Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Uetterrettelig om flaskehalsinntekter, Aasland

Det stemmer ikke når statsråden hevder at alle milliardene i flaskehalsinntekter går med til å redusere nettleia.

I NRK Debatten 2. februar hevdet energiminister Terje Aaslandat «alle kronene som er tatt inn i flaskehalsinntekter og som Statnett har fått, er brukt til å redusere nettleia» for strømabonnentene.

Flaskehalsinntekter oppstår ved salg av strøm mellom budområder som har ulik pris. De store prisforskjellene de siste to åra har gitt Statnett titalls milliarder i slike inntekter (se faktaboks nederst i saken).

Energiministerens påstand er direkte usann. Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter fra Aaslands eget departement (FOR-2022-10-27-1806) slår fast at formålet er «å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser».

2023-02-02-aasland-nrkdebatten
Skjermbilde fra NRK-programmet Debatten.

I klartekst betyr dette at de formidable flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelser til EU-land, som Tyskland eller Danmark, ikke omfattes av forskriften.

Statsråden underslår den kjensgjerning at EUs energiunion og Grensehandelsforordningen Norge er bundet av, setter klare begrensninger for bruk av flaskehalsinntekter til annet enn nettutbygging og vedlikehold. Dette er bakgrunnen for at forskriften har fått sin noe spesielle utforming.

Flaskehalsinntektene fra kabelen North Sea Link til Storbritannia kan benyttes fritt av Statnett, forutsatt godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME er et fristilt organ som påser at EUs energiregelverk og pålegg fra ACER blir etterlevd. Ettersom Storbritannia ikke er del av EUs energiunion, anser RME formodentlig disse flaskehalsinntektene som «frie» midler. Når det gjelder for eksempel kabelen NordLink til Tyskland, stiller saken seg annerledes. Her griper EØS-regelverket inn.

Fra en statsråd må det kunne forventes et minstemål av etterrettelighet.

Jan R. Steinholt er utreder i Nei til EU

NRK Ytring fant ikke anledning til å ta inn dette innlegget.

Rekordhøye flaskehalsinntekter i 2022

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. I 2022 var disse inntektene rekordhøye 21,7 milliarder kroner. Årsaken til de store inntektene er de store prisforskjellene som har vært mellom Norge og andre land vi er tilknyttet og mellom nord og sør i Norge. Til sammenligning var de samlede flaskehalsinntektene i 2021 5,1 milliarder kroner.

Statnett har betalt ut 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper i 2022, og vil i første kvartal utbetale ytterligere 2,3 milliarder kroner. Samlet sett har nettkundene fått rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.

Kilde: Pressemelding fra Statnett.

Stort bilde i toppen: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). (Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon (regjeringen.no))

reLATERT

Se alle arrangementer

Aksjonsdagens strømbudskap: Vis ryggrad og handlekraft!

21. mars 2023

Det å få kontroll over strømprisen handler i første rekke om politisk ryggrad og vilje. Herom rådde det stor enighet mellom innlederne på strømpriskonferansen i regi av Industriaksjonen, LO i Oslo og Nei til EU torsdag 16. mars.

Strømprisappell i Stavanger

21. mars 2023

Nestleder i Rogaland Nei til EU, Espen Watne, skulle holdt appell under en demonstrasjon mot de høye strømprisene i Stavanger torsdag kveld. På grunn av vind er den blitt avlyst. Appellen publiseres i stedet her.

Stor aksjonsdag for politisk styrte strømpriser

17. mars 2023

Flere steder over hele landet samlet fagforeningstillitsvalgte og andre aktivister seg til aksjon torsdag 16. mars for nasjonal kontroll over krafta og politisk styrte strømpriser.

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

Løven i Ljubljana

13. mars 2023

Flere kraftavgjørelser de siste årene viser at EUs energibyrå Acer er langt fra noen papirtiger.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Strøm og samfunnsbygging

16. feb. 2023

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Forsyningssikkerhet i kraftbørsens vold

14. feb. 2023

Vår beredskap og forsyningssikkerhet blir overlatt til markedet og kraftbørsen. Hvor smart er det?