Hvis Venstre vil være på lag med framtida, er norsk EU-medlemskap feil vei å gå. Fra Venstres landskonferanse i 2019.

Venstre bør si nei til EU

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

Da partileder i Venstre Johan Sverdrup i 1872 sa at «al makt og kraft samles her i denne sal» var det stortingssalen og neppe EU-parlamentet i Brussel han hadde i tankene. Nesten 150 år etter så vipper dagens Venstre mot et ja til norsk EU-medlemskap. Tidligere i juni sa et flertall i landsstyret ja til at partiet i 2021 bør går til valg på å sende norsk EU-søknad. Saken skal avgjøres av landsmøtet til høsten.

Thomas Haug
Thomas Haug er generalsekretær i Nei til EU.

I bresjen for Venstres linjeskift står de som hevder at overnasjonalitet og union er løsningen på internasjonale utfordringer og at Norge må inn i EU for å kunne styre unionen. Det er mange grunner til at Venstre bør lytte til sin grunnlegger, sikre all makt i stortingssalen og ikke si ja til norsk EU-medlemskap. Her er fire av dem:

1: EU er ikke et godt grenseløst samarbeid

Etter landsstyrets vedtak uttalte leder av Unge Venstre Sondre Hansmark at «grenseløse utfordringer krever grenseløst samarbeid». Sveinung Rotevatn trekker fram klimapolitikk som eksempel hvor EU er den viktigste aktøren i kampen mot klimautslippene.

«En ambisiøs klimapolitikk føres best utenfor EU»

Internasjonalt samarbeid er viktig for å løse internasjonale utfordringer, og at klimapolitikken krever globalt samarbeid. Men EU er ikke rette plassen for en ambisiøs norsk klimapolitikk. EUs prinsipper om fri konkurranse og fri vareflyt vil gi økte utslipp og mer press på ressursgrunnlaget. All den tid EU ikke endrer sine grunnleggende prinsipper er det vanskelig ta klimainnsatsen på alvor. Norge har vist at vi kan spille en aktiv rolle i internasjonale klimaforhandlinger, men som EU-medlem mister vi vår selvstendige stemme og vil ikke delta i de viktige avgjørelsene i den globale klimakampen. En ambisiøs klimapolitikk føres best utenfor EU og innenfor rammen av det norske folkestyret.

2: Et nei til EU er et ja til norsk folkestyre

Ønsket om et levende demokrati og nærhet mellom folk og beslutningstakerne var en av de viktigste grunnene til at det norske folk stemte nei i 1994. Det er fortsatt en av de viktigste grunnene til at Norge bør stå utenfor EU. Kort avstand til politikerne gjør at folk deltar aktivt i politiske beslutninger og at politikerne står til ansvar for velgerne. Får Venstre viljen sin og Norge meldes inn i EU vil enda flere beslutninger bli tatt i Brussel uten at norske velgere har reell innflytelse.

EU-tilhengernes mantra er at vi må inn for å påvirke. Det er i beste fall naivt. Norges påvirkningsmulighet i EU vil være svært begrenset. Lisboatraktaten reduserte små medlemsstaters innflytelse i unionen til fordel for de store. Norges stemmeandel i EU-parlamentet vil være på cirka 1,8 prosent av det totale antallet representanter.

3: Medlemskap betyr ja til euro

I vedtaket fra Venstres landsstyre heter det at «det skal gjøres en selvstendig vurdering av eventuell inntreden i eurosonen». Det kan ikke forstås på annen måte enn at Venstre mener det skal være mulig å få unntak fra euroen ved et medlemskap i EU. Unntaket er urealistisk. EU vil aldri godta at Norge, et land som overoppfyller alle eurokravene, sier ja til EU-medlemskap og nei til felles valuta. Lisboatraktaten fastslår at euroen er felles mynt for alle EU-landene.

«EU vil aldri godta et norsk nei til euro»

EU-kommisjonen er også tydelig på viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og har som mål at alle EU-land skal innføre euroen innen 2025. Blir Norge EU-medlem, må vi si ja til hele EU – inkludert pengeunionen og euro.

4: Norske velgere ønsker ikke EU-medlemskap

I starten av juni presenterte Sentio en måling hvor 62,7 prosent sa nei til norsk EU-medlemskap. Det har vært nei-flertall på alle meningsmålinger de siste 15 årene. Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne.

Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå. Venstre bør ikke si ja til norsk EU-medlemskap.

Innlegg i Klassekampen onsdag 8. juli 2020.

Stort bilde i toppen: Hvis Venstre vil være på lag med framtida, er norsk EU-medlemskap feil vei å gå. Fra Venstres landskonferanse i 2019. (CC BY-SA Liv Aarberg / Venstre / Flickr)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

20. okt. 2020

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.  

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.