
Ingen seier i saken mot minstelønn
I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet. – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

– Frp, Høyre og Ap i Stortingets justiskomité stiller seg bak regjeringens forslag om å legge det norske Datatilsynet under EUs personvernråd når den nye personvernforordningen gjennomføres i EØS. Saken skal behandles i Stortinget 22. mai, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
– Bare to måneder etter det omstridte ACER-vedtaket vil stortingsflertallet enda en gang avstå suverenitet. Og nok en gang skal vedtaket gjøres med vanlig flertall fordi regjeringen mener myndighetsoverføringen er «lite inngripende». Dette er omstridt i juridisk teori, og en slik praksis har ingen støtte i Grunnlovens ordlyd.
– Nei til EU er opptatt av betryggende personvern, og konstaterer at det er behov for gode personvernregler.
– I spissen for denne uholdbare suverenitetsavståelsen står Frps justisminister Tor Mikkel Wara. Frp har vedtatt at partiet er mot EU-medlemskap. Da rimer det svært dårlig at partiet i regjering og på Stortinget i sak etter sak jobber iherdig for å legge norske myndigheter under EU på stadig flere områder.
– Nei til EU er opptatt av betryggende personvern, og konstaterer at det er behov for gode personvernregler. Stortinget kan selvsagt vedta tilsvarende bestemmelser i norsk lov hvis man mener det passer, slik Sp og SV foreslår, sier Kleveland.
EU-byrået skal kunne gjøre vedtak som er bindende også for Datatilsynet i Norge, uten at vedtaket går via overvåkingsorganet ESA. Dette bryter med EØS-avtalens to-pilarsystem, der EFTA-landene og EU skal være atskilt. Myndighet på personvernområdet skal altså overføres direkte til et EU-byrå.
– Nei til EU frykter også at EU-domstolen vil få myndighet i forhold til Norge. Det er EU-domstolen som er prøvingsinstans for Personvernrådets avgjørelser. Personvernrådets vedtak er bindende også for Datatilsynet i Norge. Hvordan vil EU forholde seg til at en norsk domstol skulle omgjøre vedtak som faktisk kommer fra EUs personvernråd?
Hastebehandlingen i Stortinget av saken skaper også uklarhet om hva det er Stortinget faktisk vedtar. Det skal gjøres en del tilpasninger i forordningen for Norge og de andre EFTA-landene. Et sentralt punkt er at påbudet om å følge EU-traktatene skal tas vekk. Problemet er at EØS-tilpasningene ikke er godkjent i EU. Det som står i personvernforordningen per i dag sidestiller Norge med et EU-land. Vi har ingen garanti for at EU vedtar tilpasningene. Stortinget driver sjansespill om man innfører personvernforordningen før EØS-tilpasningene faktisk er godkjent og vedtatt i EUs organer.

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet. – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU.

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.