Norges Bank.

This is the end

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Staten øser ut penger for å holde samfunnet i gang, men hvor skal de få dem fra? 

Det er tre muligheter. Den første er at staten låner. Da vil den komme ut av krisen med gjeld, og denne vil tynge statsbudsjettene i lang tid fremover. Gjeld må betales ned. Da må staten spare, den må ha overskudd på budsjettet. Det betyr mindre ytelser og høyere skatter. Staten vil tyne penger ut av økonomien og holde den nede. Det vil gå ut over offentlige tjenester, blant annet helsevesenet.  Hva da hvis det kommer flere epidemier?  

Den andre muligheten er å bruke oljefondet. Da må vi selge aksjer og veksle om fra dollars til kroner. Men et slikt storsalg fører til at verdiene på aksjene faller. I verste fall kan det knekke firmaer, og aksjeverdier fordamper. Oljefondet kan vise seg å være mindre enn vi tror. 

Den tredje muligheten er å skape nye penger. Kan vi det? Ja, faktisk, Norges bank kan rett og slett «trykke opp» penger. Disse kan de låne til staten, men den eier Norges bank, så den behøver aldri å betale tilbake. Det høres vilt ut, men det er faktisk slik penger blir til. En pengeseddel, eller noen tall på en konto, er jo bare et bevis på at noen skylder noen noe. Har du en hundrings, er det et bevis for at staten skylder deg varer og ytelser for hundre kroner. Nå er det en regel som sier at staten ikke kan låne av sentralbanken. Men vi har et Storting, og det kan oppheve regelen. Vi kan bestemme selv her i landet. 

Det er farer med å trykke opp penger. Blir det for mye, bys prisene opp, og det kan bli ukontrollert inflasjon. I en krise er det imidlertid ikke slik. Da forsvinner penger. Firmaer går konkurs, eiendom faller i verdi. Etterspørselen synker, priser og lønninger drives ned.  De som har penger, verken forbruker eller investerer. De sitter og knuger på dem. Pengeverdien øker, så ingen tør å ta lån for å sette i gang noe. Vi kaller det deflasjon, og det skjer i en krise. Det kan skje etter corona epidemien. Men ved å trykke penger kan staten «fylle opp igjen». Da kommer også økonomien i gang.  Men gjeld i fremmed valuta kan vi ikke betale på den måten. Vi kan ikke trykke opp dollars. Imidlertid har Norge oljefondet, hvor vi kan hente dollars.   

Om Norge klarer seg, så kan det gå verre for landene i Eurosonen. De har gjeld, ikke oljefond. Euro landene kan ikke føre sin egen pengepolitikk. De har en felles sentralbank, som ikke er villig til å trå til for å redde den vanlige økonomien. Den har, på grunn av Lisboatraktaten, forbud mot å gi lån til statene. Landene, hver for seg, kan ikke oppheve denne regelen. De må derfor klare problemene selv, men hvordan? 

Kan de låne? Ja, men til skyhøy rente, særlig for de landene som har stor gjeld allerede. En mulighet er at hele EU låner. Dette gjøres med å «selge» et gjeldsbrev som kalles eurobond, eller «coronabond». Dette er garantert av hele EU, da blir sikkerheten større og renta lavere. Men de rike landene i EU vil ikke dette, da de er redde for til sist å måtte betale alt. 

Hva gjør den europeiske sentralbanken, trykker den opp penger? Ja, men på gal måte. Den gir såkalte kvantitative lettelser. Det innebærer følgende: Regjeringene må låne av de vanlige bankene, og så kjøper sentralbanken disse gjeldsbrevene av bankene. Den har gjort dette i ti år allerede. Men det har ført til at bankene har blitt stadig rikere, mens landene i Sør Europa har havnet i ubetalelig gjeld. Med coronakrisen blir gjelden enda større, og budsjettene pines enda lengre ned, så offentlige prosjekter må oppgis, og skoler og sykehus blir dårligere. Helsevesenet har allerede fått nedskjæringer, så det har vanskelig for å takle epidemien. Nå kan det bli enda verre. 

Landene i Sør Europa er nedsyltet i gjeld. Det er farlig, ikke bare for dem, men også for landene i nord, særlig Tyskland. Tyske banker har lånt mye til Sør Europa. De kan få store tap, og gå  overende.  

EU blir kvalt av gjeld. Hva så? Kan den italienske regjeringen redde småbutikkene, som det er mange av i Italia? Kan den ruste opp sykehusene? Nei, rett og slett. 

Idiotisk? Det er bare fornavnet. Den europeiske sentralbanken kunne slettet hele gjelda, og Sør 

Europa ville kommet på bena igjen. Hvorfor gjør den ikke det? Årsaken er en forstokket økonomisk politikk. De ser seg blinde på penger. De tror de er som havregryn i skapet eller pizza i fryseren. Men økonomi er sirkulasjon, og penger er sirkulasjonsmiddelet, noe som staten kan styre. Penger kan skapes eller ødelegges, alt etter hva økonomien trenger. Nå er Italia på kne, Spania er på kne, kanskje Frankrike også. Vil EU tåle det? Kanskje ikke. Hva skjer da? Ubehagelig å tenke på. 

Erna vil inn i EU. Men kanskje ikke akkurat nå... 

Stort bilde i toppen: Norges Bank.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Departement for feilinformasjon

30. aug. 2021

Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?

Et handelsdogme for fall

12. aug. 2021

Handelsavtalene til Sveits og Storbritannia gir politisk kontroll på et nivå som ikke er mulig med EØS.

3 grunner til trygge arbeidsplasser uten EØS

05. juli 2021

De aller fleste land handler med EU uten en EØS-avtale.

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

En tapt sak (?) 

09. april 2021

I EU-kampen for 30 år siden var kampen mot narkotika og mot mer liberal narkotikapolitikk et relativt sentralt argument på nei-sida. Det er det kanskje ikke lenger.