Seier eller nederlag?

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

 

Dette til tross - vi er ikke fornøyd med valget.
I en ny regjering vil Arbeiderpartiet ha flertall. Ikke Senterpartiet og SV, som vi håpet. Ei heller vil Rødt være noe vippeparti.

I verste fall kan lite skje med vår EØS-tilknytning. Kanskje vil Senterpartiet, i bytte med statsrådtaburetter, nok en gang akseptere Støres mantra om at "EØS-avtalen ligger fast"?
Et SV og et Rødt utafor et sånt regjeringssamarbeide, virker som et bedre alternativ enn garantister for fortsatt Brussel-diktat.

En sånn situasjon vil være et svik, ikke minst overfor oss som har håpet på Nei-partienes enhet i kampen mot EU/EØS, også etter valget.

Vårt mål er nå som tidligere:
At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale.
SV og Rødt er klare.
Om dette med ut av EØS fortsatt er en kompromissløs målsetting også for Senterpartiet, finner vi det naturlig at en av partiets mest markante EU/EØS-motstandere, Per Olaf Lundteigen, får en framtredende plass rundt Kongens Bord.

For Nei til EU bør valgresultatet være inspirasjon til ytterligere innsats.
Av den nye regjeringa må vi bl.a. kreve offentlig utredning om EØS-avtalen, at vi selv skal bestemme både over jernbane og strøm, og at det påståtte handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt må brukes mot fortsatt undergraving av vår sjølbestemmelsesrett.
Samtidig må vi bygge tettere allianser til ungdom og til folkelige bevegelser som kjemper for et annet og bedre Norge.

Spesielt viktig er fagbevegelsen. Herfra kan Arbeiderpartiet lettere presses, i den grad de fortsatt ønsker å være et parti for arbeidsfolk. Både til å lytte mer til motrøster og til å stå opp mot alskens "integreringstiltak" fra Brussel.
At Nei til EU har en leder som har brukt sitt yrkesaktive liv "på golvet" og i fagbevegelsen, er et godt utgangspunkt.

Stortingsvalget viser at ingenting er umulig, men også at ingenting endres av seg sjøl.
Allikevel: En gnist kan tenne en brann. En dråpe kan sprenge en dam.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.