Seier eller nederlag?

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

 

Dette til tross - vi er ikke fornøyd med valget.
I en ny regjering vil Arbeiderpartiet ha flertall. Ikke Senterpartiet og SV, som vi håpet. Ei heller vil Rødt være noe vippeparti.

I verste fall kan lite skje med vår EØS-tilknytning. Kanskje vil Senterpartiet, i bytte med statsrådtaburetter, nok en gang akseptere Støres mantra om at "EØS-avtalen ligger fast"?
Et SV og et Rødt utafor et sånt regjeringssamarbeide, virker som et bedre alternativ enn garantister for fortsatt Brussel-diktat.

En sånn situasjon vil være et svik, ikke minst overfor oss som har håpet på Nei-partienes enhet i kampen mot EU/EØS, også etter valget.

Vårt mål er nå som tidligere:
At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale.
SV og Rødt er klare.
Om dette med ut av EØS fortsatt er en kompromissløs målsetting også for Senterpartiet, finner vi det naturlig at en av partiets mest markante EU/EØS-motstandere, Per Olaf Lundteigen, får en framtredende plass rundt Kongens Bord.

For Nei til EU bør valgresultatet være inspirasjon til ytterligere innsats.
Av den nye regjeringa må vi bl.a. kreve offentlig utredning om EØS-avtalen, at vi selv skal bestemme både over jernbane og strøm, og at det påståtte handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt må brukes mot fortsatt undergraving av vår sjølbestemmelsesrett.
Samtidig må vi bygge tettere allianser til ungdom og til folkelige bevegelser som kjemper for et annet og bedre Norge.

Spesielt viktig er fagbevegelsen. Herfra kan Arbeiderpartiet lettere presses, i den grad de fortsatt ønsker å være et parti for arbeidsfolk. Både til å lytte mer til motrøster og til å stå opp mot alskens "integreringstiltak" fra Brussel.
At Nei til EU har en leder som har brukt sitt yrkesaktive liv "på golvet" og i fagbevegelsen, er et godt utgangspunkt.

Stortingsvalget viser at ingenting er umulig, men også at ingenting endres av seg sjøl.
Allikevel: En gnist kan tenne en brann. En dråpe kan sprenge en dam.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.