Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Me som ikkje er unionistar og som set pris på å bu i eit, enn så lenge, sjølvstendig land, kan slå fast at hovudargumenta våre for å seia nei til unionen framleis er høgst aktuelle. Hadde me no vore medlemer av unionen, hadde me ikkje hatt val, direktivet hadde vore på plass for lengst. Dei som trur at me med eit unionsmedlemskap og vår om lag 1% innverknad på politiske vedtak i unionen kunne ha påverka den politiske prosessen,  er sikkert dei same som trur på julenissen. Begge deler er like usannsynlege.  
Me vil og ha ein annan avtale med unionen enn EØS-avtalen fordi me ser at EØS-avtalen fungerer slik me lenge har hevda: den er ikkje ein avtale mellom likeverdige partar, og den er langt frå å berre vera ein handelsavtale. EØS-avtalen gjer at Norge som land taper suverenitet og verdiar som folkestyre og demokrati.  
Kampen for å ta vare på landet vårt som ein sjølvstendig nasjon, fullt ut i stand til å ta eigne avgjerder som vedkjem både eige land og samkvemmet med resten av verda, vil halda fram. Me meinar faktisk noko så opplagt som at eigne folkevalde meistrar den oppgåva folket har gjeve dei. Å springa til Brussel for å nærast trygla om overnasjonal styring, er å grovt undervurdera eigne styresmakter. Og det som verre er, det er og eit tydeleg signal om kvar dei ønskjer at makta skal vera: hos ikkje-folkevalde organ og kapitalsterke lobbyistar.  

Toril Mongstad, 5. mai 2024
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.