Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

Om å flytte gjerder

Refleksjoner etter Høyesteretts betenkning om nasjonal myndighetsavståelse.

Av de mange ting i historia som er egnet til å imponere, er den visdom konstruktørene av Grunnloven vår utviste på mange områder. Ett av de områdene hvor dette kommer til syne, er bevisstheta om risikoen for «spontane og lite overveide» politiske vegvalg med store konsekvenser. Man bygde derfor inn differensierte «treghetsmekanismer» i beslutningsprosedyrene alt etter hvor alvorlige konsekvenser den aktuelle beslutning ville innebære. Såkalt simpelt flertall er den vanlige måten å treffe vedtak på. Men i noen saker kreves andre flertallsbrøker, - 2/3 eller 3/4. I de mest alvorlige saker kreves til og med behandling gjennom «2 hus/ting» eller over 2 valgperioder. I den grad det oppleves behov for å endre disse spillereglene, er det også regler for hvilke prosedyrer som da skal følges.

For ytterligere å forhindre situasjonsbetingete politiske snarveger, knesettes maktfordelingsprinsippet gjennom 3 selvstendige maktinstanser, - den lovgivende og bevilgende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen) og den dømmende makt (Rettsvesenet). I en rettsstat forventes det at rettsvesenets eneste referansegrunnlag er vedtatte lover og regelverk. Det er vår påstand at det kreves betydelig intellektuell akrobatikk for å komme fram til den konklusjon Høyesterett har gjort i denne saka. Politisk infiserte rettsavgjørelser i land vi ikke liker, omtales ofte med minusord av relativ sterk valør.

Vi har i to folkeavstemninger avvist den myndighetsavståelse et EU medlemskap ville bety. Vi lot oss imidlertid lure til å godta en EØS-avtale som ikke var noe annet enn en luguber strategi med medlemskap som mål. Det vi over år har vært vitne til i EU/EØS-spørsmål, er at et flertall i Stortinget, - våre tillitsvalgte, - og uten rettsvesenets innsigelse, har tiltatt seg retten til å definere vesentlighet i avståelse av nasjonal myndighet i en slik grad, at det ser ut til å bli gitt slags sedvanestatus av det samme rettsvesenet.

Det kan skrives lange rekker av områder i hverdagen som reguleres av avstått nasjonal myndighet. Jeg skal her bare nøye meg med å peke på det faktum at norske lover og reguleringer i sin helhet er underlagt lov- og regelverket i EU! (Jfr. NAV-problematikken). Forresten, kan noen peke på et eneste virksomt tiltak for «å redde distriktene» som ikke ville bli stoppet av EU-s 4 friheter? Det samme gjelder også utfordringene innafor f.eks transport og arbeidsliv. Selv elementene i våre myndigheters håndtering av covid19krisa krever EU-godkjenning!

Gjerder er ikke sjelden gjenstand for konflikt. Gjerder som helhet kan være så vesentlige for mange at ei umiddelbar total flytting ikke kan være mulig. En bedragersk måte å redusere opplevelsen av denne vesentligheten på, er over tid å gjøre vurderinga i tilknytning til hver enkelt stolpe. Når man så over ei tid etter ei mindre vesentlighetsvurdering har flyttet alle stolpene, kan det vel ikke være noen stor intellektuell utfordring å erkjenne at gjerdet er flyttet eller borte? Vesentlig eller uvesentlig?

For styret i Vesterålen og Lødingen Nei til EU

Freydis Finnset Jensen, leder

 

Stort bilde i toppen: Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

EU vil ha full kontroll over den digitale lommeboka di

09. nov. 2023

Bak lukkede dører har EU gjennomført såkalte trilogforhandlinger om et nytt verktøy som kan invadere nettleseren din. Den digitale lommeboka skal være gyldig i hele EU/EØS.

Masseovervåking setter demokratiet i fare

09. nov. 2023

Chat Control 2.0 kan bli det alvorligste inngrepet mot retten til privatliv og ytringsfrihet i Europa i nyere tid.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.