Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.
Senterpartiet gikk ut av regjeringen som følge av uenighet om EUs fjerde energimarkedspakke. Dette er ikke den første regjeringskollapsen i nyere norsk historie som følge av uenighet om spørsmål knyttet til EU og EØS.
En viktig del av partiets syn på saken var at det mente pakka må behandles samlet og at den derfor må avvises i sin helhet. Arbeiderpartiet sier tydelig at de vil gå videre med å innføre tre av direktivene i pakka: Fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Dette kommer antakeligvis til å ta noe tid, og Stortinget vil ikke ha anledning til å gi sin tilslutning tidligst før i etterkant av en godkjenning av EØS-komiteen den 8. mai. Alt tyder imidlertid på at direktivene vil bli vedtatt.
Det er avgjørende å sørge for at innføringen av disse direktivene ikke får uante negative konsekvenser for boligeiere og lokaldemokratiet. Det er derfor viktig at det blir gitt garantier for at oppdateringer av disse direktivene ikke skal bli tatt inn på et senere tidspunkt.
Videre er det maktpåliggende at resten av energimarkedspakka, som utover de tre omtalte direktivene inneholder ett direktiv og fire forordninger, ikke blir innført.
Statsminister Jonas Gahr Støre har vært tydelig på at regjeringen ikke ønsker å innføre resten av energimarkedspakka, noe han begrunner med ustabilitet i det europeiske energimarkedet. Dette er bra.
Støre nøyer seg imidlertid med å si at innføring ikke skal skje i neste periode, noe som bør tolkes som at det kan bli aktuelt ved et senere tidspunkt. Den beste måten å forhindre dette på er å legge ned veto mot denne delen av pakka.
Det er åpenbart at vi ikke er tjent med resten av energimarkedspakka. Særlig den reviderte versjonen av det såkalte elektrisitetsdirektivet fra 2012 er det viktig at ikke blir innført i Norge.
Dette direktivet gir konkurransedyktighet og ikke-diskrimineringshensyn forrang i det europeiske energimarkedet, noe som innebærer at kraft skal flyte fritt over landegrensene. Dette vil, om det blir presset gjennom, få alvorlige konsekvenser for norsk industri og strømprisene i Norge.
Det er flere grunner til at vi fortsatt må være på vakt mot direktiver fra EU på det energipolitiske området. Unionen er allerede i full gang med å oppdatere flere av direktivene det nå har vært strid om i regjeringskontorene i Norge. Det skjer i forbindelse med klimapakken «Fit for 55», som ble vedtatt av EU i 2021.
Hele 15 direktiver er nå til behandling i departementene, noe som inkluderer oppdaterte versjoner av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Støre annonserte raskt etter Senterpartiets regjerings-exit at regjeringen nå vil sette i gang arbeidet med et nytt bredt klimaforlik i Stortinget. Dette skal skje i forbindelse med regjeringens kommende klimamelding for tiden fram til 2035, og statsministeren vil lande det allerede nå til våren. Det er naturlig å forestille seg at dette vil innebære en harmonisering mellom norsk klimapolitikk og «Fit for 55».
Dette vil være uheldig. EUs krav om konkurransedyktighet og ikke-diskriminering skaper allerede problemer for norsk industri og norske strømkunder. Regjeringens foreslåtte nye «norgespris»-ordning, som gir en fastpris på strøm på 40 øre per kWt, illustrerer dette.
Ordningen er kun en form for symptomlindring fremfor faktisk å løse det grunnleggende problemet. Dessuten er den ikke til hjelp for næringsliv. EØS regelverket setter effektivt forbud mot støtte til næringslivet. Den hjelper heller ikke kommuner med presset økonomi, noe som særlig rammer kommuner uten kraftinntekter.
Strømmen må tas av børs og legges under effektiv politisk kontroll til beste for befolkning, kommuner og næringsliv. Den energipolitiske utviklingen i Norge skal styres av folkevalgte, ikke Brussel sine direktiver.
Og heller ikke av et dysfunksjonelt europeisk strømsystem som sammen med utenlandskabler ikke fungerer som strømutveksling men som en effektiv import av den til enhver tid høyeste strømprisen i Europa.
Et naturlig første steg i denne omgang er å umiddelbart legge ned veto mot resten av den fjerde energimarkedspakka.
Teksten er opprinnelig trykt i Nationen 12. februar 2025.
Stort bilde i toppen: Statsminister Jonas Gahr Støre møter pressen 30. januar 2025, etter at Senterpartiet har valgt å trekke seg fra regjeringen. (Foto: Martin Lerberg Fossum / Statsministerens kontor)
