Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

Om Norge går ut av EØS, så trer automatisk handelsavtalen av 1973 inn. På laks (som utgjør 70 prosent av vår eksport til EU) gir den samme toll som EØS-avtalen. På hvit fisk er det forhandlet fram tollfrie kvoter og tollnedsettelser ved hver utvidelse av EU. Avtalene sikrer tollfrihet eller nedsatt toll på det kvantum som Norge eks­porterte før landene ble en del av EU. Disse kompensasjonsavtalene er bilag til frihandelsavtalen av 1973 og gjelder uavhengig av EØS-avtalen.

Motytelsen har EU allerede fått

Etter WTOs regelverk har EU gitt tollfrie kvoter og tollnedsettelser som fullt ut kompenserer for økt toll i EU. Da Polen, som Norge eksporterer mye sjømat til, gikk inn i EU, fikk vi kvoter som sikret tollfrihet for mye av vårt tredje viktigste fiskeslag, sild. Vi må forvente at EU, som er for mest mulig frihandel, fortsatt vil følge regelverket slik de har gjort til nå.

Det er blitt hevdet at det er naivt å tro at det er mulig å beholde tollfordelene på torsk, sild og hyse uten motytelser. Men motytelsen har EU allerede fått. EU fikk en ekstra kvote på 11 000 tonn som «betaling» for tollnedsettelsen. Reverseres tollnedsettelsen, så må også torskekvoten reverseres. EU kan ikke selge samme vare to ganger.

Vett 1-2020

Hva skjer så når land går ut av en tollunion, som Storbritannia gjør, eller ut av en frihandelsavtale som Norge vil gjøre om EØS-avtalen sies opp? Alt regelverk i WTO er bygd opp på at inngåtte avtaler om tollfrihet eller tollreduksjoner ikke kan reverseres. For å bli medlem av WTO må landene forplikte seg til å arbeide for lavere toll. Skulle EU virkelig øke satsene tilbake til 12 prosent på hel torsk og 18 prosent på torskefilet, har Norge en god sak.

Mye har skjedd siden 1992

Helt uavhengig av WTO er det skjedd mye siden EØS-avtalen ble underskrevet. Da ga den Norge en konkurransefordel. Siden den gang har WTO utviklet seg, og EU har inngått avtaler som gir våre konkurrenter minst like god tilgang til EU-markedet. Vår største konkurrent på laks, Chile, har gjennom handelsavtale med EU full tollfrihet. På tross av høyere toll er det norsk laks som dominerer i EUs marked, fordi Norge ligger så nært markedet at store mengder kan nå fram gjennom trailere eller båt og fortsatt være fersk. Det er gode grunner til å forvente at EU vil inngå en avtale med Norge som sikrer fersk fisk i kjøledisker og EUs ferdigvareindustri.

Derfor er det heller ikke sannsynlig at fisken skulle bli stående på grensa for EU-kontroll. 95 prosent av EUs import av varer, fisk inklusive, kommer fra andre land enn våre tre EØS-land. En prosent blir kontrollert. Norge har, i motsetning til våre konkurrenter, adoptert hele EUs veterinære regelverk. EUs forbrukere og industri har selv all mulig interesse av at norsk fisk flyter smertefritt gjennom systemet.

Avhengig av norsk fisk

Fiskarlaget, Sjømat Norge og fagforbundet NNN ønsker alle mer bearbeiding av fisk i Norge. Overfor EU er det forskjellen i toll på fersk laks og røykt laks som er viktigst. Den er satt slik for å sikre råstoff til EUs røykeindustri og hindre konkurranse fra Norge på røkt laks. Her er det protokoll 9 i EØS-avtalen som står i veien for økt bearbeiding i Norge. EU har en større bearbeidingsindustri som er avhengig av norsk fisk enn vår egen bearbeidingsindustri.

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS

  1. EU-markedet er sultent på fisk! EU importerer 84 % av sin laks og 91 % av sin torsk.
  2. På laks er tollen nøyaktig den samme i og utenfor EØS.
  3. EU vil ha ferskest mulig fisk til lavest mulig pris, ikke økt toll og forsinkelse.
  4. Det norske kontrollsystemet er helt likt det som EU har.
  5. EU har over 20 000 arbeidsplasser bygd på videreforedling av norsk fisk.
  6. WTO-avtalen forbyr å øke tollen når den først er senket.

For fersk fisk, spesielt torsk og laks, er Norge og Island på grunn av sin beliggenhet EUs naturlige leverandør, og EU har ingen interesse av høyere kostnader gjennom å legge på toll. Det er også slik at WTO-tollen ikke er på 12 prosent eller 18 prosent for fersk torsk til industri, der er maksimal WTO-toll på tre prosent.

EUs sjølforsyning av fisk minker

Norge har i dag en veterinærkontroll som følger EUs regelverk til punkt og prikke. I tillegg har Norge på grunn av klima og solid mattilsyn en dyrehelse, en plantehelse og en fiskehelse som overgår EUs egen. Det er ingen steder EU kan få ferskere og sunnere fisk enn de kan få fra Norge (og Island).

Hvorfor skulle EU, som må importere over 80 prosent av sin laks og 90 prosent av sin torsk, legge hindringer i veien? Når de i tillegg har en stor fiskeindustri, bygd på norsk fisk, som slett ikke vil ha fisken forsinket? Om så hver trailer må ha med seg et dokument, så vil det aldri bli noe annet enn stikkprøver på grensa med dokumentkontroll.

EUs sjølforsyning av fisk minker. Etter brexit minker den enda mer. Norsk sjømateksport har en gyllen framtid, med eller uten EØS-avtale.

Stort bilde i toppen: Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark. (Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.