Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.
Nei til EU mener Norge må ut av EUs energiunion og ACER, og ta tilbake nasjonal kontroll med arvesølvet. Nei til EU utfordrer de som hevder at vi fortsatt har full nasjonal kontroll til å vise det ved å regulere vannmagasin og styre hva strømmen skal brukes til. Uten slik regulering vil strømprisene bli varig høye.
Høy strømpris importeres gjennom utenlandskablene. Eksperter er enige om at de vanvittig høye strømprisene skyldes høy pris på kull, gass og CO2-kvoter. Men norske kraftverk kjøper ikke et kilo kull, bruker ikke en liter gass og kjøper ikke ei eneste CO2-kvote. Det er gjennom utenlandskablene vi importerer EUs strømpris. De tiltakene regjeringen har varslet vil bare hjelpe en liten gruppe og bare i liten grad for dem også. For industrien er disse tiltak helt uten virkning. Industrien har allerede elavgift på et halvt øre/kWh og kvalifiserer ikke til bostøtte. Dersom regjeringen ikke kommer med tiltak som senker strømprisen, er Norges viktigste konkurransefortrinn borte.
Det må regulering til for å få ned strømprisen. Det mest realistiske forslaget er å regulere vannmagasinene.
Det er foreslått av Norges nest største selskap i kraftforedlende industri. Det har også leder av fagforbundet IndustriEnergi tidligere gått inn for. Det betyr at eksport må stanses når vannmagasinene kommer under normalen for årstida.
Dette vil utfordre både ACER og EØS-avtalen, men det må til for å sikre at arvesølvet skal bygge landet vårt. Strøm er og blir en begrenset ressurs og må ikke gå til unyttige formål.
Norge ble industrialisert ved at strøm ble sett på som infrastruktur for å bygge landet, ikke selges til høystbydende slik prinsippet er i EUs energiunion. Overvåkningsorganet for EØS-avtalen, ESA, presset Solberg-regjeringen til å gi kryptovaluta og datasentre like lav elavgift som vår kraftforedlende industri. Det er svært tvilsomt om norske myndigheter kan bestemme politisk hvem som skal få tilknytning til nett og hvem som skal få avslag. Og det er ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som til syvende og sist avgjør.
Nei til EU krever at storting og regjering sikrer at energi og strøm skal være under norsk politisk kontroll og ikke fjernstyres fra Brussel.
