gemyttene med en serie forutsetninger og «garantier» om fortsatt nasjonal kontroll med vår energiforsyning.
Det ble inngått et forlik mellom Ap, MdG og H/V/Frp som også skulle formidles til EU (noe som har rent symbolsk verdi). Forutsetningene i dette forliket er kjent som Aps «åtte ufravikelige krav». En del av avtalen var at forutsetningene skulle innarbeides i Energiloven.
Bare ett av åtte krav er innfridd fire år etter vedtaket
Punktene i avtalen mellom flertallspartiene og de kravene som Arbeiderpartiets landsstyre vedtok var ikke helt identiske på alle punkter. Aps eget vedtak om suverene beslutninger om utenlandskabler sa at ingen nye kabler kunne vurderes før erfaringene med de to kablene som er underbygging var gjennomgått. Det vil si at konsesjonsbehandling av Northconnect-kabelen skulle avbrytes. Men det skjedde først ved utgangen av 2021. Det var Aps opprinnelige krav som ga et knapt flertall i partiets stortingsgruppe, og derfor er denne forutsetningen vurdert i oversikten.
Etter at de forlot regjeringskontorene har Fremskrittspartiet angret på sin støtte til ACER-vedtaket.
Først i 2021 ble forutsetningene delvis tatt inn i Energiloven. Men loven legger til grunn at «krav som følger av EØS-avtalens regler om grensekryssende krafthandel», en viktig del av EUs tredje energimarkedspakke, «må være oppfylt». Det betyr enkelt sagt at det er markedet som rår, ikke nasjonale interesser.
Som vår faktaboks nedenfor viser, er de aller fleste forutsetningene brutt – eller på vei til å bli brutt fire år etter det fatale ACER-vedtaket. Fargene indikerer hva som er status. Gul farge betyr at svaret på spørsmålet er uavklart eller åpner for fortolkning. Vi har valgt å gi gul farge også til felter som klart heller mot rødt, dvs. ikke innfridd.
Bare ett av åtte krav er helt innfridd, nemlig det offentlige eierskapet til vannkrafta. Legg merke til at det aldri har vært en forutsetning at vindkraft også skal være i offentlig eie. ESA valgte i september 2021 ikke å utfordre det norske systemet for tildeling av vannkraftkonsesjoner, i denne omgang.
Kan det norske folket og Stortinget akseptere at forutsetningene som lå til grunn for et konstitusjonelt uholdbart vedtak, er brutt? Det gir Stortinget anledning til å ta hele saken opp til ny behandling.
Denne teksten ble opprinnelig publisert i 2019, den er oppdatert 21. mars 2022.
Brutte forutsetninger
|
Åtte «ufravikelige krav» for at Stortinget sa ja til ACER |
Dette er realiteten |
|
1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene. |
Eierskapet består, men kontrollen over eksport/import av kraft forsvinner. |
|
2. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid. |
Dette er tilfellet i dag, og blir inntil videre ikke utfordra av EU og ESA. Vindkraft er ikke nevnt. Her er det ingen krav til offentlig eierskap eller hjemfall. |
|
3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi. |
Krafteksporten har økt dramatisk med to nye kabler til Tyskland og England siden ACER-vedtaket. Import av europeisk strømpris truer tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri og har allerede rammet husholdningene hardt. Mer kraftutveksling betyr også økt import av kullkraft. |
|
4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft. |
NVE og departementet (OED) beholder kontrollen på enkelte områder (som flomsikring), men frasier seg den på andre. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) styrer kraftbørsen og kraftflyten. RME står bare til ansvar overfor ACER og ESA, ikke NVE og OED. |
|
5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes. |
Stortinget sa i november 2019 nei til å stanse konsesjonsbehandlinga av NorthConnect-kabelen til Skottland. I desember 2021 sa regjeringa Støre at kabelen ikke vil bli bygd likevel. Men prosjektet er ikke nødvendigvis skrinlagt for all framtid. |
|
6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. |
På EU-nivå vil enhver kabelforbindelse framstå som lønnsom, uten at den lønner seg for Norge. NVE hevdet i 2019 at NorthConnect var «samfunnsøkonomisk lønnsom». For enkelte kommuner med egne kraftselskaper kan en forbindelse isolert sett være «samfunnsøkonomisk lønnsom» p.g.a. økt strømpris, men industri og forbrukere i landet for øvrig vil tape. Et norsk kabel-nei begrunnet i manglende samfunnsmessig lønnsomhet kan være i strid med bl.a. statsstøttereglene i EØS-avtalen fordi det hindrer kraftomsetning på «markedsmessige vilkår». |
|
7. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven. |
Lovendringen som kom i juni 2021 krever bare at Statnett har «dominerende innflytelse». Det gir en åpning for andre deleiere sammen med Statnett. |
|
8. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet. |
Mindre deler av flaskehalsinntektene kan benyttes til å redusere nettleia. Men dette er en unntaksbestemmelse. Hovedregelen er at inntektene går til nettutbygging og vedlikehold. I den reviderte elektrisitetsforordningen (energipakke 4) gjøres unntaksmulighetene enda mer begrenset. |
