Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Uetterrettelig om flaskehalsinntekter, Aasland

Det stemmer ikke når statsråden hevder at alle milliardene i flaskehalsinntekter går med til å redusere nettleia.

I NRK Debatten 2. februar hevdet energiminister Terje Aaslandat «alle kronene som er tatt inn i flaskehalsinntekter og som Statnett har fått, er brukt til å redusere nettleia» for strømabonnentene.

Flaskehalsinntekter oppstår ved salg av strøm mellom budområder som har ulik pris. De store prisforskjellene de siste to åra har gitt Statnett titalls milliarder i slike inntekter (se faktaboks nederst i saken).

Energiministerens påstand er direkte usann. Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter fra Aaslands eget departement (FOR-2022-10-27-1806) slår fast at formålet er «å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser».

2023-02-02-aasland-nrkdebatten
Skjermbilde fra NRK-programmet Debatten.

I klartekst betyr dette at de formidable flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelser til EU-land, som Tyskland eller Danmark, ikke omfattes av forskriften.

Statsråden underslår den kjensgjerning at EUs energiunion og Grensehandelsforordningen Norge er bundet av, setter klare begrensninger for bruk av flaskehalsinntekter til annet enn nettutbygging og vedlikehold. Dette er bakgrunnen for at forskriften har fått sin noe spesielle utforming.

Flaskehalsinntektene fra kabelen North Sea Link til Storbritannia kan benyttes fritt av Statnett, forutsatt godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME er et fristilt organ som påser at EUs energiregelverk og pålegg fra ACER blir etterlevd. Ettersom Storbritannia ikke er del av EUs energiunion, anser RME formodentlig disse flaskehalsinntektene som «frie» midler. Når det gjelder for eksempel kabelen NordLink til Tyskland, stiller saken seg annerledes. Her griper EØS-regelverket inn.

Fra en statsråd må det kunne forventes et minstemål av etterrettelighet.

Jan R. Steinholt er utreder i Nei til EU

NRK Ytring fant ikke anledning til å ta inn dette innlegget.

Rekordhøye flaskehalsinntekter i 2022

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. I 2022 var disse inntektene rekordhøye 21,7 milliarder kroner. Årsaken til de store inntektene er de store prisforskjellene som har vært mellom Norge og andre land vi er tilknyttet og mellom nord og sør i Norge. Til sammenligning var de samlede flaskehalsinntektene i 2021 5,1 milliarder kroner.

Statnett har betalt ut 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper i 2022, og vil i første kvartal utbetale ytterligere 2,3 milliarder kroner. Samlet sett har nettkundene fått rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.

Kilde: Pressemelding fra Statnett.

Stort bilde i toppen: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). (Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon (regjeringen.no))

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025. Kort oppsummering av Toril Mongstad, fylkesleiar Hordaland Nei til EU.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.