Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

Om Norge går ut av EØS, så trer automatisk handelsavtalen av 1973 inn. På laks (som utgjør 70 prosent av vår eksport til EU) gir den samme toll som EØS-avtalen. På hvit fisk er det forhandlet fram tollfrie kvoter og tollnedsettelser ved hver utvidelse av EU. Avtalene sikrer tollfrihet eller nedsatt toll på det kvantum som Norge eks­porterte før landene ble en del av EU. Disse kompensasjonsavtalene er bilag til frihandelsavtalen av 1973 og gjelder uavhengig av EØS-avtalen.

Motytelsen har EU allerede fått

Etter WTOs regelverk har EU gitt tollfrie kvoter og tollnedsettelser som fullt ut kompenserer for økt toll i EU. Da Polen, som Norge eksporterer mye sjømat til, gikk inn i EU, fikk vi kvoter som sikret tollfrihet for mye av vårt tredje viktigste fiskeslag, sild. Vi må forvente at EU, som er for mest mulig frihandel, fortsatt vil følge regelverket slik de har gjort til nå.

Det er blitt hevdet at det er naivt å tro at det er mulig å beholde tollfordelene på torsk, sild og hyse uten motytelser. Men motytelsen har EU allerede fått. EU fikk en ekstra kvote på 11 000 tonn som «betaling» for tollnedsettelsen. Reverseres tollnedsettelsen, så må også torskekvoten reverseres. EU kan ikke selge samme vare to ganger.

Vett 1-2020

Hva skjer så når land går ut av en tollunion, som Storbritannia gjør, eller ut av en frihandelsavtale som Norge vil gjøre om EØS-avtalen sies opp? Alt regelverk i WTO er bygd opp på at inngåtte avtaler om tollfrihet eller tollreduksjoner ikke kan reverseres. For å bli medlem av WTO må landene forplikte seg til å arbeide for lavere toll. Skulle EU virkelig øke satsene tilbake til 12 prosent på hel torsk og 18 prosent på torskefilet, har Norge en god sak.

Mye har skjedd siden 1992

Helt uavhengig av WTO er det skjedd mye siden EØS-avtalen ble underskrevet. Da ga den Norge en konkurransefordel. Siden den gang har WTO utviklet seg, og EU har inngått avtaler som gir våre konkurrenter minst like god tilgang til EU-markedet. Vår største konkurrent på laks, Chile, har gjennom handelsavtale med EU full tollfrihet. På tross av høyere toll er det norsk laks som dominerer i EUs marked, fordi Norge ligger så nært markedet at store mengder kan nå fram gjennom trailere eller båt og fortsatt være fersk. Det er gode grunner til å forvente at EU vil inngå en avtale med Norge som sikrer fersk fisk i kjøledisker og EUs ferdigvareindustri.

Derfor er det heller ikke sannsynlig at fisken skulle bli stående på grensa for EU-kontroll. 95 prosent av EUs import av varer, fisk inklusive, kommer fra andre land enn våre tre EØS-land. En prosent blir kontrollert. Norge har, i motsetning til våre konkurrenter, adoptert hele EUs veterinære regelverk. EUs forbrukere og industri har selv all mulig interesse av at norsk fisk flyter smertefritt gjennom systemet.

Avhengig av norsk fisk

Fiskarlaget, Sjømat Norge og fagforbundet NNN ønsker alle mer bearbeiding av fisk i Norge. Overfor EU er det forskjellen i toll på fersk laks og røykt laks som er viktigst. Den er satt slik for å sikre råstoff til EUs røykeindustri og hindre konkurranse fra Norge på røkt laks. Her er det protokoll 9 i EØS-avtalen som står i veien for økt bearbeiding i Norge. EU har en større bearbeidingsindustri som er avhengig av norsk fisk enn vår egen bearbeidingsindustri.

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS

  1. EU-markedet er sultent på fisk! EU importerer 84 % av sin laks og 91 % av sin torsk.
  2. På laks er tollen nøyaktig den samme i og utenfor EØS.
  3. EU vil ha ferskest mulig fisk til lavest mulig pris, ikke økt toll og forsinkelse.
  4. Det norske kontrollsystemet er helt likt det som EU har.
  5. EU har over 20 000 arbeidsplasser bygd på videreforedling av norsk fisk.
  6. WTO-avtalen forbyr å øke tollen når den først er senket.

For fersk fisk, spesielt torsk og laks, er Norge og Island på grunn av sin beliggenhet EUs naturlige leverandør, og EU har ingen interesse av høyere kostnader gjennom å legge på toll. Det er også slik at WTO-tollen ikke er på 12 prosent eller 18 prosent for fersk torsk til industri, der er maksimal WTO-toll på tre prosent.

EUs sjølforsyning av fisk minker

Norge har i dag en veterinærkontroll som følger EUs regelverk til punkt og prikke. I tillegg har Norge på grunn av klima og solid mattilsyn en dyrehelse, en plantehelse og en fiskehelse som overgår EUs egen. Det er ingen steder EU kan få ferskere og sunnere fisk enn de kan få fra Norge (og Island).

Hvorfor skulle EU, som må importere over 80 prosent av sin laks og 90 prosent av sin torsk, legge hindringer i veien? Når de i tillegg har en stor fiskeindustri, bygd på norsk fisk, som slett ikke vil ha fisken forsinket? Om så hver trailer må ha med seg et dokument, så vil det aldri bli noe annet enn stikkprøver på grensa med dokumentkontroll.

EUs sjølforsyning av fisk minker. Etter brexit minker den enda mer. Norsk sjømateksport har en gyllen framtid, med eller uten EØS-avtale.

Stort bilde i toppen: Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark. (Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge )

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

EU utfordrer til omkamp om Svalbardtraktaten

14. feb. 2020

Svalbardtraktaten, som gir Norge «full og uinnskrenket overhøyhet», er hundre år. Traktaten har vist seg levedyktig. Norsk suverenitet har stort sett blitt respektert av alle, bortsett fra EU.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.