Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Hvis ikke EUs fjerde jernbanepakke blir stanset, vil en opphetet valgkamp om norsk jernbanepolitikk i 2021 være ren skyggeboksing. Det kan knapt kalles demokrati.  

Aftenposten skriver 20. juli at «det brygger opp til tøff debatt om konkurranseutsetting av norske jernbane foran stortingsvalget i 2021». Avisa viser til opposisjonspartiene som vil stanse anbudskonkurransene dersom de vinner flertall ved neste stortingsvalg.   

Det er snakk om trafikkpakkene som følger av regjeringens jernbanereform, en reform som ble vedtatt etter stor motstand i 2015. Først nå høster vi de første erfaringene med denne reformen. NRK har i en gjennomgang vist at det ikke er blitt enklere å foreta en togreise mellom Bodø og Stavanger.   De partiene som har flertall, har rett til å innføre konkurranseutsetting om de vil. Et annet flertall har samme rett og mulighet til å avvikle konkurranseutsetting, hvis de mener det tjener samfunnet best.  

De fleste opposisjonspartiene ønsker å avvikle anbudstvang på jernbanen. Men de bør vite at dette ikke kan bli noen reell valgkampsak i 2021 dersom stortingsflertallet ikke legger ned veto mot EUs fjerde jernbanepakke nå. 

Hareide sier til Aftenposten at han er «overrasket over at de rødgrønne velger å ta omkamp og reversere politikken». Han sier imidlertid ikke at han via EUs fjerde jernbanepakke avlyser denne muligheten for omkampen. 

I høst planlegger regjeringa å presse gjennom norsk tilslutning til jernbanepakka fra EU. Dersom Stortinget sier ja til jernbanepakka, er det EUs regler som gjelder over norsk lov. De EU-reglene utelukker reversering og omkamp, likegyldig hvem velgerne gir stortingsplass i framtida.  

Med EUs fjerde jernbanepakke som del av EØS-avtalen blir anbudskonkurranse på jernbanen obligatorisk. De folkevalgte står ikke lenger fritt til å velge. Stortingets sammensetning spiller ingen rolle. Er dette demokrati?   

  • Innlegget har stått i Dagsavisen 14. august 2020. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Nå må KrF og Frp lytte til egne velgere!

28. sep. 2020

Et klart flertall blant Frp og KrFs velgere er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.  Det viser en helt fersk meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Nye jernbaneforskrifter på høring har til formål å hasteinnføre vesentlige deler av EUs fjerde jernbanepakke før Stortinget får sagt sitt.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.