Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

Retten skal avgjera: braut Stortinget Grunnloven med ACER-vedtaket? 

Nei til EU fekk Høgsteretts støtte for at Stortingets vedtak om å legga Norge under ACER kan prøvast for retten. Det betyr at realitetsbehandlinga av stortingsvedtaket vil begynna i Oslo tingrett ein gong seinare i år.

Høgsteretts fleirtal avviste regjeringsadvokatens påstand om at Nei til EU ikkje hadde høve til å føra ei slik sak. Høgsterett la særleg vekt på at det har stor samfunnsmessig interese å få avklart når Grunnlovens § 115 må anvendast, og når ein kan nøya seg med å følgja § 26 andre ledd.  

Det er ingen usemje om at Stortingets vedtak innebar å avgi myndighet til eit overnasjonalt organ. Regjeringsadvokaten hevda at overføringa skjedde på eit «lite inngripande» område, og at ein derfor ikkje treng oppfylla dei strenge krava i Grl. § 115. Høgsterett viser til at det ikkje er avklara når ein kan overføra myndighet utan å følgja krava i Grl. § 115. Dette er «konsitusjonelle spørsmål av stor betydning,» står det i Høgsteretts fleirtalsinnstilling. «Myndighetsoverføring til internasjonale organer, ikke minst i sammenheng med EØS-samarbeidet, er et aktuelt og tilbakevendende spørsmål,» skriv dei òg. «En dom som bidrar til å avklare gernsen mellom Grunnovens § 26 andre ledd og § 115, vil være retningsgivende for fremtidige saker.» 

Høgsterett siterer også dommen frå klimasøksmålet, då Høgsterett slo fast  at «domstolane skal kunne setja grenser også for eit politisk fleirtal når det er tale om å verne grunnlovsfesta verdiar». Grunlovens § 115 er meint som eit vern for mindretalet: overføring av nasjonal suverenitet skal bare skje ved nærmare presisert kvalifisert fleirtal. Då kan det ikkje vera opp til eit tilfeldig fleirtal i Stortinget å setta dette grunnlovsvernet til side på vilkårleg grunnlag, eventuelt med eit fleirtal på éin stemme. «Hvis domstolene aldri kunne kontrollere dette, ville det være opp til et alminnelig flertall i Stortinget å avgjøre om det er nødvendig med tilslutning fra et kvalifisert flertall,» står det i dommen. 

Samtidig presiserer dommen at dersom Nei til EU vinn fram i rettssakene som vil komma, inneber det at stortingsvedtaket var grunnlovsstridig, men kva praktiske konsekvensar det må få, må Stortinget sjølv vurdera. «Hvilke virkninger dette skal ha, må Stortinget og regjeringen selv ta stilling til,» slår Høgsteretts fleirtal fast. Det kan i så fall skje tidlegast neste år, i alle fall etter valet i haust. Det gjer haustens stortingsval endå viktigare. 

Høgsterett vedtok òg at Nei til EU får dekt sakskostnader på nær 2 millionar. Det kjem godt med når realitetsbehandlinga av saka startar i Oslo tingrett. Me må då rekna med at saka vil gå gjennom heile rettssystemet på nytt, og til slutt enda med realitetsavgjerd i Høgsterett, kanskje ein gong i 2022. Det blir ikkje billeg, men denne saka aktar me å vinna fram med. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

All løpende energitilpasning til EU og ACER må opphøre!

10. mars 2021

Etter Høyesteretts klarsignal for ACER-søksmålet, mener Nei til EU at all videre energitilpasning til EUs regelverk må legges på is inntil videre.

Informasjon til medlemmer i Vest-Agder Nei til EU

02. mars 2021

Kjære medlemmer i Vest-Agder Nei til EU! 

Stor seier for Nei til EU i Høyesterett – nå skal ACER-søksmålet opp for domstolene  

01. mars 2021

Nei til EU er meget fornøyd med at ACER-søksmålet nå skal prøves for rettsapparatet i full bredde.  

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Ble det billigere strøm i kulda med EUs energiunion og ACER?

02. feb. 2021

Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.