Slik blir strømmen dyrere i nord

Fra 3. desember 2024 innføres flytbasert markedskontroll over strømnettet vårt. Dette kan øke strømprisen i Nord-Norge med 27 prosent og i Midt-Norge med 22 prosent.

Først nå ser vi virkningen av det ACER vedtok 30. oktober 2019. Reguleringsmyndighetene i Danmark, Sverige og Finland var uenige. Da overtar EUs energibyrå. ACER brydde seg ikke om hva de var uenige om, men vedtok sin egen løsning. Denne ble i realiteten gjeldende for Norge da Stortinget vedtok tre kommisjonsforordninger som utfyller tredje energimarkedspakke 11. juni 2021.

Svært få forsto forskjellen på ordningen basert på samordnet netto transmisjonskapasitet som de nordiske nettselskap ville ha og flytbasert som ACER vedtok.

Strømmen mot markedet

Nå har vi fått en forsmak på hva forskjellen er. Høsten 2022 opplevde vi at strømmen gikk mot markedet, det ble eksportert strøm fra Norge til Sverige sjøl om prisen i Sverige var lavere enn i Norge. Det strider jo mot alt vi har lært om marked. Saken er at strømmen skulle videre til Danmark. Sverige var en slags tunnel.

Det er dette som er det flytbaserte systemet som skal innføres for fullt 3. desember i år. Med koordinert flyt ville nettselskapene kunne vurdert om dette var lurt. Med flytbasert så fikses dette av datamaskiner, av algoritmer. Uberørt av menneskelige tanker og politikk.

Statnett påstår at dette også vil senke prisene med 5 til 6 prosent i Sør- og Øst-Norge. Altså utjamne prisene i Norge. Men de forteller ikke hele sannheten.

Det er riktig at når strøm fra Midt- og Nord-Norge kan svinge forbi høyere strømpriser i Sverige til Sør-Norge, så vil det gi litt lavere priser der. Men ikke i nærheten av de økte prisene vi får av at strøm fra Sør- og Øst-Norge kan passere lavere strømpriser i Sverige på vei tiI høyere strømpriser i Danmark, Baltikum eller Tyskland. I praksis vil da også utenlandskablene fra Sverige bli utenlandskabler for Norge. I tillegg blir det store energitap og mye penger forsvinner på veien.

Flytbasert strømflyt er et energisluk

La oss si at prisen er 2 kroner i Norge, 1 krone i Sverige og 3 kroner i Danmark. Så eksporterer vi 1 tWh, en milliard kilowattimer. Da blir det faktisk negative flaskehalsinntekter (nettselskapene på hver side av grensa deler prisforskjellen) fra Norge til Sverige. Statnett og Svenska Kraftnät taper 500 millioner hver. Svenska Kraftnät får igjen sine 500 millioner når strømmen går videre til Danmark. Men Statnett må altså betale en halv milliard for å frakte strøm på billigsalg. Det er ikke rart at dette må styres av algoritmer. Med den minste flik av menneskelig fornuft ville ikke dette vært mulig.

På samme runden forsvinner 5 prosent av energien i det norske nettet, 5 prosent i det svenske, 5 prosent i kabelen til Danmark, 5 prosent i det danske nettet, 20 prosent i alt. Flytbasert strømflyt er et energisluk. Men kunden i Danmark betaler bare for den strømmen han får. Tapet dekkes av nettkundene ved økning av nettleia