
Alle EØS-regler må nabosjekkes
Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 12. april 2026.

Der heter det blant annet: «Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må har mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke.
Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EU`s jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten.
Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om å reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.»
Årsmøtet i Nordland Nei til EU registrerer at regjeringas ønske om oppstykking og privatisering av jernbanen skyter fart, sist ved at samferdselsministeren som generalforsamling ikke motsetter seg navneendring av NSB til Vy, dette sannsynliggjør et framtidig salg av selskapet lettere.
Nordland Nei til EU registrerer samtidig at både Bjørnar Skjæran, AP, og Ingelin Noresjø, KrF, begge to som sentrale flertallspolitikere i Nordland, om kort tid kan inneha sentrale politiske verv i Norge. Dermed vil fylkestingets vedtak kunne frontes tungt overfor regjerningen.
Utsettelsen av stortingsbehandlinga har gitt fylkesrådet og fylkestinget i Nordland en ekstra tenkepause som må brukes godt i samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Hva har fylkesrådet gjort etter fylkestingets vedtak og hvilke planer har fylkesrådet for å sørge for at vedtaket blir fulgt opp og besvart?
Ulf Ulriksen
Fylkesleder Nordland Nei til EU
Stort bilde i toppen: Tog, Fredrikstad stasjon

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 12. april 2026.

Høringsuttalelse fra Nei til EU vedrørende forslag til ny forordning om retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur og endringsdirektiv om effektiviserte konsesjonsprosedyrer
EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring.
Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.