Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU har levert høringsuttalelse til Kvotemeldinga, oversendt Nærings- og fiskeridepartementet 7. oktober. Uttalelsen er som følger:

Nei til EU vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk. Vi mener at ny Stortingsmelding om kvotesystemet bør:

* Selv om EØS-avtalens omsetnings-, etablerings-, investerings- og arbeidskraftkrav, gjelder i fiskerinæringen – fastholde at fiskeripolitikken ellers ligger fast, dvs. at «Norge [kan] fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet,» mht. investering (EØS Vedlegg XII avsnitt h) og etablering (EØS Vedlegg VIII pkt.10) i fangstleddet.

* Oppfylle de krav som Riksrevisjonen har påpekt i sin rapport om kvotepolitikken, dvs. ikke kun rette på sterkt kritikkverdige forhold men også kritikkverdige og alvorlige brudd.

* Praktisere og håndheve deltakerlovens og havressurslovas ordning for tildeling av kvoter, dvs. fordeling iht. politiske vedtak og ikke ved markedsstyring i strid med fiskerirettens regler.

* Fastslå at det ikke finnes lovheimel for kjøp og salg av fiskekvoter, snarere tvert imot, det er forbudt og må følgelig avvikles.

* Gjeninnføre rekrutteringsordningen for yngre fiskere under 35 år.

* For å sikre rekrutteringen til fiskeryrket, avsette romslige kvoter i åpne grupper.

* Fordele kvotene slik at fisken går til den for Norge, best betalende anvendelse, dvs. at fiskere som tar hensyn til samfunnsøkonomisk- og ikke kun bedriftsøkonomisk lønnsomhet får etterfølgende år kvotebonus. De som ikke gjør det får kvotetrekk.

* Sikre en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander gjennom områdebegrensninger som reguleres ut ifra båtenes størrelse, type- og mengde redskap.

* Trålflåten gradvis trappes ned og avgi kvoter til sjarkflåte og større kystfartøy.

* Fartøygruppen under 11 meter holdes fri for strukturering.

* Fiskekvotene fordeles på fartøygrupper som tilfredsstiller kravet om «Grønn omstilling». Trålflåten bruker flere ganger så mye diesel pr kilo fanga fisk som det sjarken bruker. Fisken kan således fanges med langt mindre utslepp av CO2, enn nå.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

09. sep. 2021

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.

EU tar seg til rette. Blir det fiskekrig?

16. aug. 2021

EU tar seg til rette i Svalbardsonen. Det kan være en forsmak på den arktisstrategien som unionen er i ferd med å utarbeide.

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

16. aug. 2021

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

16. aug. 2021

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

EU på røvartokt til Svalbard

22. mars 2021

EU har tatt seg rett til å fordela fiskekvotar i Svalbard-sona. Dei har fastsett kvotar både for eigne medlemsland og for Storbritannia, som ikkje lenger er medlem i EU.