Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Arbeiderpartiregjeringa vil innlemme fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet i EØS-avtalen. Regjeringa sier samtidig at det er «uaktuelt» å innføre elmarkedsdirektivet og de fire forordningene som inngår i den fjerde energipakka før tidligst i 2029. En av disse fire er forordningen om styringssystemet for energiunionen (EU) 2018/1999. At den er særdeles viktig, ligger i navnet.

Et overordna regelverk

Styringssystemet er et overordna regelverk, gitt som en forordning. Forordninger gir – i motsetning til direktiver – ikke rom for noen justeringer og tilpasninger, de skal forstås og praktiseres bokstavelig.

Styringssystemet skal legge til rette for oppnåelse av Energiunionens mål, skriver Energidepartementet rett ut i sitt EØS-notat fra 2019. Enkeltlanda må rapportere regelmessig til EU-kommisjonen. Kommisjonen kan deretter gi pålegg og anbefalinger.

Fornybardirektivet 2018 (RED II (EU) 2018/2001) henviser til forordningen om styringssystemet for energiunionen hele 25 ganger. Uten forordningen blir praktisering og håndheving av fornybardirektivet i stor grad hengende i lufta. Fornybardirektivet sier uttrykkelig at «den forvaltningsprosessen som er fastlagt i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2018/1999» (dvs. forordningen om styringssystemet) skal legges til grunn når medlemsstatenes i sine nasjonale energi- og klimaplaner fastsetter sine bidrag til å oppnå de felles måla.

Fullmakter til EU-kommisjonen

I artikkel 3 i Fornybardirektivet 2018 går det fram at EU-kommisjonen kan vedta ulike typer tiltak på unionsnivå dersom den mener at bidragene i de nasjonale energi- og klimaplanene ikke er tilstrekkelige for den kollektive måloppnåelsen under energiunionen. Deretter vises det direkte til prosedyren som følger av artiklene 9 og 31 i forordningen om styringssystemet. Artikkel 31 i forordningen har overskriften «Reaksjon på utilstrekkelige ambisjoner i integrerte nasjonale energi- og klimaplaner».

Her beskrives blant annet hvordan Kommisjonen skal gå fram når den ser at summen av de nasjonale bidragene på energieffektivitetsområdet vil bety at Unionens 2030-mål ikke nås (er «underoppfylt»). Kommisjonen skal innhente rapporter fra medlemstatene og avgi rapporter om status for målsettingene satt i Fornybardirektivet og annet regelverk. Hvis Kommisjonen finner at målsetning og bidrag fra enkeltland er utilstrekkelige, «foreslår den foranstaltninger og utøver sine beføyelser på EU-plan for å sikre at disse målsetninger og mål oppfylles i fellesskap».

Videre får Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsrettsakter som godkjennes av EU-parlamentet. Den kan dessuten egenhendig vedta delegerte rettsakter når det gjelder å endre rammene for de «integrerte nasjonale energi- og klimaplanene» i bilaget til forordningen. I en EØS-kontekst vil det trolig være EØS-komiteen som godkjenner rettsaktene fra kommisjonen, eller at ESA skal håndheve denne delegerte myndigheten gjennom kopivedtak. I siste tilfelle vil det være en videre suverenitetsavståelse.

Forpliktet av EUs mål?

Under den daværende Solberg-regjeringa og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) vurderte departementet de rettslige konsekvensene av styringsforordningen på denne måten:

«Regjeringen ønsker å oppfylle utslippsmålet for 2030 felles med EU. Deler av rapporteringsforpliktelsene i styringssystemforordningen vil kunne være nødvendig for å sikre transparens ved en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030.»

Ingenting tilsier at sittende statsråd Aasland (Ap) mener noe annet, ettersom hans departement ikke har sett grunn til å oppdatere EØS-notatet fra 2019.

Et hovedpoeng med Fornybardirektivet er at enkeltland skal bidra til å oppfylle Unionens felles utslippsmål for 2030. Energidepartementet fortsetter likevel å benekte at Norge, Liechtenstein og Island skal bidra til EUs kollektive mål. På departementets nettsider står det fremdeles (pr. 7. februar 2025) at «Energidepartementet arbeider for en EØS-tilpasning på dette punktet». Imidlertid melder det vanligvis velinformerte nettstedet Energi og Klima at forhandlingene med EU er avslutta og at de tre EFTA-statene må godta fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet slik de er.

Energiminister Terje Aasland har et stort forklaringsproblem. Hvis han mener at Norge ikke skal være forplikta av EUs bindende mål, hva skal vi da med fornybardirektivet? Nasjonale mål kan Stortinget fastsette helt uavhengig av EU og EØS. Hans forklaringsproblem blir ikke mindre når ingenting tilsier at Norge får unntak fra EUs bindende mål – det ville underminere grunntanken i fornybardirektivet og den felles energi- og klimapolitikken.

Logisk brist

Oppsplittinga av denne helhetlige energipakka framstår som særdeles merkelig. Ikke bare fordi utenriks- og energiministeren til stadighet snakker om å hente inn det såkalte etterslepet i EØS-systemet, men enda mer fordi forordningen om styringssystemet gir kjørereglene og lovgrunnlaget for en «gennemsigtig og forudsigelig forvaltning af energiunionen og klimaindsatsen», slik det står i fortalen til forordningen.

Det å innføre tre «frittstående» direktiver uten å ta med regelverket for forvaltningen av disse rettsaktene, henger ikke på greip. EU vil uten tvil peke på denne logiske bristen på et «passende tidspunkt». Kanskje allerede til høsten?

Vetoretten må brukes nå hvis løftene om ikke å innføre styringsforordningen og de resterende rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke i kommende stortingsperiode skal være troverdige.

Det er viktig å opprettholde motstanden mot den fjerde energimarkedspakka i sin helhet.

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025. Kort oppsummering av Toril Mongstad, fylkesleiar Hordaland Nei til EU.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

27. feb. 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.