Color Line legger til på Oslo havn.

Striden om Kielferja

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

Regjeringen trakk sitt forslag etter et svært godt arbeid fra Norsk Sjømannsforbund, indre splittelse i regjeringspartiene og trolig også press fra KrF. Lærdommen er at det slett ikke er nødvendig å gi seg for ESA. 

Regjeringen ville flagge ut Kielferja. Det ville de gjøre i statsbudsjettet slik at det i praksis ikke er mulig å stemme ned, da må du stemme ned hele budsjettet og skifte regjering,

Det som har sikret sjøfolk på ferjene nordiske lønns- og arbeidsvilkår er denne forskriften: "Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.”

Begrunnelsen i regjeringens høringsnotat, der forslaget først ble fremmet, var at EUs vakthund for EØS-avtalen, ESA,  mente forskriften strir mot fri flyt av tjenester. Regjeringen føyde seg. De foreslo å oppheve forskriften for ruter med overnatting og en avstand over 175 nautiske mil. Spesiallaget for Kielferja,

29. november 2017 godtok likevel ESA forskriften som den var. Fra den datoen var dette regjeringens egen politikk og ikke pålagt fra EU. Men forslaget om å endre forskriften ville aldri kommet om det ikke var presset fra ESA.

Color Line mente sjøl det betydde at 700 norske sjøfolk ville bli erstattet med utenlandske til dumpinglønn. DFDS, danskebåten, sier at dersom Color Line får lov, så vrir det konkurransen så mye at de blir nødt til å finne tilsvarende løsning. Da handler det i neste omgang om hele Skagerraktrafikken både fra Norge, Sverige og Danmark. Det ville vært starten på slutten for norske og nordiske sjøfolk.

Stort bilde i toppen: Color Line legger til på Oslo havn. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.