Den store EØS-bløffen

var tittelen på Eva Nordlund sitt foredrag på det åpne møtet i Buskerud Nei til EU på Fossesholm. Nordlund er tidligere nestleder i Nei til EU, og har bl.a. utdannelse i EU-rett.

Og den store bløffen?
- Vi kan ikke selge varene våre om vi står utafor EU/EØS.
- Vi har handlingsrom gjennom EØS-avtalen.
Begge påstandene ble tilbakevist av Nordlund.

Om EØS-avtalen opphører trer vår tidligere handelsavtale med EU i kraft (EØS-avtalens paragraf 120). Denne avtalen gir bl.a. tollfrihet for industrivarer og bortfall av tekniske handelshindringer.
Hun pekte også på at EU i dag har handelsavtale med 157 land, hvorfor da ikke også med Norge?

Praksis viser at vi ikke har handlingsrom gjennom EØS-avtalen.
Vi har aldri våget å bruke vår vetorett mot nye lover/direktiver, enten av frykt for represalier eller fordi de nye bestemmelsene er i tråd med regjeringas ønsker.
Kampen for et anstendig norsk arbeidsliv tvinges nå på kne.
Oslomodellen i offentlig sektor er et eksempel. Den krever at entreprenør bruker faste ansatte, at norsk er arbeidsspråk, og at det bare er tillatt med en underleverandør.
Det er små sjanser for at ESA, EU sitt kontrollorgan som skal påse at Norge følger opp EØS-avtalen, vil godkjenne Oslomodellen. Uansett hvor mye den forsvares av Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Nordlund mente regjeringsskifte etter Stortingsvalget neste år er viktig. Spesielt om Nei til EØS-partiene -  Senterpartiet, SV og Rødt - styrker sin stilling. Det kan presse Arbeiderpartiet til bruk av handlingsrommet - kanskje også til  revisjon/oppsigelse av avtalen.

Når stadig flere får øynene opp for hva EØS betyr for Norge på ulike områder og hvordan avtalen binder oss til å føre en politikk på tvers av våre interesser, vil også stadig flere ønske å si opp avtalen og å erstatte den med en handelsavtale.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.