Det stemmer ikke når statsråden hevder at alle milliardene i flaskehalsinntekter går med til å redusere nettleia.
I NRK Debatten 2. februar hevdet energiminister Terje Aaslandat «alle kronene som er tatt inn i flaskehalsinntekter og som Statnett har fått, er brukt til å redusere nettleia» for strømabonnentene.
Flaskehalsinntekter oppstår ved salg av strøm mellom budområder som har ulik pris. De store prisforskjellene de siste to åra har gitt Statnett titalls milliarder i slike inntekter (se faktaboks nederst i saken).
Energiministerens påstand er direkte usann. Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter fra Aaslands eget departement (FOR-2022-10-27-1806) slår fast at formålet er «å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser».
I klartekst betyr dette at de formidable flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelser til EU-land, som Tyskland eller Danmark, ikke omfattes av forskriften.
Statsråden underslår den kjensgjerning at EUs energiunion og Grensehandelsforordningen Norge er bundet av, setter klare begrensninger for bruk av flaskehalsinntekter til annet enn nettutbygging og vedlikehold. Dette er bakgrunnen for at forskriften har fått sin noe spesielle utforming.
Flaskehalsinntektene fra kabelen North Sea Link til Storbritannia kan benyttes fritt av Statnett, forutsatt godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME er et fristilt organ som påser at EUs energiregelverk og pålegg fra ACER blir etterlevd. Ettersom Storbritannia ikke er del av EUs energiunion, anser RME formodentlig disse flaskehalsinntektene som «frie» midler. Når det gjelder for eksempel kabelen NordLink til Tyskland, stiller saken seg annerledes. Her griper EØS-regelverket inn.
Fra en statsråd må det kunne forventes et minstemål av etterrettelighet.
Jan R. Steinholt er utreder i Nei til EU
NRK Ytring fant ikke anledning til å ta inn dette innlegget.
Rekordhøye flaskehalsinntekter i 2022
Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. I 2022 var disse inntektene rekordhøye 21,7 milliarder kroner. Årsaken til de store inntektene er de store prisforskjellene som har vært mellom Norge og andre land vi er tilknyttet og mellom nord og sør i Norge. Til sammenligning var de samlede flaskehalsinntektene i 2021 5,1 milliarder kroner.
Statnett har betalt ut 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper i 2022, og vil i første kvartal utbetale ytterligere 2,3 milliarder kroner. Samlet sett har nettkundene fått rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.
Kilde: Pressemelding fra Statnett.
Stort bilde i toppen: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). (Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon (regjeringen.no))
.jpg?quality=100)
