– Frp har stått i spissen for suverenitetsavståelse på finanstilsyn, energibyrået ACER og nå personvern. Nei til EU forstår ikke hva slags nei-parti FrP er som blir med Høyre på norgesrekord i EU-tilpasning?
– Frp, Høyre og Ap i Stortingets justiskomité stiller seg bak regjeringens forslag om å legge det norske Datatilsynet under EUs personvernråd når den nye personvernforordningen gjennomføres i EØS. Saken skal behandles i Stortinget 22. mai, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
– Bare to måneder etter det omstridte ACER-vedtaket vil stortingsflertallet enda en gang avstå suverenitet. Og nok en gang skal vedtaket gjøres med vanlig flertall fordi regjeringen mener myndighetsoverføringen er «lite inngripende». Dette er omstridt i juridisk teori, og en slik praksis har ingen støtte i Grunnlovens ordlyd.
– Nei til EU er opptatt av betryggende personvern, og konstaterer at det er behov for gode personvernregler.
– I spissen for denne uholdbare suverenitetsavståelsen står Frps justisminister Tor Mikkel Wara. Frp har vedtatt at partiet er mot EU-medlemskap. Da rimer det svært dårlig at partiet i regjering og på Stortinget i sak etter sak jobber iherdig for å legge norske myndigheter under EU på stadig flere områder.
– Nei til EU er opptatt av betryggende personvern, og konstaterer at det er behov for gode personvernregler. Stortinget kan selvsagt vedta tilsvarende bestemmelser i norsk lov hvis man mener det passer, slik Sp og SV foreslår, sier Kleveland.
EU-byrået skal kunne gjøre vedtak som er bindende også for Datatilsynet i Norge, uten at vedtaket går via overvåkingsorganet ESA. Dette bryter med EØS-avtalens to-pilarsystem, der EFTA-landene og EU skal være atskilt. Myndighet på personvernområdet skal altså overføres direkte til et EU-byrå.
– Nei til EU frykter også at EU-domstolen vil få myndighet i forhold til Norge. Det er EU-domstolen som er prøvingsinstans for Personvernrådets avgjørelser. Personvernrådets vedtak er bindende også for Datatilsynet i Norge. Hvordan vil EU forholde seg til at en norsk domstol skulle omgjøre vedtak som faktisk kommer fra EUs personvernråd?
Hastebehandlingen i Stortinget av saken skaper også uklarhet om hva det er Stortinget faktisk vedtar. Det skal gjøres en del tilpasninger i forordningen for Norge og de andre EFTA-landene. Et sentralt punkt er at påbudet om å følge EU-traktatene skal tas vekk. Problemet er at EØS-tilpasningene ikke er godkjent i EU. Det som står i personvernforordningen per i dag sidestiller Norge med et EU-land. Vi har ingen garanti for at EU vedtar tilpasningene. Stortinget driver sjansespill om man innfører personvernforordningen før EØS-tilpasningene faktisk er godkjent og vedtatt i EUs organer.
- For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU på 928 25 162
- Pressefoto av Katrine Kleveland kan fritt benyttes
