Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Nordland Nei til EUs møte på Leknes om regjeringas høringsnotat til forberedelse av at regjeringa skal legge fram ny kvotemelding for Stortingetsamt søkelys på raudåtefiske. Dette var tema da fylkeslaget sammen med Vesterålen og Lødingen Nei til EU arrangerte et åpent møte 16. november.

Innleder om kvotemeldingen var Torbjørn Trondsen, professor fra Fiskerihøgskolen i Tromsø, samt leder av Kystens Tankesmie.

Torbjørn Trondsens innledning kan du lese mer om her:

Frode Bygdnes, lærer, skribent og fylkespolitiker fra Troms, innleda om Raudåtefisket. Dette lille krepsdyret kommer opp fra havdypet i tida skreien gyter og lar seg da fange med not, da sammen med fiskeyngel. Tråling etter raudåte bekymrer mange som setter et stort spørsmåltegn ved å tillate høsting i bunnen av næringskjeden. Raudåta er den eneste organismen som omdanner algene til en biomasse som er mat for yngelen. Vi nøyer oss med å legge Bygdnes sitt innlegg som vedlegg.

Utgangspunktet for fiskeriene er at havet er en allmenning, og at fisken eies av folket i fellesskap. Fellesskapet gir en fisker rett til å høste av fellesskapets eiendom. Med lovverket som bakteppe (havressursloven, fiskesalgslags- og deltakerloven) ble søkelyset satt på den fiskeripolitikken som regjeringene har ført etter den liberaliseringa som starta med Svein Ludviksen som fiskeriminister, og som riksrevisjonen slo alarm over for vel to år sia.

Fiskeriene har bidratt til bosetting og folketall langs hele kysten i tråd med de nevnte lovenes bokstav. Dreininga i politikken har fritatt trålerne fra leveringsplikt, men gitt dem adgang til tilbudsplikt. Når trålrederen eier landanlegget, står det han fritt å lande fangst eller velge ombordfrysing til havs, for så å levere fangsten rett til videreforedling i kystnære EU-land. Dette har ført til at flere fiskeriavhengige kommuner har hatt negativ folketallsutvikling, i Nord-Norge 79% av dem. Hardest rammet er Finnmark med 93%.

Deltakere på møtet
Deltakere på møtet. Foto: John Helmersen

Om dette sier havressursloven tydelig: «bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning…. Sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunn». Så tolker politikerne inn i sin politikk: hva er bærekraftig, hva er samfunnsøkonomisk, hva er lønnsomt, ja, skulle nå alle fiskevær være liv laga?

Uomtvistelig er det at strukturpolitikken (båtstørrelse/antall fiskekvoter pr båt) har vært drivkraft for konsentrasjon av grunnrente på stadig færre hender, altså flere rike redere.   Når havfiskeflåten er tillatt ombordfrysing og direktelevering til kystnære EU-land, der 20 000 arbeidsplasser videreforedler det norske råstoffet, sier det seg sjøl at verdiskapinga langs kysten har gått drastisk ned. Samtidig er verdiskapinga per kg salg til dels høyere i kystflåten enn i havfiskflåten. De små båtene fisker nær kysten, bruker langt mindre drivstoff og er avhengig av å få levere til land.

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Hvorfor har Departementet instruert Råfisklaget til å fastsette en tilbudspris på auksjon som som de fleste norske fiskekjøpere ikke ser seg i stand til å betale? Følgen er tap av mange tusen lønnsomme arbeidsplasser både på sjø og land. Myndighetene bruker heller ikke det d handlingsrommet de sier finnes i EØS om å sette betingelser ved tildeling av kvoter for å øke bidraget til verdiskaping og bosetting.

Vi takker Torbjørn Trondsen og Kystens Tankesmie for et godt og informativt innlegg. Han viste med tall og grafer den utviklinga som Riksrevisjonen påpekte er i strid med lovverket. Om ikke mye endres i den nye kvotemeldinga, blir Riksrevisjonens kritikk i det store stående. Ei viktig reversering vil være fordelinga av strukturkvotene. Det samme er fiskerettigheter for de ulike flåtegruppene og hvor disse tillates å fiske. Trondsen bekrefta dermed ei uttalt bekymring fra møtet: enkelte fiskeslag er så overbeskatta at det er fare for dem om ikke regulering igangsettes. Kvotereguleringer må sikre bærekraftig høsting.

Vi i Nei til EU vet at EU ikke er en slik reguleringsmyndighet.

Her kan du lese Nei til EUs høringssvar på kvotemeldingen:– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Avisa Lofoten var tilstede og laget denne artikkelen.

Foto øverst: Torbjørn Trondsen, foto: John Helmersen

Freydis Finnset og paneldeltakerne
Etter innledningene ble det paneldebatt med følgende deltakere, fra venstre: Torbjørn Trondsen, Steinar Friis, Per Roger Vikten, Petter Myklebust og Frode Bygdnes. Helt til høyre, leder i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, Freydis Finnseth Jensen Foto: John Helmersen

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.