Norges Bank.

This is the end

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Staten øser ut penger for å holde samfunnet i gang, men hvor skal de få dem fra? 

Det er tre muligheter. Den første er at staten låner. Da vil den komme ut av krisen med gjeld, og denne vil tynge statsbudsjettene i lang tid fremover. Gjeld må betales ned. Da må staten spare, den må ha overskudd på budsjettet. Det betyr mindre ytelser og høyere skatter. Staten vil tyne penger ut av økonomien og holde den nede. Det vil gå ut over offentlige tjenester, blant annet helsevesenet.  Hva da hvis det kommer flere epidemier?  

Den andre muligheten er å bruke oljefondet. Da må vi selge aksjer og veksle om fra dollars til kroner. Men et slikt storsalg fører til at verdiene på aksjene faller. I verste fall kan det knekke firmaer, og aksjeverdier fordamper. Oljefondet kan vise seg å være mindre enn vi tror. 

Den tredje muligheten er å skape nye penger. Kan vi det? Ja, faktisk, Norges bank kan rett og slett «trykke opp» penger. Disse kan de låne til staten, men den eier Norges bank, så den behøver aldri å betale tilbake. Det høres vilt ut, men det er faktisk slik penger blir til. En pengeseddel, eller noen tall på en konto, er jo bare et bevis på at noen skylder noen noe. Har du en hundrings, er det et bevis for at staten skylder deg varer og ytelser for hundre kroner. Nå er det en regel som sier at staten ikke kan låne av sentralbanken. Men vi har et Storting, og det kan oppheve regelen. Vi kan bestemme selv her i landet. 

Det er farer med å trykke opp penger. Blir det for mye, bys prisene opp, og det kan bli ukontrollert inflasjon. I en krise er det imidlertid ikke slik. Da forsvinner penger. Firmaer går konkurs, eiendom faller i verdi. Etterspørselen synker, priser og lønninger drives ned.  De som har penger, verken forbruker eller investerer. De sitter og knuger på dem. Pengeverdien øker, så ingen tør å ta lån for å sette i gang noe. Vi kaller det deflasjon, og det skjer i en krise. Det kan skje etter corona epidemien. Men ved å trykke penger kan staten «fylle opp igjen». Da kommer også økonomien i gang.  Men gjeld i fremmed valuta kan vi ikke betale på den måten. Vi kan ikke trykke opp dollars. Imidlertid har Norge oljefondet, hvor vi kan hente dollars.   

Om Norge klarer seg, så kan det gå verre for landene i Eurosonen. De har gjeld, ikke oljefond. Euro landene kan ikke føre sin egen pengepolitikk. De har en felles sentralbank, som ikke er villig til å trå til for å redde den vanlige økonomien. Den har, på grunn av Lisboatraktaten, forbud mot å gi lån til statene. Landene, hver for seg, kan ikke oppheve denne regelen. De må derfor klare problemene selv, men hvordan? 

Kan de låne? Ja, men til skyhøy rente, særlig for de landene som har stor gjeld allerede. En mulighet er at hele EU låner. Dette gjøres med å «selge» et gjeldsbrev som kalles eurobond, eller «coronabond». Dette er garantert av hele EU, da blir sikkerheten større og renta lavere. Men de rike landene i EU vil ikke dette, da de er redde for til sist å måtte betale alt. 

Hva gjør den europeiske sentralbanken, trykker den opp penger? Ja, men på gal måte. Den gir såkalte kvantitative lettelser. Det innebærer følgende: Regjeringene må låne av de vanlige bankene, og så kjøper sentralbanken disse gjeldsbrevene av bankene. Den har gjort dette i ti år allerede. Men det har ført til at bankene har blitt stadig rikere, mens landene i Sør Europa har havnet i ubetalelig gjeld. Med coronakrisen blir gjelden enda større, og budsjettene pines enda lengre ned, så offentlige prosjekter må oppgis, og skoler og sykehus blir dårligere. Helsevesenet har allerede fått nedskjæringer, så det har vanskelig for å takle epidemien. Nå kan det bli enda verre. 

Landene i Sør Europa er nedsyltet i gjeld. Det er farlig, ikke bare for dem, men også for landene i nord, særlig Tyskland. Tyske banker har lånt mye til Sør Europa. De kan få store tap, og gå  overende.  

EU blir kvalt av gjeld. Hva så? Kan den italienske regjeringen redde småbutikkene, som det er mange av i Italia? Kan den ruste opp sykehusene? Nei, rett og slett. 

Idiotisk? Det er bare fornavnet. Den europeiske sentralbanken kunne slettet hele gjelda, og Sør 

Europa ville kommet på bena igjen. Hvorfor gjør den ikke det? Årsaken er en forstokket økonomisk politikk. De ser seg blinde på penger. De tror de er som havregryn i skapet eller pizza i fryseren. Men økonomi er sirkulasjon, og penger er sirkulasjonsmiddelet, noe som staten kan styre. Penger kan skapes eller ødelegges, alt etter hva økonomien trenger. Nå er Italia på kne, Spania er på kne, kanskje Frankrike også. Vil EU tåle det? Kanskje ikke. Hva skjer da? Ubehagelig å tenke på. 

Erna vil inn i EU. Men kanskje ikke akkurat nå... 

Stort bilde i toppen: Norges Bank.

reLATERT

Se alle arrangementer

Beredskapen som forsvant med EØS

24. aug. 2023

Svekker eller styrker EØS-avtalen vår nasjonale beredskap? Det meste tilsier at den har blitt en sovepute for mangelfull beredskap og forsyningssikkerhet.

Myten om markedet

10. juli 2023

Det finnes allerede et alternativ til EØS-avtalen. Det vil gi tollfri eksport til EU for alle industrivarer.

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

Næringsministeren vil stille Norge bak EU i den nye handelskrigen

22. juni 2023

USA og Kina har gitt gigantiske subsidiepakker til sine egne mer eller mindre grønne industriprosjekter. EU vil gjøre det samme. Hvor klokt er det av næringsministeren å stille Norge «hundre prosent» bak EU og det indre markedet?

Ny runde med nedskjæringspolitikk i EU

31. mai 2023

EU vil stramme inn budsjettreglene. Det vil bety dramatiske kutt i velferden, også i velstående Tyskland.

Hull i handlingsrommet

30. mai 2023

Hvorfor skal en 30 år gammel EØS-avtale hindre billigere tannlege for 25-åringene?

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Euro i dyrtid

05. des. 2022

Halvparten av EU-borgerne frykter for egen økonomi i prisgaloppen. Gir euroen en vei ut av krisen eller gjør fellesmynten vondt verre?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Vett 3 2022: Historier om handel

28. okt. 2022

Erfaringer fra flere lands handelsavtaler med EU.