Color Line legger til på Oslo havn.

Striden om Kielferja

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

Regjeringen trakk sitt forslag etter et svært godt arbeid fra Norsk Sjømannsforbund, indre splittelse i regjeringspartiene og trolig også press fra KrF. Lærdommen er at det slett ikke er nødvendig å gi seg for ESA. 

Regjeringen ville flagge ut Kielferja. Det ville de gjøre i statsbudsjettet slik at det i praksis ikke er mulig å stemme ned, da må du stemme ned hele budsjettet og skifte regjering,

Det som har sikret sjøfolk på ferjene nordiske lønns- og arbeidsvilkår er denne forskriften: "Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.”

Begrunnelsen i regjeringens høringsnotat, der forslaget først ble fremmet, var at EUs vakthund for EØS-avtalen, ESA,  mente forskriften strir mot fri flyt av tjenester. Regjeringen føyde seg. De foreslo å oppheve forskriften for ruter med overnatting og en avstand over 175 nautiske mil. Spesiallaget for Kielferja,

29. november 2017 godtok likevel ESA forskriften som den var. Fra den datoen var dette regjeringens egen politikk og ikke pålagt fra EU. Men forslaget om å endre forskriften ville aldri kommet om det ikke var presset fra ESA.

Color Line mente sjøl det betydde at 700 norske sjøfolk ville bli erstattet med utenlandske til dumpinglønn. DFDS, danskebåten, sier at dersom Color Line får lov, så vrir det konkurransen så mye at de blir nødt til å finne tilsvarende løsning. Da handler det i neste omgang om hele Skagerraktrafikken både fra Norge, Sverige og Danmark. Det ville vært starten på slutten for norske og nordiske sjøfolk.

Stort bilde i toppen: Color Line legger til på Oslo havn. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere. 

– Ta kontroll over krafta!

26. aug. 2025

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.