Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Following the general election on September 13th, a new majority in the Norwegian parliament refutes a former narrow margin decision to implement the Fourth EU Railway Package into the EEA Agreement and national legislation. 

The Railway package has yet to be unanimously approved in the EEA Joint Committee, consisting of the European Union and the three EFTA states belonging to the European Economic Area; Iceland, Liechtenstein and Norway. This is scheduled to happen on September 24th, according to the retreating rightwing government of Prime Minister Erna Solberg. Any party to the EEA agreement may demand the issue removed from the current agenda.

The parties prepared to form a new majority government in Norway; the Labour party, the Centre party and the Socialist Left party, all have requested that Joint Committee must defer the matter, showing regard for the national vote, albeit the prime minister constitutionally holds her post until the newly elected Storting and government take seat in October.

However, the Solberg coalition government insists on pressing the issue, hoping that Iceland and Liechtenstein will abide in the EEA Joint Committee. The outgoing government fears that its liberalization and partial privatization of the Norwegian railway system is in jeopardy unless their reform is set in concrete by way of the EU Fourth Railway Package. 

The five parties now making up the new majority have ensured their electorate that they will veto an implementation of the Fourth Railway Package, as the EEA Agreement allows for. However, a veto must be laid down in advance and may not be applied subsequently.

A broad popular opinion ranging from politicians to railway employees and passengers are voicing their protest, accusing the incumbent government of disregard to the suffrage and abuse of power.

The general demand is that a settlement on the Fourth Railway Package in the EEA Joint Committee must be postponed until a new Norwegian government has taken seat. Considering that Iceland holds a general election the day after the planned meeting in the Joint Committee, observers deem that a postponement would be the most appealing alternative for the island nation. Iceland has no railways, giving rise to the question whether the Railway Package should have relevance to the EEA Agreement. Neither does Liechtenstein have a railway system of its own.

A range of topics, spanning from concern over a crumbling two pillar system in the EEA Agreement to rage over EEA implications concerning energy, railways, workers’ rights and state subsidies, have led to increasing negative sentiments towards the EEA Agreement in Norway and Iceland. 

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package regardless of the public opinion, they could endanger the legitimacy of the Agreement by doing so. 

Top image: From the EEA seminar on 14 September 2021. Credit: EFTA

How the EEA is meant to function

  • EU legislation is not valid in the three EFTA states until it is unanimously approved in the EEA Joint Committee and by the parliaments in the affected countries.
  • Unless one or all EFTA states lay down a veto, EU acts are incorporated into the EEA Agreement.
  • The EEA EFTA States have not transferred any legislative competencies to the EEA institutions and they are unable, constitutionally, to accept direct decisions by the Commission or the European Court of Justice.
  • Therefore, the EEA Agreement established EEA EFTA bodies to match those on the EU side.
  • The proposed implementation of the 4th Railway Package is a violation of this basic principle of the socalled two pillar system, because binding legaslative comptence is directly transferred to the European Union Railway Agency, the European Court of Justice and in parts to the European Commission.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.