
Norgespris og «ESA-prosessen»
ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Regjeringen trakk sitt forslag etter et svært godt arbeid fra Norsk Sjømannsforbund, indre splittelse i regjeringspartiene og trolig også press fra KrF. Lærdommen er at det slett ikke er nødvendig å gi seg for ESA.
Regjeringen ville flagge ut Kielferja. Det ville de gjøre i statsbudsjettet slik at det i praksis ikke er mulig å stemme ned, da må du stemme ned hele budsjettet og skifte regjering,
Det som har sikret sjøfolk på ferjene nordiske lønns- og arbeidsvilkår er denne forskriften: "Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.”
Begrunnelsen i regjeringens høringsnotat, der forslaget først ble fremmet, var at EUs vakthund for EØS-avtalen, ESA, mente forskriften strir mot fri flyt av tjenester. Regjeringen føyde seg. De foreslo å oppheve forskriften for ruter med overnatting og en avstand over 175 nautiske mil. Spesiallaget for Kielferja,
29. november 2017 godtok likevel ESA forskriften som den var. Fra den datoen var dette regjeringens egen politikk og ikke pålagt fra EU. Men forslaget om å endre forskriften ville aldri kommet om det ikke var presset fra ESA.
Color Line mente sjøl det betydde at 700 norske sjøfolk ville bli erstattet med utenlandske til dumpinglønn. DFDS, danskebåten, sier at dersom Color Line får lov, så vrir det konkurransen så mye at de blir nødt til å finne tilsvarende løsning. Da handler det i neste omgang om hele Skagerraktrafikken både fra Norge, Sverige og Danmark. Det ville vært starten på slutten for norske og nordiske sjøfolk.

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.