Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Me som ikkje er unionistar og som set pris på å bu i eit, enn så lenge, sjølvstendig land, kan slå fast at hovudargumenta våre for å seia nei til unionen framleis er høgst aktuelle. Hadde me no vore medlemer av unionen, hadde me ikkje hatt val, direktivet hadde vore på plass for lengst. Dei som trur at me med eit unionsmedlemskap og vår om lag 1% innverknad på politiske vedtak i unionen kunne ha påverka den politiske prosessen,  er sikkert dei same som trur på julenissen. Begge deler er like usannsynlege.  
Me vil og ha ein annan avtale med unionen enn EØS-avtalen fordi me ser at EØS-avtalen fungerer slik me lenge har hevda: den er ikkje ein avtale mellom likeverdige partar, og den er langt frå å berre vera ein handelsavtale. EØS-avtalen gjer at Norge som land taper suverenitet og verdiar som folkestyre og demokrati.  
Kampen for å ta vare på landet vårt som ein sjølvstendig nasjon, fullt ut i stand til å ta eigne avgjerder som vedkjem både eige land og samkvemmet med resten av verda, vil halda fram. Me meinar faktisk noko så opplagt som at eigne folkevalde meistrar den oppgåva folket har gjeve dei. Å springa til Brussel for å nærast trygla om overnasjonal styring, er å grovt undervurdera eigne styresmakter. Og det som verre er, det er og eit tydeleg signal om kvar dei ønskjer at makta skal vera: hos ikkje-folkevalde organ og kapitalsterke lobbyistar.  

Toril Mongstad, 5. mai 2024
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.