Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

Om å flytte gjerder

Refleksjoner etter Høyesteretts betenkning om nasjonal myndighetsavståelse.

Av de mange ting i historia som er egnet til å imponere, er den visdom konstruktørene av Grunnloven vår utviste på mange områder. Ett av de områdene hvor dette kommer til syne, er bevisstheta om risikoen for «spontane og lite overveide» politiske vegvalg med store konsekvenser. Man bygde derfor inn differensierte «treghetsmekanismer» i beslutningsprosedyrene alt etter hvor alvorlige konsekvenser den aktuelle beslutning ville innebære. Såkalt simpelt flertall er den vanlige måten å treffe vedtak på. Men i noen saker kreves andre flertallsbrøker, - 2/3 eller 3/4. I de mest alvorlige saker kreves til og med behandling gjennom «2 hus/ting» eller over 2 valgperioder. I den grad det oppleves behov for å endre disse spillereglene, er det også regler for hvilke prosedyrer som da skal følges.

For ytterligere å forhindre situasjonsbetingete politiske snarveger, knesettes maktfordelingsprinsippet gjennom 3 selvstendige maktinstanser, - den lovgivende og bevilgende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen) og den dømmende makt (Rettsvesenet). I en rettsstat forventes det at rettsvesenets eneste referansegrunnlag er vedtatte lover og regelverk. Det er vår påstand at det kreves betydelig intellektuell akrobatikk for å komme fram til den konklusjon Høyesterett har gjort i denne saka. Politisk infiserte rettsavgjørelser i land vi ikke liker, omtales ofte med minusord av relativ sterk valør.

Vi har i to folkeavstemninger avvist den myndighetsavståelse et EU medlemskap ville bety. Vi lot oss imidlertid lure til å godta en EØS-avtale som ikke var noe annet enn en luguber strategi med medlemskap som mål. Det vi over år har vært vitne til i EU/EØS-spørsmål, er at et flertall i Stortinget, - våre tillitsvalgte, - og uten rettsvesenets innsigelse, har tiltatt seg retten til å definere vesentlighet i avståelse av nasjonal myndighet i en slik grad, at det ser ut til å bli gitt slags sedvanestatus av det samme rettsvesenet.

Det kan skrives lange rekker av områder i hverdagen som reguleres av avstått nasjonal myndighet. Jeg skal her bare nøye meg med å peke på det faktum at norske lover og reguleringer i sin helhet er underlagt lov- og regelverket i EU! (Jfr. NAV-problematikken). Forresten, kan noen peke på et eneste virksomt tiltak for «å redde distriktene» som ikke ville bli stoppet av EU-s 4 friheter? Det samme gjelder også utfordringene innafor f.eks transport og arbeidsliv. Selv elementene i våre myndigheters håndtering av covid19krisa krever EU-godkjenning!

Gjerder er ikke sjelden gjenstand for konflikt. Gjerder som helhet kan være så vesentlige for mange at ei umiddelbar total flytting ikke kan være mulig. En bedragersk måte å redusere opplevelsen av denne vesentligheten på, er over tid å gjøre vurderinga i tilknytning til hver enkelt stolpe. Når man så over ei tid etter ei mindre vesentlighetsvurdering har flyttet alle stolpene, kan det vel ikke være noen stor intellektuell utfordring å erkjenne at gjerdet er flyttet eller borte? Vesentlig eller uvesentlig?

For styret i Vesterålen og Lødingen Nei til EU

Freydis Finnset Jensen, leder

 

Stort bilde i toppen: Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

EUs digitale dilemma

11. aug. 2022

EU vil sette grenser for de store nettgigantenes bruk av europeiske data og personopplysninger. Tiltakene innebærer at Unionen også gjør den offentlige samtalen på sosiale medier til gjenstand for kontroll og lovregulering.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.