Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier
EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.
Nordland Nei til EUs møte på Leknes om regjeringas høringsnotat til forberedelse av at regjeringa skal legge fram ny kvotemelding for Stortinget, samt søkelys på raudåtefiske. Dette var tema da fylkeslaget sammen med Vesterålen og Lødingen Nei til EU arrangerte et åpent møte 16. november.
Innleder om kvotemeldingen var Torbjørn Trondsen, professor fra Fiskerihøgskolen i Tromsø, samt leder av Kystens Tankesmie.
Torbjørn Trondsens innledning kan du lese mer om her:
Frode Bygdnes, lærer, skribent og fylkespolitiker fra Troms, innleda om Raudåtefisket. Dette lille krepsdyret kommer opp fra havdypet i tida skreien gyter og lar seg da fange med not, da sammen med fiskeyngel. Tråling etter raudåte bekymrer mange som setter et stort spørsmåltegn ved å tillate høsting i bunnen av næringskjeden. Raudåta er den eneste organismen som omdanner algene til en biomasse som er mat for yngelen. Vi nøyer oss med å legge Bygdnes sitt innlegg som vedlegg.
Utgangspunktet for fiskeriene er at havet er en allmenning, og at fisken eies av folket i fellesskap. Fellesskapet gir en fisker rett til å høste av fellesskapets eiendom. Med lovverket som bakteppe (havressursloven, fiskesalgslags- og deltakerloven) ble søkelyset satt på den fiskeripolitikken som regjeringene har ført etter den liberaliseringa som starta med Svein Ludviksen som fiskeriminister, og som riksrevisjonen slo alarm over for vel to år sia.
Fiskeriene har bidratt til bosetting og folketall langs hele kysten i tråd med de nevnte lovenes bokstav. Dreininga i politikken har fritatt trålerne fra leveringsplikt, men gitt dem adgang til tilbudsplikt. Når trålrederen eier landanlegget, står det han fritt å lande fangst eller velge ombordfrysing til havs, for så å levere fangsten rett til videreforedling i kystnære EU-land. Dette har ført til at flere fiskeriavhengige kommuner har hatt negativ folketallsutvikling, i Nord-Norge 79% av dem. Hardest rammet er Finnmark med 93%.
Om dette sier havressursloven tydelig: «bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning…. Sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunn». Så tolker politikerne inn i sin politikk: hva er bærekraftig, hva er samfunnsøkonomisk, hva er lønnsomt, ja, skulle nå alle fiskevær være liv laga?
Uomtvistelig er det at strukturpolitikken (båtstørrelse/antall fiskekvoter pr båt) har vært drivkraft for konsentrasjon av grunnrente på stadig færre hender, altså flere rike redere. Når havfiskeflåten er tillatt ombordfrysing og direktelevering til kystnære EU-land, der 20 000 arbeidsplasser videreforedler det norske råstoffet, sier det seg sjøl at verdiskapinga langs kysten har gått drastisk ned. Samtidig er verdiskapinga per kg salg til dels høyere i kystflåten enn i havfiskflåten. De små båtene fisker nær kysten, bruker langt mindre drivstoff og er avhengig av å få levere til land.
EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.
Hvorfor har Departementet instruert Råfisklaget til å fastsette en tilbudspris på auksjon som som de fleste norske fiskekjøpere ikke ser seg i stand til å betale? Følgen er tap av mange tusen lønnsomme arbeidsplasser både på sjø og land. Myndighetene bruker heller ikke det d handlingsrommet de sier finnes i EØS om å sette betingelser ved tildeling av kvoter for å øke bidraget til verdiskaping og bosetting.
Vi takker Torbjørn Trondsen og Kystens Tankesmie for et godt og informativt innlegg. Han viste med tall og grafer den utviklinga som Riksrevisjonen påpekte er i strid med lovverket. Om ikke mye endres i den nye kvotemeldinga, blir Riksrevisjonens kritikk i det store stående. Ei viktig reversering vil være fordelinga av strukturkvotene. Det samme er fiskerettigheter for de ulike flåtegruppene og hvor disse tillates å fiske. Trondsen bekrefta dermed ei uttalt bekymring fra møtet: enkelte fiskeslag er så overbeskatta at det er fare for dem om ikke regulering igangsettes. Kvotereguleringer må sikre bærekraftig høsting.
Vi i Nei til EU vet at EU ikke er en slik reguleringsmyndighet.
Her kan du lese Nei til EUs høringssvar på kvotemeldingen:– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.
Avisa Lofoten var tilstede og laget denne artikkelen.
Foto øverst: Torbjørn Trondsen, foto: John Helmersen
