Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

Om å flytte gjerder

Refleksjoner etter Høyesteretts betenkning om nasjonal myndighetsavståelse.

Av de mange ting i historia som er egnet til å imponere, er den visdom konstruktørene av Grunnloven vår utviste på mange områder. Ett av de områdene hvor dette kommer til syne, er bevisstheta om risikoen for «spontane og lite overveide» politiske vegvalg med store konsekvenser. Man bygde derfor inn differensierte «treghetsmekanismer» i beslutningsprosedyrene alt etter hvor alvorlige konsekvenser den aktuelle beslutning ville innebære. Såkalt simpelt flertall er den vanlige måten å treffe vedtak på. Men i noen saker kreves andre flertallsbrøker, - 2/3 eller 3/4. I de mest alvorlige saker kreves til og med behandling gjennom «2 hus/ting» eller over 2 valgperioder. I den grad det oppleves behov for å endre disse spillereglene, er det også regler for hvilke prosedyrer som da skal følges.

For ytterligere å forhindre situasjonsbetingete politiske snarveger, knesettes maktfordelingsprinsippet gjennom 3 selvstendige maktinstanser, - den lovgivende og bevilgende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen) og den dømmende makt (Rettsvesenet). I en rettsstat forventes det at rettsvesenets eneste referansegrunnlag er vedtatte lover og regelverk. Det er vår påstand at det kreves betydelig intellektuell akrobatikk for å komme fram til den konklusjon Høyesterett har gjort i denne saka. Politisk infiserte rettsavgjørelser i land vi ikke liker, omtales ofte med minusord av relativ sterk valør.

Vi har i to folkeavstemninger avvist den myndighetsavståelse et EU medlemskap ville bety. Vi lot oss imidlertid lure til å godta en EØS-avtale som ikke var noe annet enn en luguber strategi med medlemskap som mål. Det vi over år har vært vitne til i EU/EØS-spørsmål, er at et flertall i Stortinget, - våre tillitsvalgte, - og uten rettsvesenets innsigelse, har tiltatt seg retten til å definere vesentlighet i avståelse av nasjonal myndighet i en slik grad, at det ser ut til å bli gitt slags sedvanestatus av det samme rettsvesenet.

Det kan skrives lange rekker av områder i hverdagen som reguleres av avstått nasjonal myndighet. Jeg skal her bare nøye meg med å peke på det faktum at norske lover og reguleringer i sin helhet er underlagt lov- og regelverket i EU! (Jfr. NAV-problematikken). Forresten, kan noen peke på et eneste virksomt tiltak for «å redde distriktene» som ikke ville bli stoppet av EU-s 4 friheter? Det samme gjelder også utfordringene innafor f.eks transport og arbeidsliv. Selv elementene i våre myndigheters håndtering av covid19krisa krever EU-godkjenning!

Gjerder er ikke sjelden gjenstand for konflikt. Gjerder som helhet kan være så vesentlige for mange at ei umiddelbar total flytting ikke kan være mulig. En bedragersk måte å redusere opplevelsen av denne vesentligheten på, er over tid å gjøre vurderinga i tilknytning til hver enkelt stolpe. Når man så over ei tid etter ei mindre vesentlighetsvurdering har flyttet alle stolpene, kan det vel ikke være noen stor intellektuell utfordring å erkjenne at gjerdet er flyttet eller borte? Vesentlig eller uvesentlig?

For styret i Vesterålen og Lødingen Nei til EU

Freydis Finnset Jensen, leder

 

Stort bilde i toppen: Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.