– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.
Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU har levert høringsuttalelse til Kvotemeldinga, oversendt Nærings- og fiskeridepartementet 7. oktober. Uttalelsen er som følger:
Nei til EU vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk. Vi mener at ny Stortingsmelding om kvotesystemet bør:
* Selv om EØS-avtalens omsetnings-, etablerings-, investerings- og arbeidskraftkrav, gjelder i fiskerinæringen – fastholde at fiskeripolitikken ellers ligger fast, dvs. at «Norge [kan] fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet,» mht. investering (EØS Vedlegg XII avsnitt h) og etablering (EØS Vedlegg VIII pkt.10) i fangstleddet.
* Oppfylle de krav som Riksrevisjonen har påpekt i sin rapport om kvotepolitikken, dvs. ikke kun rette på sterkt kritikkverdige forhold men også kritikkverdige og alvorlige brudd.
* Praktisere og håndheve deltakerlovens og havressurslovas ordning for tildeling av kvoter, dvs. fordeling iht. politiske vedtak og ikke ved markedsstyring i strid med fiskerirettens regler.
* Fastslå at det ikke finnes lovheimel for kjøp og salg av fiskekvoter, snarere tvert imot, det er forbudt og må følgelig avvikles.
* Gjeninnføre rekrutteringsordningen for yngre fiskere under 35 år.
* For å sikre rekrutteringen til fiskeryrket, avsette romslige kvoter i åpne grupper.
* Fordele kvotene slik at fisken går til den for Norge, best betalende anvendelse, dvs. at fiskere som tar hensyn til samfunnsøkonomisk- og ikke kun bedriftsøkonomisk lønnsomhet får etterfølgende år kvotebonus. De som ikke gjør det får kvotetrekk.
* Sikre en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander gjennom områdebegrensninger som reguleres ut ifra båtenes størrelse, type- og mengde redskap.
* Trålflåten gradvis trappes ned og avgi kvoter til sjarkflåte og større kystfartøy.
* Fartøygruppen under 11 meter holdes fri for strukturering.
* Fiskekvotene fordeles på fartøygrupper som tilfredsstiller kravet om «Grønn omstilling». Trålflåten bruker flere ganger så mye diesel pr kilo fanga fisk som det sjarken bruker. Fisken kan således fanges med langt mindre utslepp av CO2, enn nå.