Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Me som ikkje er unionistar og som set pris på å bu i eit, enn så lenge, sjølvstendig land, kan slå fast at hovudargumenta våre for å seia nei til unionen framleis er høgst aktuelle. Hadde me no vore medlemer av unionen, hadde me ikkje hatt val, direktivet hadde vore på plass for lengst. Dei som trur at me med eit unionsmedlemskap og vår om lag 1% innverknad på politiske vedtak i unionen kunne ha påverka den politiske prosessen,  er sikkert dei same som trur på julenissen. Begge deler er like usannsynlege.  
Me vil og ha ein annan avtale med unionen enn EØS-avtalen fordi me ser at EØS-avtalen fungerer slik me lenge har hevda: den er ikkje ein avtale mellom likeverdige partar, og den er langt frå å berre vera ein handelsavtale. EØS-avtalen gjer at Norge som land taper suverenitet og verdiar som folkestyre og demokrati.  
Kampen for å ta vare på landet vårt som ein sjølvstendig nasjon, fullt ut i stand til å ta eigne avgjerder som vedkjem både eige land og samkvemmet med resten av verda, vil halda fram. Me meinar faktisk noko så opplagt som at eigne folkevalde meistrar den oppgåva folket har gjeve dei. Å springa til Brussel for å nærast trygla om overnasjonal styring, er å grovt undervurdera eigne styresmakter. Og det som verre er, det er og eit tydeleg signal om kvar dei ønskjer at makta skal vera: hos ikkje-folkevalde organ og kapitalsterke lobbyistar.  

Toril Mongstad, 5. mai 2024
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.