Solbergs snubletråd

I Hurdalsplattformen lover Støre-regjeringen tjenester nær befolkningen: «Alle innbyggere, uansett bosted, skal ha et godt tjenestetilbud i sitt nærmiljø.» Videre står det i plattformen: «Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke kommersialiseres...»

For å ivareta gode offentlige tjenester, trengs det nok også at regjeringen mer enn følger opp en annen lovnad i plattformen, nemlig at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk». Overvåkingsorganet ESA i Brussel, som håndhever EØS-avtalen, mener skattefritak og konkursforbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører. ESA mener dette er offentlig støtte i strid med EØS-avtalen.

Det var i 2013 at ESA åpnet saken mot Norge, og i 2015 ba ESA norske myndigheter vurdere utskilling av tjenester med økonomisk aktivitet i selskaper som betaler skatt og kan gå konkurs. ESA hadde mottatt klager fra bedrifter som mente det var vanskelig å konkurrere med det offentlige.

Solberg-regjeringen sendte svar i mai i fjor. Her avvises det at velferdstjenestene barnehage, kulturskole, SFO og eldreomsorg omfattes av EUs statsstøtteregler. Videre ønsker man ikke å innføre generelle tiltak om utskilling av virksomhet til egne selskaper eller generelle regler om skatteplikt.

Samtidig åpnet Solberg-regjeringen for en gjennomgang sektor for sektor der EUs statsstøtteregler kan være brutt, og de ville forhandle med ESA om hvilke sektorer dette kan gjelde. Noen aktuelle områder som nevnes er havner, parkering, bredbånd og renovasjon.

Foreløpig er det uvisst hvordan Støre-regjeringen vil håndtere saken. Sektorvise tilpasninger vil være en prinsipiell seier for ESAs syn. Normalt må ESA påtale overfor Norge ett og ett tilfelle der de mener det er brudd på EØS-reglene. Den tilpasningen Solberg-regjeringen foreslo betyr at ESAs strenge forståelse legges til grunn i de aktuelle sektorene, og at norsk forvaltning skal gjøre jobben med å følge dette opp for ESA.

Resultatet vil ganske opplagt bli mer utskilling av offentlige tjenester, som igjen kan føre til at tilbudet til innbyggerne blir dyrere og en del steder lagt ned.

ESAs saksanlegg skapte usikkerhet om rammene for offentlige tjenester. Svømmehall, SFO, kino og kulturskole var noen tjenester som kunne bli mye dyrere eller nedlagt.

Saken er fulgt opp med en rekke utredninger. Først oppnevnte regjeringen Hjelmengutvalget, som avga sin rapport i januar 2018. Flertallet mente at all offentlig virksomhet som også opererer på det private markedet, skal opptre som om de var private markedsaktører. For tjenester som ikke er lovpålagte, og på en eller annen måte kan sies å være i en konkurransesituasjon med private aktører, så skal kommunene innføre egne regnskap, beskattes på linje med private, ikke lenger ha noen rentefordel, prise inn alle fordelte kostnader og ha krav til overskudd.

Kommunenes sentralforbund (KS) dokumenterte at dette vil gi svært dyre offentlige tjenester, eller de ville bli ekstremt dårlige. Sannsynligvis vil mange tjenester måtte avvikles eller overlates til private. En SFO-plass kunne komme til å koste 10 000 kroner per måned, et besøk i svømmehallen kroner 250 per person.

Konsulentbyrået Oslo Economics vurderte Hjelmengutvalgets forslag i to rapporter, den siste levert til Solberg-regjeringen i januar 2020. Oslo Economics er klare på at begrepet økonomisk aktivitet ikke omfatter tradisjonelle velferdstjenester som SFO, skole, kulturskole, barnehage, sykehjem og kommunale svømmehaller.

Begrenset kommersiell omsetning utenom ren kommunal drift mener de heller ikke rammes. Men er den merverdipliktige omsetningen over 5 millioner kroner skal det være eget regnskap, og er omsetningen over 12 millioner så skal virksomheten skilles ut som eget foretak.

Kravet om utskilling bare ut fra en omsetningsgrense, er ikke noe som EØS-avtalen pålegger. Et vilkår i EØS-avtalen er om den offentlige støtten påvirker samhandelen. Hvis handelen med andre land er upåvirket, er ikke støtten ulovlig selv om beløpet er mer enn for eksempel 12 millioner. Dette er praktisk viktig fordi en god del kommunal virksomhet ikke virker inn på handelen med andre land.

Videre har det blitt påpekt av både KS og LO at EU-domstolen har lagt seg på en tolkning av vilkåret om samhandel som krever mer enn rent teoretiske påvirkningsmuligheter. Verken Hjelmengutvalgets flertall eller ESAs argumentasjon gjenspeiler at det skal finnes noen faktiske samhandelsvirkninger for at EØS-reglene griper inn. Her kan det ligge et handlingsrom for Støre-regjeringen til å utfordre ESA – og hoppe over snubletråden fra Solberg.

Opprinnelig trykt i Klassekampen 05.03.22.