Venstre bør si nei til EU

Da partileder i Venstre Johan Sverdrup i 1872 sa at «al makt og kraft samles her i denne sal» var det stortingssalen og neppe EU-parlamentet i Brussel han hadde i tankene. Nesten 150 år etter så vipper dagens Venstre mot et ja til norsk EU-medlemskap. Tidligere i juni sa et flertall i landsstyret ja til at partiet i 2021 bør går til valg på å sende norsk EU-søknad. Saken skal avgjøres av landsmøtet til høsten.

I bresjen for Venstres linjeskift står de som hevder at overnasjonalitet og union er løsningen på internasjonale utfordringer og at Norge må inn i EU for å kunne styre unionen. Det er mange grunner til at Venstre bør lytte til sin grunnlegger, sikre all makt i stortingssalen og ikke si ja til norsk EU-medlemskap. Her er fire av dem:

1: EU er ikke et godt grenseløst samarbeid

Etter landsstyrets vedtak uttalte leder av Unge Venstre Sondre Hansmark at «grenseløse utfordringer krever grenseløst samarbeid». Sveinung Rotevatn trekker fram klimapolitikk som eksempel hvor EU er den viktigste aktøren i kampen mot klimautslippene.

«En ambisiøs klimapolitikk føres best utenfor EU»

Internasjonalt samarbeid er viktig for å løse internasjonale utfordringer, og at klimapolitikken krever globalt samarbeid. Men EU er ikke rette plassen for en ambisiøs norsk klimapolitikk. EUs prinsipper om fri konkurranse og fri vareflyt vil gi økte utslipp og mer press på ressursgrunnlaget. All den tid EU ikke endrer sine grunnleggende prinsipper er det vanskelig ta klimainnsatsen på alvor. Norge har vist at vi kan spille en aktiv rolle i internasjonale klimaforhandlinger, men som EU-medlem mister vi vår selvstendige stemme og vil ikke delta i de viktige avgjørelsene i den globale klimakampen. En ambisiøs klimapolitikk føres best utenfor EU og innenfor rammen av det norske folkestyret.

2: Et nei til EU er et ja til norsk folkestyre

Ønsket om et levende demokrati og nærhet mellom folk og beslutningstakerne var en av de viktigste grunnene til at det norske folk stemte nei i 1994. Det er fortsatt en av de viktigste grunnene til at Norge bør stå utenfor EU. Kort avstand til politikerne gjør at folk deltar aktivt i politiske beslutninger og at politikerne står til ansvar for velgerne. Får Venstre viljen sin og Norge meldes inn i EU vil enda flere beslutninger bli tatt i Brussel uten at norske velgere har reell innflytelse.

EU-tilhengernes mantra er at vi må inn for å påvirke. Det er i beste fall naivt. Norges påvirkningsmulighet i EU vil være svært begrenset. Lisboatraktaten reduserte små medlemsstaters innflytelse i unionen til fordel for de store. Norges stemmeandel i EU-parlamentet vil være på cirka 1,8 prosent av det totale antallet representanter.

3: Medlemskap betyr ja til euro

I vedtaket fra Venstres landsstyre heter det at «det skal gjøres en selvstendig vurdering av eventuell inntreden i eurosonen». Det kan ikke forstås på annen måte enn at Venstre mener det skal være mulig å få unntak fra euroen ved et medlemskap i EU. Unntaket er urealistisk. EU vil aldri godta at Norge, et land som overoppfyller alle eurokravene, sier ja til EU-medlemskap og nei til felles valuta. Lisboatraktaten fastslår at euroen er felles mynt for alle EU-landene.

«EU vil aldri godta et norsk nei til euro»

EU-kommisjonen er også tydelig på viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og har som mål at alle EU-land skal innføre euroen innen 2025. Blir Norge EU-medlem, må vi si ja til hele EU – inkludert pengeunionen og euro.

4: Norske velgere ønsker ikke EU-medlemskap

I starten av juni presenterte Sentio en måling hvor 62,7 prosent sa nei til norsk EU-medlemskap. Det har vært nei-flertall på alle meningsmålinger de siste 15 årene. Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne.

Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå. Venstre bør ikke si ja til norsk EU-medlemskap.

Innlegg i Klassekampen onsdag 8. juli 2020.