NORGE SA NEI TIL EU-MEDLEMSKAP!
Torsdag 28. november er det 25 år siden 52,4 % av folket sa nei til medlemskap i den Europeiske Unionen, EU. I Nordland var tallet 71,4 % nei, i Troms 71,5 %, mens det i Finnmark var høyest med 74,5%.
Det var et flertall i Stortinget bestående av FrP, H og Ap som høsten 1992 vedtok å sende en søknad om forhandlinger med EU for å kunne melde Norge inn i EU. Det var tredje gang Norge søkte, første gang i 1962 og andre gang i 1972. Både i 1972 og i 1994 ble forhandlingsresultatet lagt ut til rådgivende folkeavstemning som Stortinget fulgte.
Hvorfor har vi sagt nei til EU to ganger?
Det har versert mange teorier fra ja-sida i tida etter 1994. De fleste av dem holder ikke mål etter vår mening og er bare teorier fra en skuffet taper.
Etter vår oppfatning var den ekstraordinære LO-kongressens nei 22.september helt avgjørende for at fagforeningene kunne anbefale sine medlemmer å stemme nei. I tillegg var organiseringa av nei-siden i Ap, SME (Sosialdemokrater mot EU), viktig for resultatet.
Noen vil likevel hevde at vi hele tida etterpå har vært medlemmer uten stemmerett.
Det skyldes signeringa av EØS-avtalen som ble inngått i Portugal i 1992. Sveits la denne avtalen ut til folkeavstemning og sa nei, mens resten av EFTA-landene ble en del av EU`s indre marked 1.januar 1994, deriblant Norge, uten å spørre folket.
EØS-avtalen var opprinnelig en bilateral handelsavtale mellom EU og EFTA. I dag vet vi at EØS-avtalen har blitt noe helt annet slik Nei til EU advarte mot allerede ved opprettelsen i 1990. I alle årene etterpå kjenner vi til begrepene de fire friheter og sosial dumping.
EØS-avtalen er en såkalt dynamisk avtale, som betyr at den stadig griper inn i stadig flere områder i samfunnet. De siste årene har vist oss at den griper inn i arbeidslivets lov- og avtaleverk i stadig sterkere grad og kommer i motstrid til ILO-konvensjonene som regulerer arbeidslivet. Ikke minst har den mye omtalte Holship-dommen vist oss at sjøl dommer i norsk Høyesterett blir satt til side. Stikk i strid med hva vi ble lovet i 1994.
Allerede i 2012 uttalte sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi: «Fagbevegelsen motarbeides, velferden svekkes og den klassiske europeiske velferdsmodellen, der stor vekt legges på jobbsikkerhet og rause velferdsordninger, er en saga blott!»
Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker-konsernet, skriver følgende på vegne av de LO-tillitsvalgte: «Direktiv og dommar frå EU sett fagrørsla under press og gjer kampen for seriøsitet stadig vanskelegare.»
Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon i Brussel, uttaler følgende 14.nov i år: «Tiden er overmoden for at fagbevegelsen tar opp kampen mot markedsliberalistene her hjemme og i Brussel. Første skritt: Si opp EØS-avtalen.»
Statsminister Erna Solberg har til overmål kommet med forslag om at alle kommunale vedtak skal sjekkes opp mot EØS/ESA før iverksetting lokalt.
Dette håper vi blir satt ettertrykkelig til side etter valget i høst med rød-grønne flertall på Helgeland og med mange SP-ordførere. Når Høyre i tillegg åpner for ny folkeavstemning i neste Stortingsperiode, håper vi så mange som mulig kjenner sin besøkelsestid og støtter det arbeidet Nordland Nei til EU i samarbeid med fagbevegelsen, Kystfiskarlaget, Bondelaget og Småbrukarlaget. Det gjør du enklest ved å bli medlem hos oss.
Det var den folkelige motstanden og alliansen mellom småbrukerne, fiskerne, bøndene og fagbevegelsen som førte til at vi fortsatt kan framstå positivt som annerledeslandet i Europa.
Det er denne alliansen som fortsatt kan bestemme om vi skal være et sjølstendig egalitært land med demokratisk mulighet til egne valg og nasjonale lover vedtatt av Stortinget, ikke av overbetalte byråkrater i Brussel.
Vi vil sjøl velge vår egen vei, enten den er høyre- eller venstreorientert.
Den skal være vår egen.
Ulf Ulriksen
Fylkesleder
Nordland Nei til EU
