Color Line legger til på Oslo havn.

Striden om Kielferja

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

Regjeringen trakk sitt forslag etter et svært godt arbeid fra Norsk Sjømannsforbund, indre splittelse i regjeringspartiene og trolig også press fra KrF. Lærdommen er at det slett ikke er nødvendig å gi seg for ESA. 

Regjeringen ville flagge ut Kielferja. Det ville de gjøre i statsbudsjettet slik at det i praksis ikke er mulig å stemme ned, da må du stemme ned hele budsjettet og skifte regjering,

Det som har sikret sjøfolk på ferjene nordiske lønns- og arbeidsvilkår er denne forskriften: "Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.”

Begrunnelsen i regjeringens høringsnotat, der forslaget først ble fremmet, var at EUs vakthund for EØS-avtalen, ESA,  mente forskriften strir mot fri flyt av tjenester. Regjeringen føyde seg. De foreslo å oppheve forskriften for ruter med overnatting og en avstand over 175 nautiske mil. Spesiallaget for Kielferja,

29. november 2017 godtok likevel ESA forskriften som den var. Fra den datoen var dette regjeringens egen politikk og ikke pålagt fra EU. Men forslaget om å endre forskriften ville aldri kommet om det ikke var presset fra ESA.

Color Line mente sjøl det betydde at 700 norske sjøfolk ville bli erstattet med utenlandske til dumpinglønn. DFDS, danskebåten, sier at dersom Color Line får lov, så vrir det konkurransen så mye at de blir nødt til å finne tilsvarende løsning. Da handler det i neste omgang om hele Skagerraktrafikken både fra Norge, Sverige og Danmark. Det ville vært starten på slutten for norske og nordiske sjøfolk.

Stort bilde i toppen: Color Line legger til på Oslo havn. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.