NORGE SA NEI TIL EU-MEDLEMSKAP!

Torsdag 28. november er det 25 år siden 52,4 % av folket sa nei til medlemskap i den Europeiske Unionen, EU. I Nordland var tallet 71,4 % nei, i Troms 71,5 %, mens det i Finnmark var høyest med 74,5%.

Det var et flertall i Stortinget bestående av FrP, H og Ap som høsten 1992 vedtok å sende en søknad om forhandlinger med EU for å kunne melde Norge inn i EU. Det var tredje gang Norge søkte, første gang i 1962 og andre gang i 1972. Både i 1972 og i 1994 ble forhandlingsresultatet lagt ut til rådgivende folkeavstemning som Stortinget fulgte.

Hvorfor har vi sagt nei til EU to ganger?

Det har versert mange teorier fra ja-sida i tida etter 1994. De fleste av dem holder ikke mål etter vår mening og er bare teorier fra en skuffet taper.

Etter vår oppfatning var den ekstraordinære LO-kongressens nei 22.september helt avgjørende for at fagforeningene kunne anbefale sine medlemmer å stemme nei. I tillegg var organiseringa av nei-siden i Ap, SME (Sosialdemokrater mot EU), viktig for resultatet.

Noen vil likevel hevde at vi hele tida etterpå har vært medlemmer uten stemmerett.

Det skyldes signeringa av EØS-avtalen som ble inngått i Portugal i 1992. Sveits la denne avtalen ut til folkeavstemning og sa nei, mens resten av EFTA-landene ble en del av EU`s indre marked 1.januar 1994, deriblant Norge, uten å spørre folket.

EØS-avtalen var opprinnelig en bilateral handelsavtale mellom EU og EFTA.  I dag vet vi at EØS-avtalen har blitt noe helt annet slik Nei til EU advarte mot allerede ved opprettelsen i 1990. I alle årene etterpå kjenner vi til begrepene de fire friheter og sosial dumping.

EØS-avtalen er en såkalt dynamisk avtale, som betyr at den stadig griper inn i stadig flere områder i samfunnet. De siste årene har vist oss at den griper inn i arbeidslivets lov- og avtaleverk i stadig sterkere grad og kommer i motstrid til ILO-konvensjonene som regulerer arbeidslivet.  Ikke minst har den mye omtalte Holship-dommen vist oss at sjøl dommer i norsk Høyesterett blir satt til side.  Stikk i strid med hva vi ble lovet i 1994.

Allerede i 2012 uttalte sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi: «Fagbevegelsen motarbeides, velferden svekkes og den klassiske europeiske velferdsmodellen, der stor vekt legges på jobbsikkerhet og rause velferdsordninger, er en saga blott!»

Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker-konsernet, skriver følgende på vegne av de LO-tillitsvalgte: «Direktiv og dommar frå EU sett fagrørsla under press og gjer kampen for seriøsitet stadig vanskelegare.»

Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon i Brussel, uttaler følgende 14.nov i år: «Tiden er overmoden for at fagbevegelsen tar opp kampen mot markedsliberalistene her hjemme og i Brussel. Første skritt: Si opp EØS-avtalen.»

Statsminister Erna Solberg har til overmål kommet med forslag om at alle kommunale vedtak skal sjekkes opp mot EØS/ESA før iverksetting lokalt. 

Dette håper vi blir satt ettertrykkelig til side etter valget i høst med rød-grønne flertall på Helgeland og med mange SP-ordførere.  Når Høyre i tillegg åpner for ny folkeavstemning i neste Stortingsperiode, håper vi så mange som mulig kjenner sin besøkelsestid og støtter det arbeidet Nordland Nei til EU i samarbeid med fagbevegelsen, Kystfiskarlaget, Bondelaget og Småbrukarlaget.  Det gjør du enklest ved å bli medlem hos oss.

Det var den folkelige motstanden og alliansen mellom småbrukerne, fiskerne, bøndene og fagbevegelsen som førte til at vi fortsatt kan framstå positivt som annerledeslandet i Europa.

Det er denne alliansen som fortsatt kan bestemme om vi skal være et sjølstendig egalitært land med demokratisk mulighet til egne valg og nasjonale lover vedtatt av Stortinget, ikke av overbetalte byråkrater i Brussel.

Vi vil sjøl velge vår egen vei, enten den er høyre- eller venstreorientert.

Den skal være vår egen.

Ulf Ulriksen

Fylkesleder

Nordland Nei til EU

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

Demokratisk underskudd

16. mars 2021

EU flytter makten vekk fra folk. Hver dag foreslår EU ti nye lover om alt mellom himmel og jord, uten at befolkningen deltar. De fleste lar være å stemme i valg til EU-parlamentet.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

20. okt. 2020

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.