Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Uetterrettelig om flaskehalsinntekter, Aasland

Det stemmer ikke når statsråden hevder at alle milliardene i flaskehalsinntekter går med til å redusere nettleia.

I NRK Debatten 2. februar hevdet energiminister Terje Aaslandat «alle kronene som er tatt inn i flaskehalsinntekter og som Statnett har fått, er brukt til å redusere nettleia» for strømabonnentene.

Flaskehalsinntekter oppstår ved salg av strøm mellom budområder som har ulik pris. De store prisforskjellene de siste to åra har gitt Statnett titalls milliarder i slike inntekter (se faktaboks nederst i saken).

Energiministerens påstand er direkte usann. Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter fra Aaslands eget departement (FOR-2022-10-27-1806) slår fast at formålet er «å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser».

2023-02-02-aasland-nrkdebatten
Skjermbilde fra NRK-programmet Debatten.

I klartekst betyr dette at de formidable flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelser til EU-land, som Tyskland eller Danmark, ikke omfattes av forskriften.

Statsråden underslår den kjensgjerning at EUs energiunion og Grensehandelsforordningen Norge er bundet av, setter klare begrensninger for bruk av flaskehalsinntekter til annet enn nettutbygging og vedlikehold. Dette er bakgrunnen for at forskriften har fått sin noe spesielle utforming.

Flaskehalsinntektene fra kabelen North Sea Link til Storbritannia kan benyttes fritt av Statnett, forutsatt godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME er et fristilt organ som påser at EUs energiregelverk og pålegg fra ACER blir etterlevd. Ettersom Storbritannia ikke er del av EUs energiunion, anser RME formodentlig disse flaskehalsinntektene som «frie» midler. Når det gjelder for eksempel kabelen NordLink til Tyskland, stiller saken seg annerledes. Her griper EØS-regelverket inn.

Fra en statsråd må det kunne forventes et minstemål av etterrettelighet.

Jan R. Steinholt er utreder i Nei til EU

NRK Ytring fant ikke anledning til å ta inn dette innlegget.

Rekordhøye flaskehalsinntekter i 2022

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. I 2022 var disse inntektene rekordhøye 21,7 milliarder kroner. Årsaken til de store inntektene er de store prisforskjellene som har vært mellom Norge og andre land vi er tilknyttet og mellom nord og sør i Norge. Til sammenligning var de samlede flaskehalsinntektene i 2021 5,1 milliarder kroner.

Statnett har betalt ut 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper i 2022, og vil i første kvartal utbetale ytterligere 2,3 milliarder kroner. Samlet sett har nettkundene fått rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.

Kilde: Pressemelding fra Statnett.

Stort bilde i toppen: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). (Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon (regjeringen.no))

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.