Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

Om Norge går ut av EØS, så trer automatisk handelsavtalen av 1973 inn. På laks (som utgjør 70 prosent av vår eksport til EU) gir den samme toll som EØS-avtalen. På hvit fisk er det forhandlet fram tollfrie kvoter og tollnedsettelser ved hver utvidelse av EU. Avtalene sikrer tollfrihet eller nedsatt toll på det kvantum som Norge eks­porterte før landene ble en del av EU. Disse kompensasjonsavtalene er bilag til frihandelsavtalen av 1973 og gjelder uavhengig av EØS-avtalen.

Motytelsen har EU allerede fått

Etter WTOs regelverk har EU gitt tollfrie kvoter og tollnedsettelser som fullt ut kompenserer for økt toll i EU. Da Polen, som Norge eksporterer mye sjømat til, gikk inn i EU, fikk vi kvoter som sikret tollfrihet for mye av vårt tredje viktigste fiskeslag, sild. Vi må forvente at EU, som er for mest mulig frihandel, fortsatt vil følge regelverket slik de har gjort til nå.

Det er blitt hevdet at det er naivt å tro at det er mulig å beholde tollfordelene på torsk, sild og hyse uten motytelser. Men motytelsen har EU allerede fått. EU fikk en ekstra kvote på 11 000 tonn som «betaling» for tollnedsettelsen. Reverseres tollnedsettelsen, så må også torskekvoten reverseres. EU kan ikke selge samme vare to ganger.

Vett 1-2020

Hva skjer så når land går ut av en tollunion, som Storbritannia gjør, eller ut av en frihandelsavtale som Norge vil gjøre om EØS-avtalen sies opp? Alt regelverk i WTO er bygd opp på at inngåtte avtaler om tollfrihet eller tollreduksjoner ikke kan reverseres. For å bli medlem av WTO må landene forplikte seg til å arbeide for lavere toll. Skulle EU virkelig øke satsene tilbake til 12 prosent på hel torsk og 18 prosent på torskefilet, har Norge en god sak.

Mye har skjedd siden 1992

Helt uavhengig av WTO er det skjedd mye siden EØS-avtalen ble underskrevet. Da ga den Norge en konkurransefordel. Siden den gang har WTO utviklet seg, og EU har inngått avtaler som gir våre konkurrenter minst like god tilgang til EU-markedet. Vår største konkurrent på laks, Chile, har gjennom handelsavtale med EU full tollfrihet. På tross av høyere toll er det norsk laks som dominerer i EUs marked, fordi Norge ligger så nært markedet at store mengder kan nå fram gjennom trailere eller båt og fortsatt være fersk. Det er gode grunner til å forvente at EU vil inngå en avtale med Norge som sikrer fersk fisk i kjøledisker og EUs ferdigvareindustri.

Derfor er det heller ikke sannsynlig at fisken skulle bli stående på grensa for EU-kontroll. 95 prosent av EUs import av varer, fisk inklusive, kommer fra andre land enn våre tre EØS-land. En prosent blir kontrollert. Norge har, i motsetning til våre konkurrenter, adoptert hele EUs veterinære regelverk. EUs forbrukere og industri har selv all mulig interesse av at norsk fisk flyter smertefritt gjennom systemet.

Avhengig av norsk fisk

Fiskarlaget, Sjømat Norge og fagforbundet NNN ønsker alle mer bearbeiding av fisk i Norge. Overfor EU er det forskjellen i toll på fersk laks og røykt laks som er viktigst. Den er satt slik for å sikre råstoff til EUs røykeindustri og hindre konkurranse fra Norge på røkt laks. Her er det protokoll 9 i EØS-avtalen som står i veien for økt bearbeiding i Norge. EU har en større bearbeidingsindustri som er avhengig av norsk fisk enn vår egen bearbeidingsindustri.

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS

  1. EU-markedet er sultent på fisk! EU importerer 84 % av sin laks og 91 % av sin torsk.
  2. På laks er tollen nøyaktig den samme i og utenfor EØS.
  3. EU vil ha ferskest mulig fisk til lavest mulig pris, ikke økt toll og forsinkelse.
  4. Det norske kontrollsystemet er helt likt det som EU har.
  5. EU har over 20 000 arbeidsplasser bygd på videreforedling av norsk fisk.
  6. WTO-avtalen forbyr å øke tollen når den først er senket.

For fersk fisk, spesielt torsk og laks, er Norge og Island på grunn av sin beliggenhet EUs naturlige leverandør, og EU har ingen interesse av høyere kostnader gjennom å legge på toll. Det er også slik at WTO-tollen ikke er på 12 prosent eller 18 prosent for fersk torsk til industri, der er maksimal WTO-toll på tre prosent.

EUs sjølforsyning av fisk minker

Norge har i dag en veterinærkontroll som følger EUs regelverk til punkt og prikke. I tillegg har Norge på grunn av klima og solid mattilsyn en dyrehelse, en plantehelse og en fiskehelse som overgår EUs egen. Det er ingen steder EU kan få ferskere og sunnere fisk enn de kan få fra Norge (og Island).

Hvorfor skulle EU, som må importere over 80 prosent av sin laks og 90 prosent av sin torsk, legge hindringer i veien? Når de i tillegg har en stor fiskeindustri, bygd på norsk fisk, som slett ikke vil ha fisken forsinket? Om så hver trailer må ha med seg et dokument, så vil det aldri bli noe annet enn stikkprøver på grensa med dokumentkontroll.

EUs sjølforsyning av fisk minker. Etter brexit minker den enda mer. Norsk sjømateksport har en gyllen framtid, med eller uten EØS-avtale.

Stort bilde i toppen: Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark. (Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?