Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

Om å flytte gjerder

Refleksjoner etter Høyesteretts betenkning om nasjonal myndighetsavståelse.

Av de mange ting i historia som er egnet til å imponere, er den visdom konstruktørene av Grunnloven vår utviste på mange områder. Ett av de områdene hvor dette kommer til syne, er bevisstheta om risikoen for «spontane og lite overveide» politiske vegvalg med store konsekvenser. Man bygde derfor inn differensierte «treghetsmekanismer» i beslutningsprosedyrene alt etter hvor alvorlige konsekvenser den aktuelle beslutning ville innebære. Såkalt simpelt flertall er den vanlige måten å treffe vedtak på. Men i noen saker kreves andre flertallsbrøker, - 2/3 eller 3/4. I de mest alvorlige saker kreves til og med behandling gjennom «2 hus/ting» eller over 2 valgperioder. I den grad det oppleves behov for å endre disse spillereglene, er det også regler for hvilke prosedyrer som da skal følges.

For ytterligere å forhindre situasjonsbetingete politiske snarveger, knesettes maktfordelingsprinsippet gjennom 3 selvstendige maktinstanser, - den lovgivende og bevilgende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen) og den dømmende makt (Rettsvesenet). I en rettsstat forventes det at rettsvesenets eneste referansegrunnlag er vedtatte lover og regelverk. Det er vår påstand at det kreves betydelig intellektuell akrobatikk for å komme fram til den konklusjon Høyesterett har gjort i denne saka. Politisk infiserte rettsavgjørelser i land vi ikke liker, omtales ofte med minusord av relativ sterk valør.

Vi har i to folkeavstemninger avvist den myndighetsavståelse et EU medlemskap ville bety. Vi lot oss imidlertid lure til å godta en EØS-avtale som ikke var noe annet enn en luguber strategi med medlemskap som mål. Det vi over år har vært vitne til i EU/EØS-spørsmål, er at et flertall i Stortinget, - våre tillitsvalgte, - og uten rettsvesenets innsigelse, har tiltatt seg retten til å definere vesentlighet i avståelse av nasjonal myndighet i en slik grad, at det ser ut til å bli gitt slags sedvanestatus av det samme rettsvesenet.

Det kan skrives lange rekker av områder i hverdagen som reguleres av avstått nasjonal myndighet. Jeg skal her bare nøye meg med å peke på det faktum at norske lover og reguleringer i sin helhet er underlagt lov- og regelverket i EU! (Jfr. NAV-problematikken). Forresten, kan noen peke på et eneste virksomt tiltak for «å redde distriktene» som ikke ville bli stoppet av EU-s 4 friheter? Det samme gjelder også utfordringene innafor f.eks transport og arbeidsliv. Selv elementene i våre myndigheters håndtering av covid19krisa krever EU-godkjenning!

Gjerder er ikke sjelden gjenstand for konflikt. Gjerder som helhet kan være så vesentlige for mange at ei umiddelbar total flytting ikke kan være mulig. En bedragersk måte å redusere opplevelsen av denne vesentligheten på, er over tid å gjøre vurderinga i tilknytning til hver enkelt stolpe. Når man så over ei tid etter ei mindre vesentlighetsvurdering har flyttet alle stolpene, kan det vel ikke være noen stor intellektuell utfordring å erkjenne at gjerdet er flyttet eller borte? Vesentlig eller uvesentlig?

For styret i Vesterålen og Lødingen Nei til EU

Freydis Finnset Jensen, leder

 

Stort bilde i toppen: Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.