Norges Bank.

This is the end

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Staten øser ut penger for å holde samfunnet i gang, men hvor skal de få dem fra? 

Det er tre muligheter. Den første er at staten låner. Da vil den komme ut av krisen med gjeld, og denne vil tynge statsbudsjettene i lang tid fremover. Gjeld må betales ned. Da må staten spare, den må ha overskudd på budsjettet. Det betyr mindre ytelser og høyere skatter. Staten vil tyne penger ut av økonomien og holde den nede. Det vil gå ut over offentlige tjenester, blant annet helsevesenet.  Hva da hvis det kommer flere epidemier?  

Den andre muligheten er å bruke oljefondet. Da må vi selge aksjer og veksle om fra dollars til kroner. Men et slikt storsalg fører til at verdiene på aksjene faller. I verste fall kan det knekke firmaer, og aksjeverdier fordamper. Oljefondet kan vise seg å være mindre enn vi tror. 

Den tredje muligheten er å skape nye penger. Kan vi det? Ja, faktisk, Norges bank kan rett og slett «trykke opp» penger. Disse kan de låne til staten, men den eier Norges bank, så den behøver aldri å betale tilbake. Det høres vilt ut, men det er faktisk slik penger blir til. En pengeseddel, eller noen tall på en konto, er jo bare et bevis på at noen skylder noen noe. Har du en hundrings, er det et bevis for at staten skylder deg varer og ytelser for hundre kroner. Nå er det en regel som sier at staten ikke kan låne av sentralbanken. Men vi har et Storting, og det kan oppheve regelen. Vi kan bestemme selv her i landet. 

Det er farer med å trykke opp penger. Blir det for mye, bys prisene opp, og det kan bli ukontrollert inflasjon. I en krise er det imidlertid ikke slik. Da forsvinner penger. Firmaer går konkurs, eiendom faller i verdi. Etterspørselen synker, priser og lønninger drives ned.  De som har penger, verken forbruker eller investerer. De sitter og knuger på dem. Pengeverdien øker, så ingen tør å ta lån for å sette i gang noe. Vi kaller det deflasjon, og det skjer i en krise. Det kan skje etter corona epidemien. Men ved å trykke penger kan staten «fylle opp igjen». Da kommer også økonomien i gang.  Men gjeld i fremmed valuta kan vi ikke betale på den måten. Vi kan ikke trykke opp dollars. Imidlertid har Norge oljefondet, hvor vi kan hente dollars.   

Om Norge klarer seg, så kan det gå verre for landene i Eurosonen. De har gjeld, ikke oljefond. Euro landene kan ikke føre sin egen pengepolitikk. De har en felles sentralbank, som ikke er villig til å trå til for å redde den vanlige økonomien. Den har, på grunn av Lisboatraktaten, forbud mot å gi lån til statene. Landene, hver for seg, kan ikke oppheve denne regelen. De må derfor klare problemene selv, men hvordan? 

Kan de låne? Ja, men til skyhøy rente, særlig for de landene som har stor gjeld allerede. En mulighet er at hele EU låner. Dette gjøres med å «selge» et gjeldsbrev som kalles eurobond, eller «coronabond». Dette er garantert av hele EU, da blir sikkerheten større og renta lavere. Men de rike landene i EU vil ikke dette, da de er redde for til sist å måtte betale alt. 

Hva gjør den europeiske sentralbanken, trykker den opp penger? Ja, men på gal måte. Den gir såkalte kvantitative lettelser. Det innebærer følgende: Regjeringene må låne av de vanlige bankene, og så kjøper sentralbanken disse gjeldsbrevene av bankene. Den har gjort dette i ti år allerede. Men det har ført til at bankene har blitt stadig rikere, mens landene i Sør Europa har havnet i ubetalelig gjeld. Med coronakrisen blir gjelden enda større, og budsjettene pines enda lengre ned, så offentlige prosjekter må oppgis, og skoler og sykehus blir dårligere. Helsevesenet har allerede fått nedskjæringer, så det har vanskelig for å takle epidemien. Nå kan det bli enda verre. 

Landene i Sør Europa er nedsyltet i gjeld. Det er farlig, ikke bare for dem, men også for landene i nord, særlig Tyskland. Tyske banker har lånt mye til Sør Europa. De kan få store tap, og gå  overende.  

EU blir kvalt av gjeld. Hva så? Kan den italienske regjeringen redde småbutikkene, som det er mange av i Italia? Kan den ruste opp sykehusene? Nei, rett og slett. 

Idiotisk? Det er bare fornavnet. Den europeiske sentralbanken kunne slettet hele gjelda, og Sør 

Europa ville kommet på bena igjen. Hvorfor gjør den ikke det? Årsaken er en forstokket økonomisk politikk. De ser seg blinde på penger. De tror de er som havregryn i skapet eller pizza i fryseren. Men økonomi er sirkulasjon, og penger er sirkulasjonsmiddelet, noe som staten kan styre. Penger kan skapes eller ødelegges, alt etter hva økonomien trenger. Nå er Italia på kne, Spania er på kne, kanskje Frankrike også. Vil EU tåle det? Kanskje ikke. Hva skjer da? Ubehagelig å tenke på. 

Erna vil inn i EU. Men kanskje ikke akkurat nå... 

Stort bilde i toppen: Norges Bank.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og Mercosur har underskrevet gigaavtale!

06. des. 2024

Naturen, småbøndene og klima taper med EU-Mercosur-avtalen.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Pfizergate

04. nov. 2024

EU-kommisjonens rådyre vaksineinnkjøp og hemmelighetskremmeri lover ikke godt for helseunionen.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.