Venter framgang for ytre høyre-partier

– Det har vært en underlig debatt om EU-valget i Danmark. De fleste kandidater er enige om retningen EU skal gå i, som er en satsing på forsvar og klima. En partilederdebatt i går ble en debatt om danske spørsmål, og EU-dimensjonen drukner, sa forperson Susanna Dyre-Greensite i danske Folkebevægelsen mod EU.

Hun deltok i en direktesendt samtale med utredningsleder Morten Harper i Nei til EU 5. juni. 

– De største spørsmålene i EU-valget nå er forsvars- og sikkerhetspolitikk, om EU skal spille en militær rolle. Andre viktige saker er klima og kunstig intelligens. Folkebevægelsen er kritiske til retningen EU går i, og mener EU lager politikk ut fra hva som tjener forsvarsindustrien mer enn hva som tjener freden. 

Framgang for ytre høyre 

– Det ser ut som den ytterste høyrefløyen går fram i EU, men i Danmark er det annerledes. SF (tilsvarer SV) og Socialdemokratiet ser ut til å gjøre det bra, sa hun. 

– Vi kan komme til å se endring på migrasjonspolitikken dersom ytterste høyresiden går fram. Vi kan også se for oss at ytterste høyre ser til venstresiden for å få flertall. EU-demokratiet fungerer på en veldig underlig måte, sa hun. 

Lav valgdeltakelse 

Folkebevægelsen mod EU er kritiske til rollen til EU-parlamentet. 

– EU-parlamentet er et pseudo-parlament. Mange er disillusjonerte om hele systemet og har ikke lyst til å gå og stemme, sa hun. 

– Jeg tror vi vil se en lav valgdeltakelse. I Danmark bruker vi å ligge over gjennomsnittet i EU, men gjennomsnittet i EU er veldig lavt. Sist gikk det litt fram, men nå er EU-valget ikke nært i tid til Folkestingsvalget, så jeg tror deltakelsen blir lav.

Folkebevægelsen sine grunner til å arbeide for at Danmark skal gå ut av EU er de samme som Nei til EUs hovedargumenter. 

– Våre grunner til å si nei er folkestyre, solidaritet og miljø. Vi mener folkestyret er det viktigste argumentet for å gå ut av EU. EU lukker seg om seg selv og representerer en stygg nasjonalisme, bare på et høyere nivå. 

Folkebevægelsen har vært representert i EU-parlamentet i flere perioder, men nå har kravene til å stille liste blitt mye strengere. 

– Det er veldig vanskelig å stille til valg i Danmark. For å få stille må Folkebevægelsen samle inn 70 000 verifiserte underskrifter, noe vi ikke har mulighet til. 

Euroforbeholdet kan komme opp igjen 

Danmark sa nei til euroen i en folkeavstemning i 2000. Etter det har det vært lite debatt om euro-spørsmålet. Det kan endre seg framover.

– Er Danmarks forbehold om euro et tema i valgkampen? 

– Ja-politikerne som gjerne vil ha euro har holdt en lav profil, men nå har flere parti tatt til orde for folkeavstemning om euroen igjen. Jeg tror det kan komme en folkeavstemning i løpet av de nærmeste årene. Heldigvis er euroen veldig upopulær i Danmark. 

Stort bilde i toppen: Skjermbilde fra samtale mellom Susanna Dyre-Greensite, forperson i Folkebevægelsen mod EU, og Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU.