Norges Bank.

This is the end

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Staten øser ut penger for å holde samfunnet i gang, men hvor skal de få dem fra? 

Det er tre muligheter. Den første er at staten låner. Da vil den komme ut av krisen med gjeld, og denne vil tynge statsbudsjettene i lang tid fremover. Gjeld må betales ned. Da må staten spare, den må ha overskudd på budsjettet. Det betyr mindre ytelser og høyere skatter. Staten vil tyne penger ut av økonomien og holde den nede. Det vil gå ut over offentlige tjenester, blant annet helsevesenet.  Hva da hvis det kommer flere epidemier?  

Den andre muligheten er å bruke oljefondet. Da må vi selge aksjer og veksle om fra dollars til kroner. Men et slikt storsalg fører til at verdiene på aksjene faller. I verste fall kan det knekke firmaer, og aksjeverdier fordamper. Oljefondet kan vise seg å være mindre enn vi tror. 

Den tredje muligheten er å skape nye penger. Kan vi det? Ja, faktisk, Norges bank kan rett og slett «trykke opp» penger. Disse kan de låne til staten, men den eier Norges bank, så den behøver aldri å betale tilbake. Det høres vilt ut, men det er faktisk slik penger blir til. En pengeseddel, eller noen tall på en konto, er jo bare et bevis på at noen skylder noen noe. Har du en hundrings, er det et bevis for at staten skylder deg varer og ytelser for hundre kroner. Nå er det en regel som sier at staten ikke kan låne av sentralbanken. Men vi har et Storting, og det kan oppheve regelen. Vi kan bestemme selv her i landet. 

Det er farer med å trykke opp penger. Blir det for mye, bys prisene opp, og det kan bli ukontrollert inflasjon. I en krise er det imidlertid ikke slik. Da forsvinner penger. Firmaer går konkurs, eiendom faller i verdi. Etterspørselen synker, priser og lønninger drives ned.  De som har penger, verken forbruker eller investerer. De sitter og knuger på dem. Pengeverdien øker, så ingen tør å ta lån for å sette i gang noe. Vi kaller det deflasjon, og det skjer i en krise. Det kan skje etter corona epidemien. Men ved å trykke penger kan staten «fylle opp igjen». Da kommer også økonomien i gang.  Men gjeld i fremmed valuta kan vi ikke betale på den måten. Vi kan ikke trykke opp dollars. Imidlertid har Norge oljefondet, hvor vi kan hente dollars.   

Om Norge klarer seg, så kan det gå verre for landene i Eurosonen. De har gjeld, ikke oljefond. Euro landene kan ikke føre sin egen pengepolitikk. De har en felles sentralbank, som ikke er villig til å trå til for å redde den vanlige økonomien. Den har, på grunn av Lisboatraktaten, forbud mot å gi lån til statene. Landene, hver for seg, kan ikke oppheve denne regelen. De må derfor klare problemene selv, men hvordan? 

Kan de låne? Ja, men til skyhøy rente, særlig for de landene som har stor gjeld allerede. En mulighet er at hele EU låner. Dette gjøres med å «selge» et gjeldsbrev som kalles eurobond, eller «coronabond». Dette er garantert av hele EU, da blir sikkerheten større og renta lavere. Men de rike landene i EU vil ikke dette, da de er redde for til sist å måtte betale alt. 

Hva gjør den europeiske sentralbanken, trykker den opp penger? Ja, men på gal måte. Den gir såkalte kvantitative lettelser. Det innebærer følgende: Regjeringene må låne av de vanlige bankene, og så kjøper sentralbanken disse gjeldsbrevene av bankene. Den har gjort dette i ti år allerede. Men det har ført til at bankene har blitt stadig rikere, mens landene i Sør Europa har havnet i ubetalelig gjeld. Med coronakrisen blir gjelden enda større, og budsjettene pines enda lengre ned, så offentlige prosjekter må oppgis, og skoler og sykehus blir dårligere. Helsevesenet har allerede fått nedskjæringer, så det har vanskelig for å takle epidemien. Nå kan det bli enda verre. 

Landene i Sør Europa er nedsyltet i gjeld. Det er farlig, ikke bare for dem, men også for landene i nord, særlig Tyskland. Tyske banker har lånt mye til Sør Europa. De kan få store tap, og gå  overende.  

EU blir kvalt av gjeld. Hva så? Kan den italienske regjeringen redde småbutikkene, som det er mange av i Italia? Kan den ruste opp sykehusene? Nei, rett og slett. 

Idiotisk? Det er bare fornavnet. Den europeiske sentralbanken kunne slettet hele gjelda, og Sør 

Europa ville kommet på bena igjen. Hvorfor gjør den ikke det? Årsaken er en forstokket økonomisk politikk. De ser seg blinde på penger. De tror de er som havregryn i skapet eller pizza i fryseren. Men økonomi er sirkulasjon, og penger er sirkulasjonsmiddelet, noe som staten kan styre. Penger kan skapes eller ødelegges, alt etter hva økonomien trenger. Nå er Italia på kne, Spania er på kne, kanskje Frankrike også. Vil EU tåle det? Kanskje ikke. Hva skjer da? Ubehagelig å tenke på. 

Erna vil inn i EU. Men kanskje ikke akkurat nå... 

Stort bilde i toppen: Norges Bank.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Eline Ødegård Prestbakk holdt appell på 8. mars i Sandnes

14. mars 2024

Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, ble feiret i Sandnes på Hotell Residence, og Rogaland Nei til EUs Eline Ødegård Prestbakk holdt appell.

En stille pandemi

21. feb. 2024

Passer prioriteringene i EUs helseunion med utfordringene for norsk beredskap?

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Kvinnekonferanse om helse og fattigdom

19. des. 2023

Nei til EUs kvinnekonferanse 2023 ble arrangert 11. november på Røde kors konferansesenter i Oslo. Det var 42 påmeldte og hovedtema var «Pusher EU dårlig helse og fattigdom?» 

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.